12. plass: Sheffield United
July 17, 201810. plass: Norwich City
July 19, 2018Klubbinfo
Lagnavn: Aston Villa Football Club
Kallenavn: Villans
Stiftet: 1874
Hjemmebane: Villa Park (42,660)
Eier: Tony Xia
Manager: Steve Bruce
Tabellplassering i fjor: 4. plass
Tabelltips forrige sesong: 6. plass
Årets spiller forrige sesong: Albert Adomah (Spillernes valg) & James Chester (Supporternes valg)
Vurdert av: Eirik Aase
Play-off finalen i Championship er kanskje verdens mest verdifulle finale med tanke på hva som ligger i potten. Vinneren stikker av med to milliarder kroner i sikret inntekter de neste årene, mens taperen bare står igjen med billettinntektene fra kampen på Wembley. Forskjellen mellom seier og tap i finalen er alltid stor, men for Aston Villa viste den seg å være enorm dette året.
Denne sommeren har nemlig vært et eneste stort kaos for alle som følger Villa tett. Ordtaket “Etter den søte kløe, kommer den sure svie” kunne ikke passet bedre. Da Tony Xia kom til makten på Villa Park for to år siden ble det brukt mye penger på å sikre seg en sterk nok tropp til å gjøre en rask retur til Premier League. Ikke bare ble det betalt ut store summer for å kjøpe spillere, men lønnsnivået ble holdt på et mye høyere nivå enn hva som var vanlig i Championship.
Til tross for pengebruken ble sesongen 2015/16 en skikkelig nedtur, mens forrige sesong røk Villa i siste hinder. Status etter forrige sesong er at klubben taper mer enn 50 millioner kroner hver måned, har et alt for høyt lønnsbudsjett, har Financial Fair Play-reglene hengende over seg og har hatt problemer med å betale regningene sine grunnet penger som sluttet å komme fra Kina.
Dette har ført til at Villa på kort tid har gått fra å være én kamp unna Premier League, til å nå måtte bruke sommeren på å leve i usikkerhet vedrørende hva fremtiden vil bringe, samtidig som nøkkelpersoner i ledelsen har forlatt klubben. Tidlig på sommeren ble det ikke lagt skjul på at flere nøkkelspillere ville måtte forlate klubben på billig salg mot slutten av vinduet, men nye investorer har heldigvis kommet inn og reddet Villa fra en fryktelig avslutning på sommerens overgangsvindu.
Med så mye utenomsportslig trøbbel i klubben kan man trygt si at Aston Villa sannsynligvis går inn i den nye sesongen med mye negativitet og usikkerhet som fort kan smitte over på spillerne. Samtidig må man ikke glemme at Villa fortsatt kommer til å starte sesongen med en forholdsvis sterk tropp, samt en dyktig manager. Likevel er det ikke vanskelig å forstå Villa-supporterne dersom de ikke klarer være optimistiske når sesongen sparkes i gang i starten av august.
Trener
Nede ved sidelinjen har Aston Villa en mann som mange har delte meninger om. Steve Bruce har lang fartstid i engelsk fotball, både som spiller og som manager. Selv om han hadde nærmere 350 kamper totalt for Gillingham og Norwich City, er det nok først og fremst hans tid i Manchester United han huskes best for. Bruce fikk over 300 ligakamper for de røde djevlene, og var en viktig spiller i starten av det som skulle vise seg å bli en fantastisk tid under Sir Alex Ferguson. I sin tid på Old Trafford var han med på å vinne Premier League tre ganger, FA Cupen to ganger og Cupvinnercupen én gang. Det var gode opplevelser og erfaringer han kunne ta med seg videre, selv om det ikke ble for mye å juble over hos Birmingham City og Sheffield United før han la opp.
Bruce startet sin managerkarriere i Sheffield United allerede før han la opp som spiller. I sin første sesong ledet han The Blades til en 9. plass på nest øverste nivå. Etter sesongen forlot han klubben til fordel for Huddersfield Town. Etter en flott start med The Terriers, gikk det etter hvert bare nedover. De var med i toppen av tabellen på nest øverste nivå i første halvdel av hans debutsesong, men en dårlig avslutning på sesongen førte til at de gikk glipp av play-off. Etter en dårlig start på den påfølgende sesongen ble han sparket fra klubben.
Deretter fulgte et par korte opphold hos Crystal Palace og Wigan Athletic, før Bruce fikk sitt gjennombrudd som manager med Birmingham City. Han ledet blåtrøyene fra 2001 til 2007, og på den tiden rykket han opp til Premier League to ganger, samtidig som det ble ett nedrykk. Etter mye frem og tilbake valgte Bruce å forlate klubben til fordel for Wigan Athletic igjen etter at han hadde rykket opp til Premier League med Birmingham våren 2007. Der unngikk han nedrykk i sin første sesong, før han sikret en 11. plass i den påfølgende sesongen. Nok en gang valgte Bruce å flytte på seg, og denne gangen var det Sunderland som ble hans neste stoppested.
Etter to sesonger hvor Sunderland havnet midt på tabellen, ble Bruce sparket noen måneder inn i sesongen 2011/12. Han gikk da arbeidsledig i over et halvt år før Hull City kom på banen. Tigrene ansatte Bruce sommeren 2012, og den avgjørelsen viste seg å være gull verdt. I sin første sesong på KC Stadium ledet han Hull til et fantastisk opprykk til Premier League, og i løpet av sesongen viste han taktiske sider ved seg selv som i hvert fall ikke jeg visste at han hadde. I Premier League unngikk de nedrykk på første forsøk, samtidig som de klarte komme seg helt til finalen i FA Cupen. Der ble det tap mot Arsenal, men opplevelsen var likevel stor. I den påfølgende sesongen fikk Hull prøve seg i Europa som en følge av FA Cup-finalen, men både eventyret i Europa og sesongen ble en stor nedtur.
Hull rykket ned til Championship, men fikk Bruce med seg ned. I løpet av sommeren 2015 ulmet det lenge vedrørende Bruces fremtid i klubben, ettersom han visstnok var kritisk til klubbens manglende pengebruk. Han ble likevel værende og ledet Hull opp til Premier League igjen på første forsøk via play-off. I forkant av Premier League-returen for to år siden fortsatte ryktene om Bruce frustrasjon rundt klubbens pengebruk, og denne gangen endte han opp med å forlate Hull. Etter noen måneder som arbeidsledig ble han hentet til Villa Park i oktober høsten 2016.
Ut sesongen 2016/17 hadde Aston Villa både en skikkelig elendig periode og en meget bra periode under Bruces ledelse. Til slutt endte det med en 13. plass på tabellen for Villa, men forrige sesong siktet de mye høyere. Bruce fikk hentet inn John Terry for å bidra med ekstra rutine og kvalitet bakover på banen, og det så ut til å fungere bra. Villa fikk en tung start med ett poeng på de tre første kampene, men etterpå tok det fyr. Birmingham-klubben hang med i toppen hele sesongen og endte til slutt på play-off. Der ble det dessverre tap i finalen mot Fulham, men Bruce får denne sesongen et nytt forsøk til å sikre seg sitt femte opprykk fra Championship.
Spillestil
Steve Bruce har tidligere fått en del kritikk for å være meget defensiv og direkte i spillestilen. Slik var det ikke med Aston Villa forrige sesong. Da fant de nemlig en fornuftig og smart mellomting mellom det å dominere kamper og det å la motstanderen få styre spillet. Man valgte å være litt mer defensive ved enkelte anledninger, og man var heller ikke så opptatt av at man måtte ha ballen mest. Dette førte til at Villa ofte hadde lavere ballbesittelse enn sin motstander forrige sesong.
Fremover på banen var de ofte opptatt av å straffe motstanderen med raske overganger. Både på overganger og i etablert spill var det trioen bak spissen som spilte hovedrollene. Spesielt Albert Adomah, Jack Grealish og Robert Snodgrass skal ha æren for mye av det Villa fikk til foran mål. Adomah og Snodgrass stod for farlige innlegg og avslutninger, mens Grealish både serverte medspillere og skaffet Villa en haug med farlige frispark.
Dødballer er et viktig ord man er nødt til å trekke frem i forbindelse med Villas spillestil. Av Villas 48 mål i ligaen forrige sesong kom 17 av målene på hjørnespark, mens seks kom på straffespark. Jeg ser ikke bort fra at Villa kommer til å være sterke på dødballer denne sesongen også.
Keeperplass
Forrige sesong hadde Aston Villa det jeg syntes var den målvakten som leverte best spill i Championship. Dessverre for Villa var Sam Johnstone bare på lån fra Manchester United, og har nå blitt solgt til West Bromwich Albion. Det gjør at man i skrivende stund har en aldri så liten kamp om plassen mellom stengene, samtidig som det ikke er utenkelig at det kommer inn en ny spiller i denne posisjonen. Hvis det ikke kommer inn en ny mann blir jeg overrasket dersom det ikke er Jed Steer som vokter buret for Villa ved sesongstart. 25-åringen ble hentet fra Norwich City tilbake i 2013, men i Villa-drakten har han knapt fått lukte på gresset. For tre sesonger siden viste han gode takter i buret for Huddersfield Town på dette nivået, og kan derfor vise seg å være en brukbar keeper i Championship denne sesongen.
Bak Steer finner vi Mark Bunn. Han har en del spilletid for både Norwich City og Sheffield United i både Premier League og Championship på CVen, men har i store deler av sin karriere vært fornøyd med å være backup i de klubbene han har vært i. Han har et herlig engasjement på banen, men er i mine øyne rett og slett ikke god nok på dette nivået. 20 år gamle Matija Sarkic er også med i konkurransen, men det ville vært veldig overraskende dersom han endte opp med mye spilletid denne sesongen.
Forsvaret
Med John Terry borte blir det ekstra press på James Chester denne sesongen. Chester var med Wales til semifinale i europamesterskapet for to år siden, og har fortsatt det gode spillet i de påfølgende sesongene. Han ble hentet fra West Bromwich Albion etter det nevnte europamesterskapet, og har de siste årene vist at han holder høyt Championship-nivå. Forrige sesong stakk Terry av med det meste av hyllesten, men i mine øyne klarte Chester seg bedre enn den rutinerte Chelsea-legenden. Tommy Elphick ble hentet til klubben da de rykket ned fra Premier League, men har ikke fått det til på Villa Park. Forrige sesong var han på lån hos Reading, men nå ser det ut som om han kan få en ny mulighet til å overbevise Steve Bruce.
Backer er det i hvert fall nok av på Villa Park. Ahmed Elmohamady har brukbare defensive egenskaper, samtidig som han er kjapp og har en god innleggsfot. Dersom de skal bruke vingbacker, vil nok egypteren ha en fordel på høyresiden. I sommer var Elmohamady med Egypt til VM i Russland, men der fikk han ikke spilletid. James Bree er også en mann som kan få spilletid på høyresiden. 20 år gamle Bree er dyktig både defensivt og offensivt, og har en herlig oppofrende spillestil som gjør han lett å like. Dessverre har han sjeldent fått lov til å vise det i Villa-drakten, og forrige sesong fikk han bare fire kamper fra start.
Alan Hutton er best kjent som høyreback, men viste forrige sesong at han kan klare se minst like bra på venstrebacken. For meg var Hutton en av de største positive overraskelsene på dette Villa-laget, og man kan trygt si at han fortjente den nye kontrakten som han skrev under på tidligere i sommer. Med Hutton på venstrebacken har Neil Taylor fått tøff konkurranse om plassen på laget. Den tidligere Swansea-spilleren har mye erfaring fra Premier League, samtidig som han er en viktig mann på det walisiske landslaget. Taylor ble hentet i januar i fjor og leverte en god vårsesong da han kom til klubben. Forrige sesong følte jeg derimot at han tok et steg tilbake i prestasjonene. Ritchie De Laet er tydeligvis ikke en spiller Steve Bruce har sansen for. Han er allsidig bakover på banen og kunne sikkert kommet med gode bidrag i vår, men ble sendt ut på lån til Royal Antwerpen. Kanskje får han flere muligheter denne sesongen.
Midtbanen
Connor Hourihane var i mine øyne den spilleren som presterte best i Championship i høsten 2016, men prestasjonene ble litt svakere da han gikk fra Barnsley til Villa i januar i fjor. Derfor var det gledelig å se han levere bedre takter forrige sesong i Villa-drakten. Hourihane har en utrolig dødballsfot. Han kan strø de mest delikate innlegg, samtidig som han vet hvor målet står på frispark. Den irske landslagsspilleren var involvert i nesten alt som skjedde fremover på banen for Barnsley og endte opp med syv mål og 14 målgivende pasninger i sin debutsesong i Championship. Forrige sesong fikk også Villa-supporterne se hvor målfarlig han kan være, ettersom han endte opp med elleve scoringer fra midtbaneposisjon.
I fjor sommer ønsket Steve Bruce å få inn litt nødvendig rutine. Glenn Whelan var en av spillerne som ble hentet inn i den anledning. Han var med Stoke opp fra Championship tilbake i 2008 og var etterpå med på klubbens eventyr på øverste nivå. I Villa-drakten har han prestert akkurat som forventet. Han gjør egentlig lite ut av seg, men det er samtidig sjeldent han presterer dårlig. I sesongen 2016/17 var Mile Jedinak i en egen klasse for Villa. Måten han leser spillet på, jobber utrettelig og smeller til i duellene, er rett og slett en fryd å se på. Han spiller med en herlig ro som smitter over på hans medspillere, og er ikke overraskende populær blant fansen. Forrige sesong var han derimot ikke på samme nivå, men det skyldtes blant annet at han ble satt litt bak i forsvar. Jedinak er farlig på offensive dødballer og kald på straffespark. Sistnevnte fikk man se under VM i Russland i sommer da han spilte for Australia.
Henri Lansbury er en spiller som jeg har likt god i flere sesonger, og da spesielt under hans tid i Nottingham Forest. Den eneste svakheten med Lansbury er hans mange skadeproblemer, og det har ødelagt en del i Villa-drakten også. Med sin aggressive spillestil er han en håndfull å bryne seg på, samtidig som han innehar noen meget habile offensive kvaliteter. Han har en herlig skuddfot og bra driv med ballen. Dessverre virker det som om han skader seg hver gang han ser ut til å komme i gang for sin nåværende arbeidsgiver. Gary Gardner har nå blitt 26 år gammel, og det ser ikke ut som om han noen gang kommer til å bli en viktig brikke på Aston Villa. Forrige sesong var han på lån hos Barnsley, men det endte dessverre med nedrykk. Jordan Lyden og Callum O`Hare har nok planer om å klare det Gardner ikke har klart så bra, nemlig å etablere seg som en viktig Villa-spiller.
Juvelen Jack Grealish fikk ikke spilt så mye mer enn halve sesongen for Aston Villa forrige sesong, men når han spilte leverte han absolutt varene. Grealish løftet spillet sitt til nye høyder og rev i stykker flere motstandere utover våren. Det hele toppet seg i play-off finalen da det i lange perioder ble seende ut som en kamp mellom Fulham og Jack Grealish, istedenfor Fulham og Aston Villa. Grealish har virkelig funnet seg tilrette sentralt på midtbanen under Steve Bruce, men det fremstår som mest sannsynlig at han forlater klubben til fordel for Premier League i sommer. Birkir Bjarnason kan brukes sentralt på midtbanen, men er såpass allsidig at han kan spille overalt fremover på Villas midtbane. Den islandske landslagsspilleren som har vokst opp på Figgjo utenfor Sandnes, har etablert seg som en spiller som holder bra internasjonalt nivå.
Robert Snodgrass gjorde sine saker bra på vingen forrige sesong, men har nå returnert til West Ham United. En annen ving som overbeviste var Albert Adomah. Den 30 år gamle vingen har tidligere vært veldig ujevn i prestasjonene, men forrige sesong leverte han det som i mine øyne har vært hans beste sesong i engelsk fotball. Med sin hurtighet og direkte spillestil ga han problemer for mange motstandere, og totalt endte han opp med hele 14 mål og fem målgivende pasninger. Andre Green så ut som om han kunne være på vei til å få sitt skikkelige gjennombrudd i Villa-drakten i fjor høst, men skader ødela dessverre omtrent hele sesongen. Green innehar gode tekniske ferdigheter, er driblesterk og direkte i sin spillestil. Han er en fryd å se på når han spiller, og er en spiller jeg er overbevist om kan nå langt. Derfor håper jeg han holder seg frisk denne sesongen og får mye spilletid for Birmingham-klubben.
Angrepet
På topp så det lenge ut som om klubben ville bli nødt til å selge spissjuvelen Jonathan Kodjia, men nye investorer ser ut til å i hvert fall sikre klubben fra å la Kodjia gå billig. Den ivorianske spissen har nå etablert seg som en av de aller beste spissene i afrikansk fotball, og det virker utenkelig at ikke den ivorianske måltyven skal ta turen til Premier League etter hvert. Med sin hurtighet er han en håndfull for de fleste forsvarsspillere, og i sin debutsesong på Villa Park scoret han 19 mål. Forrige sesong ble dessverre ødelagt av skader, og man kan jo tenke seg hvordan det kunne gått med Villa forrige sesong dersom de hadde hatt en skadefri Kodjia hele sesongen.
For uten om Kodjia har Villa én av mine favorittspisser i Scott Hogan. Den tidligere Brentford-spissen passet perfekt inn i Brentfords måte å spille fotball på, og fikk dermed en mye lettere jobb på Griffin Park enn det han har fått i Villa-drakten. Hogan viste likevel glimtvis forrige sesong hvorfor han ble hentet for en meget respektabel sum i januar i fjor, men har foreløpig ikke levd opp til forventningene. Klarer man mate Hogan med baller i bakrom er det ikke mange i denne ligaen som er bedre. Keinan Davis er bare 20 år gammel, men det virket ikke slik da han fikk en del spilletid i fjor høst. Med sin store kropp var han et skikkelig uromoment på topp, og samtidig syntes jeg han var flink til å involvere sine medspillere i angrepsspillet. Med tøff konkurranse på topp er det ikke enkelt for Davis å få spilletid, men han viste forrige sesong at han har noe spesielt over seg.
Ross McCormack er fortsatt på vei bort fra klubben, mens unggutten Rushian Hepburn-Murphy sannsynligvis har store planer om å få mest mulig spilletid denne sesongen.
Overgangsoversikt:
Inn:
Ut:
Pierluigi Gollini (Atalanta), Jordan Amavi (Marseille), John Terry, Gabriel Agbonlahor (Frigitt),
Treningskamper:
14. juli: Telford United – Aston Villa 0-3 (Kodjia x2, Hourihane)
14. juli: Kidderminster Harriers – Aston Villa 1-1 (Knibbs)
17. juli: Walsall – Aston Villa 1-4 (Hourihane x3, Whelan)
21. juli: Burton Albion – Aston Villa 0-4 (Kodjia, De Laet, Gardner, Adomah)
25. juli: Aston Villa – West Ham United 1-3 (Green)
28. juli: Dynamo Dresden – Aston Villa 2-1 (Green x2)
Styrker/Svakheter
Pluss:
+ Svekket fra forrige sesong, men innehar fortsatt en tropp som bør kunne være med helt i toppen av tabellen.
+ I Jonathan Kodjia og Scott Hogan har man to spisser som begge er potensielle toppscorere i Championship.
+ Har kanskje den sterkeste sentrale midtbanen i Championship.
Minus:
– Hangover? Det er ikke uvanlig at klubber som ryker i play-off finalen ender opp med å få en tung sesong etterpå.
– Det økonomiske rotet i klubben har fått en løsning, men er samtidig ikke helt borte. Hvor mye vil dette ha påvirket forberedelsene denne sesongen? Hvor mye vil det påvirke i tiden fremover?
– Keeperplassen. Skal man være med helt i toppen må man få inn en bedre keeper.
Vurdering:
Hvordan i alle dager skal det gå med Aston Villa denne sesongen? For noen uker siden fryktet jeg det verste da ryktene svirret rundt Villa Park om klubbens økonomiske situasjon. Det så ut til å gå mot lagersalg mot slutten av vinduet, og da tror jeg det hele kunne endt med totalt mageplask denne sesongen.
Heldigvis for Villa kom det inn nye investorer som kan hindre Villa fra å selge sine beste spillere dette vinduet, men jeg tror likevel ikke det er nok til at denne sesongen skal ende bra for Birmingham-klubben. Selv om de har en tropp som på papiret bør være god nok til å henge med i toppen, tror jeg ikke vi skal undervurdere det faktum at de gikk på en stor mental smell da de tapte play-off finalen i vår.
Etter finaletapet har laget blitt svekket, samtidig som de har beholdt Steve Bruce som manager. Bruce er absolutt en dyktig manager på dette nivået, noe hans CV sier alt om. Likevel føler jeg Villa hadde hatt et behov for skifte på managersiden i forkant av denne sesongen. På den måten kunne man fått en ny start, samtidig som jeg ikke har latt meg overbevise av den jobben Bruce har gjort så langt på Villa Park.
Villa kan fort motbevise dette tipset og gjøre en meget bra sesong, men basert på min magefølelse og de grunnene jeg har nevnt i denne artikkelen, blir jeg nødt til å plassere de midt på tabellen i årets tabelltips.
Tabelltips: 11. plass