Uerfaren hovedtrener og stjernespilleren solgt. To av grunnen til at jeg ikke tror på noen jubelsesong for Leeds United.

Klubbinfo
Lagnavn: Leeds United Association Football Club
Kallenavn: The Whites/United/The Peacocks
Stiftet: 1919
Hjemmebane: Elland Road (37,890)
Eier: Massimo Cellino
Tabellplassering i fjor: 15.plass
Tabelltips forrige sesong: 11.plass
Årets spiller forrige sesong: Ross McCormack

Vurdert av: Eirik Aase

Hvor hadde Leeds United endt på tabellen forrige sesong, dersom de ikke hadde hatt Ross McCormack på laget? Det er et spørsmål som de fleste Leeds-supportere ikke liker å tenke på. Denne sesongen blir det nemlig en realitet, til tross for at klubbens forholdsvis nye eier, Massimo Cellino, ikke hadde planer om å selge sin spissjuvel. Han viste til at han avslo gigantiske bud på stjernespillere da han var eier hos Cagliari, og at han akter å gjøre det samme i Leeds United. Han hadde derimot ikke så mye valg da Fulham bladde opp rundt £11m for McCormacks tjenester, samtidig som McCormack ikke la skjul på at han ville forlate klubben. Forrige sesong spilte McCormack hovedrollen for et Leeds-lag som dessverre ikke hadde alt for mye å juble for. På tampen av sesongen 2012/13 ble tidligere Reading-sjef Brian McDermott ansatt som ny manager, og med tanke på at han rykket opp til Premier League forrige gang han var i Championship, var spenningen stor blant Leeds-fansen foran hans debutsesong på Elland Road. Gjennom sommeren hentet McDermott blant annet inn fyrtårnet Matt Smith, midtbanespilleren Luke Murphy og en gammel kjenning i Noel Hunt. Spesielt Murphy var det rettet store forventninger til, med tanke på hans fantastiske spill i League One med Crewe Alexandra. Resultatene i sesongoppkjøringen var ikke veldig imponerende, men man skal selvsagt ikke legge mye vekt på treningskamper hvor ingenting står på spill. Da sesongen etterhvert startet, gjorde The Peacocks det ganske bra. I første serierunde sørget nyervervelsen Murphy for tre poeng hjemme mot Brighton & Hove Albion, etter at han scoret seiersmålet på overtid. I de to neste kampene spilte de uavgjort mot Leicester City og Sheffield Wednesday, før Ipswich Town ble slått 2-1 i en TV-sendt kamp på Portman Road. Sesongens første ligatap kom hjemme mot Queens Park Rangers i slutten av august, og i september/oktober ble det flere tap enn seire. På grunn av den gode starten på sesongen var de ikke langt bak kvalifiseringsplassene i det man gikk inn i november, og da fant hvittrøyene formen igjen. Fra 2.november til 26.desember spilte de ni kamper i ligaen, og bare en av de endte med tap. Fem av disse ni kampene endte med seier, og plutselig kunne Leeds feire jul på kvalifiseringsplass. Dessverre for Leeds-fansen gikk det bare en vei etter at rakettene ble sendt opp for å feire det nye året, og i løpet av våren 2014 har det meste handlet om det som skjedde utenfor banen.

Etter to strake tap like før og etter nyttårsaften, ble det exit fra FA Cupen mot lille Rochdale i tredje runde. Resten av januar ble en skikkelig nedtur, og de vant ikke en eneste kamp den måneden. I midten av måneden ble Rudy Austin erstattet som kaptein av Ross McCormack, etter at Leeds ble knust hele 6-0 av lokalrival Sheffield Wednesday. Den elendige starten på det nye året toppet seg på selveste deadline day. Mange hadde satt seg ned for å følge panikkhandelen live, men de færreste hadde nok foresett det som skulle skje med Leeds den kvelden. Plutselig kom meldingene om at Brian McDermott hadde blitt sparket, og dagen etterpå ledet Nigel Gibbs laget da Leeds knuste lokalrival Huddersfield Town hele 5-1 hjemme på Elland Road. Senere på kvelden kom meldingene om at McDermott visstnok ikke var sparket likevel, og kom til å fortsette som Leeds-sjef. Absurd er nok det mest passende ordet for det som skjedde den helgen. Resten av våren kjempet klubbens nye eier, Massimo Cellino, med Football League om å få lov til å overta eierskapet i klubben. Samtidig falt Leeds på tabellen etter elendig form i serien. Fra 11.februar til 8.april vant de bare en av tolv kamper, og hele ni av disse kampene endte med nederlag. Yorkshire-klubben var da helt nede på en 16.plass på tabellen, og nedrykk virket mer sannsynlig enn opprykk. Heldigvis avsluttet de sesongen på fin måte med tre seire og bare ett tap på de fem siste kampene, og det ble til slutt en 15.plass på tabellen. Etter sesongslutt forlot Brian McDermott jobben som manager, og Cellino brukte nesten tre uker på å finne hans erstatter. Etter mye rykter og flere intervjuer endte den eksentriske eieren opp med den forholdsvis ukjente treneren David Hockaday. Det skal bli svært interessant å se hva han kan få til med denne klubben som de fleste mener hører hjemme på øverste nivå i England.

Keeper:
Det er store endringer på keeperplassen til Leeds denne sesongen. Paddy Kenny ble skjøvet ut i kulden i midten av februar, etter å ha spilt de tretti første ligakampene i forrige sesong. Resten av sesongen fikk han ingen spilletid og det var stor usikkerhet rundt om han faktisk var skadet, eller om at han rett og slett var vraket. Til slutt ble hans agentselskap nødt til å gå ut offentlig for å bekrefte at Kenny var frisk nok til å spille. Etter sesongslutt kom ryktene om at han ville bli solgt på grunn av sin fødselsdato. Han er født på selveste 17.mai, og nettopp tallet 17 er det som skaper problemer for Kenny. Klubbens eier, Massimo Cellino, mener nemlig at det tallet bringer ulykke, ettersom hans tidligere klubb Cagliari nesten ikke vant en eneste kamp som ble spilt på den 17 dagen i måneden. Med Kenny på vei bort fra klubben, har Leeds blitt nødt til å hente inn nye målvakter denne sommeren. Først kom den 33 år gamle Stuart Taylor gratis til Elland Road, etter at hans kontrakt med Reading gikk ut denne sommeren. Taylor kan gjerne sees på som den evige reserven, for det er ikke ofte han har fått lov til å være førstevalg mellom stengene. Han har bare startet 67 kamper i sin 17 år lange karriere på seniornivå, noe som tilsier rundt fire kamper i snitt per sesong. Man skulle kanskje trodd at Taylor liker seg på den behagelige benken på sidelinjen, men da han ble hentet i sommer, ga han klar beskjed om at han hadde planer om å kjempe om plassen som førstekeeper på Elland Road. Taylor har vært med på å vinne Premier League med både Manchester City og Arsenal, men det skal sies at han ikke fikk en eneste ligakamp for Manchester City. Han spilte en mye viktigere rolle da han ble ligamester med Arsenal i sesongen 2001/02. På den tiden måtte man ha spilt ti kamper for å kvalifisere til en vinnermedalje, men Taylor hadde bare ni kamper før siste serierunde. Det førte til at Arsene Wenger valgte å bytte inn Taylor med noen få minutter igjen å spille av sesongens siste kamp, slik at han også skulle få lov til å få en medalje rundt halsen.

Selv om Taylor har planer om å kjempe til seg rollen som førstekeeper, blir nok det veldig vanskelig så lenge klubben nå har hentet inn Marco Silvestri. Den 23 år gamle italienske målvakten kommer fra Chievo Verona, og i vår var han på lån i Cagliari. Der fikk han fire kamper fra start, der debuten kom i en cupkamp som de tapte 2-0 mot Fiorentina. På tampen av sesongen fikk han sin ligadebut i en 1-0 seier over Parma, før han ble utvist i neste serierunde mot Napoli. I siste serierunde startet han mot selveste Juventus, men det ble ingen god opplevelse. De tapte kampen 3-0 og Silvestri scoret selvmål da et frispark fra Andrea Pirlo gikk i treverket og i ryggen til Silvestri før ballen spratt i mål. De to sesongene i forveien tilbrakte han på lån hos Reggiana og Padova, og der gjorde han sine saker bra. Etter bare noen dager på treningsleir i Italia med Leeds, skal han ha imponerte både trenere, spillere og supportere. Store deler av Cagliari-fansen syntes han gjorde et bra inntrykk i de kampene han fikk spilletid i vår, og var skuffet over at klubben fra Sardinia ikke hentet han permanent etter sesongslutt. Med sine 1,91 meter har han i hvert fall høyden til å lykkes som målvakt, og man skal ikke se bort fra at Silvestri kan imponere stort i Championship denne sesongen. I tillegg til Silvestri og Taylor har Leeds den 21-år gamle målvakten Alex Cairns i bakhånd. Han har fått en kamp for Leeds, men bortsett fra det har han fått sitte litt på benken. I sesongen 2012/13 var han på lån i Stalybridge Celtic, og der ble han kåret til året spiller av klubben, spillerne og supporterne. Du kan trygt si at det var et vellykket låneopphold. Med bare Taylor og Silvestri foran han i køen, spørs det om ikke Cairns blir leid ut igjen denne sesongen.

Forsvar:
Sam Byram fikk sitt store gjennombrudd i sesongen 2012/13, og forventningene var derfor enorme foran forrige sesong. Dessverre ødela skader hele sesongoppkjøringen, og store deler av høstsesongen. Frem til slutten av november fikk han bare tre kamper fra start for Leeds, og da sier det seg selv at det fort kan bli problematisk å finne tilbake til formen fra sesongen i forveien. Han fikk rikelig med spilletid utover våren, men en skade holdt han ute i sesongavslutningen. I fjor sommer trodde jeg Byram skulle ta enda et steg opp i løpet av neste tolv månedene, men i stedet for å være nær en overgang til Premier League, blir han nødt til å jobbe knallhardt i sesongoppkjøringen for å finne tilbake til gamle takter før sesongstart. Jeg har tidligere omtalt Byram som Championships egen Gareth Bale, og det kan fort være at Byram får mest spilletid på høyrekanten denne sesongen. Det skyldes signeringen av Sampdoria-backen Gaetano Berardi. Den 25 år gamle høyrebacken er født og oppvokst i den sveitsiske byen Lugano som ligger like ved grensen til Italia. Da han var 16 år gammel ble han hentet til den italienske Serie B-klubben Brescia, og der fikk han sin debut to år senere. Han fikk over hundre ligakamper for Brescia, og var med på å rykke opp til Serie A, samtidig som han var forholdsvis fast på høyrebacken i den påfølgende sesongen på øverste nivå. For to år siden ble han hentet til Sampdoria som da lå i Serie B. Der fikk han nok en gang være med på å rykke opp til Serie A, og til tross for tøff konkurranse på backplass, fikk han en del spilletid i deres comeback på øverste nivå. Forrige sesong var derimot en nedtur for Berardi, som bare fikk fem kamper for laget med kanskje fotballverdenens flotteste drakter. Av de som har sett Berardi i aksjon beskrives han som en stødig back som sjeldent stjeler overskrifter, og som tilfører mest bakover på banen.

Det er knyttet en del usikkerhet rundt hva som kommer til å skje på venstrebacken til Leeds denne sesongen. Stephen Warnock bekledde den posisjonen for det meste forrige sesong, men han skal visstnok ha fått beskjed om at han kan forlate klubben, noe som gjør at de står igjen med Aidan White og Charlie Taylor. Førstnevnte debuterte for klubben allerede som 16-åring, og det gikk ikke lenge før han ble kåret til banens beste i en cupkamp. I sesongen 2011/12 kom hans store gjennombrudd i den hvite trøyen da han leverte flotte kamper på både venstreback og venstreving. Med stor hurtighet og god teknikk ga han store problemer for motstanderen, og det gikk ikke lenge før det kom interesse fra Premier League-klubber. Fansen fryktet at Ken Bates ville selge juvelen, men de kunne puste lettet ut da han skrev under på en ny treårskontrakt sommeren 2012. Dessverre har det bare gått en vei for White siden den gang, og i fjor høst tilbrakte han en del måneder på lån hos Sheffield United. Totalt fikk han bare to kamper fra start for Leeds forrige sesong, men i et intervju tidligere i sommer virket han fast bestemt på å slå tilbake med imponerende spill denne sesongen. Det blir spennende å se hva White kan finne på. I skrivende stund er det unggutten Charlie Taylor som blir hans konkurrent på backen. Han er bare 20 år gammel og har gått gradene i akademiet til Leeds, og mange tror at venstrebacken får sitt store gjennombrudd denne sesongen. Han fikk sin debut for United allerede i sesongen 2011/12, og i forrige sesong imponerte han stort på lån hos Fleetwood Town. Han var fast inventar på Graham Alexanders mannskap, og spilte hele kampen da de rykket opp til League One etter å ha slått Burton Albion på Wembley.

Jason Pearce imponerte stort i midtforsvaret til Leeds forrige sesong, og jeg regner med at han fortsetter det fine spillet denne sesongen. Han gikk bare glipp av én kamp, og scoret to mål. Kampen han gikk glipp av var oppgjøret mot Bolton Wanderers i vår, ettersom han kone skulle føde. Leeds tapte den kampen hele 5-1. Han kom til klubben fra Portsmouth for to år siden, og er en av få gode signeringer som Neil Warnock gjorde da han hentet inn et helt nytt fotballag sommeren 2012. Før han kom til Portsmouth hadde han flere sesonger i AFC Bournemouth. Han var kaptein i begge klubbene, og stakk av med prisen for årets spiller i sine siste sesonger hos både Pompey og The Cherries. Han er dyktig til å lese spillet, og finner som regel ikke på noe tull i de bakre rekker. Tom Lees kom til klubben allerede da han var åtte år gammel, og har siden gått gradene i akademiet til Leeds før han etterhvert fikk sitt gjennombrudd på førstelaget i sesongen 2011/12. Han hadde tilbrakt sesongen i forveien på lån hos Bury, og der gjorde han det svært bra. Noen mente at han var den beste midtstopperen i League Two, til tross for at han knapt hadde fylt 20 år. Nå har han lagt tilbake tre sesonger som førstevalg på stopperplass på Elland Road, og i løpet av disse tre sesongene har han bare gått glipp av fjorten kamper i ligaen. Han ble kåret til årets unge spiller etter sesongen 2011/12, men i de to siste sesongene har han ikke imponert like mye som det man kanskje hadde forventet. Spesielt i forrige sesong hadde man nok forventet litt bedre spill fra den unge stopperen, noe som gjør at flere Leeds-supportere forventer at det vil komme inn en ny stopper som vil ta plassen til Lees i løpet av sommeren. Det spørs om ikke den duellsterke stopperen vil få litt mindre spilletid denne sesongen, enn det han har fått de siste sesongene. Scott Wootton ble hentet til klubben fra Manchester United i fjor sommer, men han ble aldri et førstevalg i forsvarsrekken. Til tross for det fikk han tjue kamper i ligaen i sin debutsesong, hvorav en del av kampene var på høyrebacken. Han er hovedsaklig midtstopper og fikk spille i både ligacup og Champions League for Manchester United. De siste sesongene var han på lån i Championship hos Nottingham Forest og Peterborough United, og har vist at han hører hjemme på dette nivået. Det spørs dog om han klarer få mye spilletid denne sesongen, ettersom han har tøffe konkurrenter i forsvarsrekken på Elland Road. I tillegg til disse tre stopperne har Leeds en spennende unggut på bok i Ross Killock. Han hadde en god sesong på lån i Chester det siste året, og skal nå gjøre et siste forsøk på å slå igjennom på Elland Road. Han har vært godt involvert i sommerens sesongoppkjøring, og kanskje kan han få sin debut på førstelaget i løpet av den kommende sesongen.

Midtbane:
Alex Mowatt
var muligens den største positive overraskelsen i en ellers skuffende sesong for Leeds i fjor. Han kom nærmest fra intet forrige sesong, og har etablert seg som en av de bedre midtbanespillerne i ligaen. Mowatt kom til klubben allerede da han var ni år gammel, og gikk deretter gradene i akademiet til United. I sesongen 2012/13 viste han mye av hva som bodde i han da han var kaptein for U18-laget som vant ligaen. I fjor sommer imponerte han med flotte prestasjoner under sommerens sesongoppkjøring, og etter en flott kamp i ligacupen mot Newcastle i september, fikk han sin ligadebut mot Millwall noen dager senere. Selv om Leeds gjorde det dårlig i den kampen, klarte han kjempe til seg en fast plass på laget. Totalt fikk han 29 kamper for United, og scoret ett mål. Mowatt har en flott pasningsfot, bra overblikk og god teknikk. Han utviser en stor ro når han har ballen i føttene, og har det som trengs for å slå den perfekte pasningen. Med sin gode venstrefot kan han også være en stor trussel på offensive dødballer. Vi kommer nok til å få høre mye om Mowatt i årene som kommer. Det var bare to spillere som fikk flere kamper enn Mowatt sentralt på midtbanen forrige sesong, og det var Luke Murphy og Rodolph Austin. Luke Murphy ble hentet fra Crewe Alexandra i fjor sommer, etter tøff konkurranse fra blant annet Blackburn Rovers. Han kom til klubben for £1m, og så mye penger hadde ikke Leeds brukt på en enkeltovergang siden 2005 da de hentet Richard Cresswell til klubben fra Preston North End. I Crewe Alexandra herjet han med motstanderne i League One, noe som førte til at han fikk en plass på årets lag, samtidig som han kom på 4.plass da managerne i ligaen skulle kåre årets spiller. Debutsesongen på Elland Road startet fantastisk da han ble matchvinner på overtid mot Brighton & Hove Albion i sesongåpningen, men dessverre ble det ikke helt den jubelsesongen man kanskje hadde sett for seg at det kunne bli for Murphy. Det henger nok mye sammen med at laget generelt slet litt, men likevel synes jeg ikke at han hadde noen problem med å takle nivåforskjellen fra League One til Championship. Selv om han tilfører mye bra i det defensive arbeidet på midtbanen, har han imponert meg mest fremover på banen. Vi fikk ikke se mer enn tre scoringer fra Murphy forrige sesong, men jeg er overbevist om at han har potensialet til å score minst ti mål fra midtbanen dersom det blir lagt til rette for det.

For to år siden valgte Leeds å hente Rodolph Austin fra Brann. Sommeren 2008 ønsket Stoke City å hente jamaicaneren til Britannia Stadium, men ettersom han ikke fikk arbeidstillatelse, endte han opp i Bergen. Der tilbrakte han fire år, og fikk på den tiden med seg over hundre kamper for rødtrøyene. Med sin utrolige arbeidskapasitet og knallharde taklinger imponerte han stort på Brann Stadion, og sesongen 2011 var nok hans beste sesong i norsk fotball. Han stakk da av med både prisen for årets spiller i Brann, samt årets spiller i Tippeligaen av VG. Da han forlot norsk fotball til fordel for Leeds United, ga han beskjed om at valget var enkelt ettersom Eirik Bakke hadde fortelt så mye bra om klubben. I sin debutsesong i Championship presterte han greit, og viste at han taklet nivået, men forrige sesong var ikke like imponerende. Han startet forsåvidt høsten på flott vis med glimrende jobbing bakover på banen, samtidig som han viste frem en offensiv side av seg selv som skapte mange sjanser for The Peacocks. Utover våren forsvant de imponerende prestasjonene, og hvis han fortsetter den nye sesongen på samme måte som han avsluttet forrige sesong, er jeg redd det blir mye mindre spilletid på den tidligere Brann-spilleren i den kommende sesongen. Austin fikk tildelt kapteinsbindet i begynnelsen av forrige sesong, men mistet det til fordel for Ross McCormack etter halvspilt sesong. Tommaso Bianchi ble hentet til Elland Road i sommer, og det faktum at han har fått en fireårskontrakt gjør at Massimo Cellino sansnynligvis har stor tro på denne italienske midtbanespilleren. Etter flere år nede i divisjonene med Piacenza, ble han hentet til Sassuolo for tre år siden. Allerede i sin debutsesong med “I Neroverdi” var han nær et opprykk til Serie A, men dessverre ble det tap i playoffen. I den påfølgende sesongen ristet de av seg skuffelsen og sikret opprykk til Serie A for første gang i klubbens historie. Han fikk tretti kamper og scoret fire mål i opprykkssesongen, men fikk dessverre ikke ta del i klubbens debutsesong på øverste nivå. Bianchi ble sendt ut på lån til Modena på nest øverste nivå forrige sesong, og der var han nok en gang med på å ryke i playoffen. Bianchi er best kjent for sine offensive kvaliteter, og kan spille overalt på midtbanen, men først og fremst er han en sentral midtbanespiller.

Av andre spillere sentralt på midtbanen som det er knyttet litt usikkerhet til hvor mye de kommer til å figurere i startoppstillingen, finner vi Zac Thompson, Michael Tonge, David Norris, Lewis Cook og Chris Dawson. Michael Tonge fikk tretten kamper fra start sentralt på midtbanen forrige sesong, men overbeviste ikke. Den tidligere Sheffield United-spilleren var en av mange spillere som ble hentet inn da Neil Warnock var sjef på Elland Road, men siden Warnock forsvant har han havnet litt ut i kulden. Det spørs om det blir mer spilletid på Tonge denne sesongen. Det samme kan sies om David Norris som også ble hentet av Warnock for to år siden. Forrige sesong fikk han bare èn kamp for førstelaget, og det var i ligacupen. Bortsett fra det var han på reservelaget eller behandlingsbenken. Muligens har David Hockaday større tanker om Norris, hvis ikke bør han nesten finne seg en ny klubb. Ungguttene Zac Thompson, Lewis Cook og Chris Dawson venter alle på sine gjennombrudd på førstelaget, og det blir spennende å se om noen klarer ta steget opp. I skrivende stund holder jeg en knapp på 17 år gamle Lewis Cook, ettersom han imponerte da han fikk sjansen fra start i en treningskamp mot Guiseley tidligere i sommer. Hockaday ga beskjed om at Cook mest sannsynlig vil få sjansen på førstelaget når sesongen starter, og uttrykket spesielt begeistring over Cooks rutinerte spillestil. Ifølge Hockaday ville ingen blitt overrasket dersom man hadde kuttet av hodet på Cook, og erstattet det med et eldre hode. Kanskje en litt merkelig kommentar fra Leeds-treneren, men likevel et godt poeng på hvor moden Cook er for alderen. Chris Dawson har imponert for U18-laget til Leeds over lengre tid, og i sommer skal selv Massimo Cellino ha blitt begeistret for den 19 år gamle midtbanespilleren. Hvem som blir det neste stjerneskuddet fra det imponerende Leeds-akademiet blir spennende å se.

Angrep:
Hvem skal fylle tomrommet som Ross McCormack har etterlatt seg. Det er et spørsmål mange stiller seg, men foreløpig er det vanskelig å gi et nøyaktig svar på det. En spiller som presterte bra forrige sesong, men som jeg tror vil imponere enda mer denne sesongen, er fyrtårnet Matt Smith. Den 1,98 meter høye spissen har litt av en bakgrunn å vise til. Fra 2007 til 2010 studerte han International Management ved University of Manchester. I løpet av studietiden tilbrakte han ett år i USA hvor han studerte ved Arizona State University. I 2010 begynte han med seniorfotball og det gikk ikke lenge før han klatret i divisjonene. Først bøttet han inn mål i lavere divisjoner med Sollihull Moors og Redditch United, før turen gikk videre til Oldham Athletic. Der imponerte han i vårsesongen 2013 og i fjor sommer ble han hentet til Elland Road. Han fikk nesten førti kamper for Leeds forrige sesong, men startet bare halvparten av kampene. Til tross for det scoret han tolv mål og hadde seks målgivende pasninger. Takket være sin høyde er han fantastisk i luften, og det var ingen spillere i Championship forrige sesong som vant flere hodedueller per kamp enn Smith. En spiller som er såpass god i luften, og som samtidig scorer mål, er noe som ikke vokser på trær. Skulle Smith bli førstevalg på topp og dermed starte de fleste kampene denne sesongen, ser jeg ingen grunn til at han ikke skal komme opp i over tjue scoringer denne sesongen. Da vil muligens savnet av McCormack bli litt mindre.

En annen spiss som er god i luften er Steve Morison. Han ble hentet fra Premier League-spill med Norwich City midtveis i sesongen 2012/13, men overbeviste ikke utover vårsesongen. I fjor sommer ble han sendt på lån til Millwall, men der fikk han det ikke helt til heller. Det ble bare åtte mål på han forrige sesong, men det skal sies at han bare startet halvparten av kampene til Millwall, og at han nok ville kommet opp i flere scoringer hvis han hadde fått mer spilletid. Morison har blitt linket bort fra klubben i sommer, men ettersom han har vært med på Leeds treningsleir i Italia, skal man ikke se bort fra at han kommer til å spille en rolle for Leeds denne sesongen. Noel Hunt ble hentet fra Reading av Brian McDermott i fjor sommer, og må kunne sies å være en av forrige sesongs største flopper. Han fikk store deler av sesongen ødelagt av skader, og da han først var på banen, ble det ingen scoringer. Den irske spissen fikk nitten kamper i sin debutsesong på Elland Road, men har fortsatt til gode å score med Leeds-logoen på brystet. Dominic Poleon ble hentet til Leeds da han var 16 år gammel, og fikk sin debut på førstelaget to år senere. Han har fortsatt ikke fått sitt gjennombrudd, men han var involvert i nitten kamper forrige sesong. Han scoret bare ett mål i ligaen forrige sesong, og det var i 2-1 seieren hjemme mot AFC Bournemouth i fjor høst. Han innehar en imponerende hurtighet, men det skorter dessverre litt på mange av hans andre ferdigheter. En annen unggutt fra akademiet til Leeds som håper på et gjennombrudd denne sesongen er 19 år gamle Lewis Walters. Han scoret en del for både U18- og U21-laget til Leeds forrige sesong, og etter å ha vært involvert i sesongoppkjøringen med førstelaget nå i sommer, har han forhåpninger om en del spilletid i Championship denne sesongen.

Soulaymane Doukara er i skrivende stund den siste spilleren som skal kjempe om en av spissplassene, og han ble hentet på lån fra Catania denne sommeren. “Dudu” som han av og til kalles tilbrakte forrige sesong på lån i Serie B-klubben Juve Stabia, men selv om han scoret seks mål på tjue kamper, klarte han dessverre ikke gjøre noe for å hindre laget fra å rykke ned. I sesongen 2012/13 fikk han tolv kamper i Serie A for Catania, men scoret ingen mål på disse kampene. Da signeringen var et faktum i sommer, omtalte Hockaday sin nye spiss som en stor, sterk og hurtig spiller. Det er gode egenskaper å ha i denne ligaen. Doukara skal visstnok kunne brukes på vingen også om det skulle være nødvendig, og da kan han komme godt med. For øyeblikket er det så og si ingen rendyrkede vinger i Leeds-troppen, og det blir derfor interessant å se hvordan Hockaday løser det problemet.

Trener:
Det var nok mange som klødde seg i hodet da Leeds presenterte David Hockaday som sin nye hovedtrener forrige måned. Etter ungdomsfotball hos den lille klubben Billingham Synthonia gikk turen til Blackpool i 1975 for den da 17 år gamle Dave Hockaday. The Seasiders lå da i Second Division, som var det nest øverste nivået i England på den tiden. Der spilte han i åtte sesonger, og i løpet av den tiden fulgte han The Tangerines ned til Fourth Division, før han forlot klubben til fordel for divisjonsrival Swindon Town. Der tok han turen opp til Second Division igjen etter to opprykk med The Robins, og det kunne faktisk ha blitt opprykk til øverste divisjon også hadde det ikke vært for rot utenfor banen. De vant nemlig play-off finalen mot Sunderland i sesongne 1989/90, men ble etterhvert fratatt opprykket på grunn av økonomiske problemer. Han forlot klubben foran den kommende sesongen for £50k, og hans neste destinasjon var Hull City. Da hadde han allerede spilt over tre hundre kamper for The Robins, og det ble nedrykk for Hockaday i hans første sesong hos The Tigers. Mot tampen av karrieren gikk turen til Stoke City på lån, før han gikk permanent til Shrewsbury Town. I 1995 tok han turen ut av ligasystemet for å spille for Cirencester Town, og det var nok her trenerinstinktet i Hockaby for alvor kom til syne. Han startet et fotballakademi i Cirencester, som heter The Cirencester Football Academy. Dette akademiet ble etterhvert godt kjent i hele fotball England etter at de vant National College Championship. Hans akademi var et av de første kjente akademiene, og i ettertid har de aller fleste store klubber på balløya blitt inspirert av hans akademi. Fem år etter at han startet akademiet ble han hentet til Watford for å være trener for U18-laget til The Hornets. Under hans opphold på Vicarage Road var han med på å utvikle spillere som Ashley Young, Paul Robinson og Tommy Smith. Fem år etter det igjen ble han førstelagstrener hos Watford og var da med på å lede laget til Premier League i 2005/06. Halvveis ut i første sesongen i Premier League ble han sparket da Adrian Boothroyd valgte å erstatte han med Malky Mackay. Han ble da hentet til MK Dons av Martin Allen, og ble med Allen til Leicester City etter sesongslutt. Dessverre for Allen fikk han ikke nyte Hockadays tjenester lenge, for bare noen uker senere ble han ansatt som trener for ungdomslaget til Southampton. Etter halvannet år i jobben på St Marys ble han løst fra kontrakten igjen. Han slo seg nok en gang sammen med Martin Allen som da var i Cheltenham Town, men ga seg der når klubben ansatte John Schofield som sjef.

Etter flere år som trener skulle Hockaday endelig prøve seg som manager. Forest Green Rovers trengte ny manager etter at Jim Harvey var ferdig i klubben, og Hockaday fikk jobben med å overta. I sitt første intervju som Rovers-sjef fikk han spørsmål om han hadde det som trengtes for å bli manager. Da svarte han klart og tydelig at han hadde vært manager i femten år, ettersom han hadde hatt de samme arbeidsoppgavene som en manager under hans jobber som trener for ungdomslag osv. Derfor var han ikke redd for å begi seg ut på oppgaven som sjef på The New Lawn, men dessverre ble det lite suksess fra start av. Forest Green endte faktisk på nedrykk i Conference Premier, men takket være økonomiske problemer for Salisbury City, fikk de likevel beholde plassen i ligaen. I den påfølgende sesongen var de nok en gang utrolig nær nedrykk til Conference South. Denne gangen var det en bedre målforskjell som reddet de fra nedrykk. I de to påfølgende sesongene gikk det bedre, og Forest Green endte på 10.plass i to sesonger på rad. På slutten av sesongen 2012/13 ble han linket til managerjobben hos Swindon Town etter at Paulo Di Canio forsvant fra The Robins, men han avfeide ryktene, og ga klar beskjed om at han trivdes godt hos Forest Green. Forrige sesong ble en skikkelig nedtur for Hockaday, og til tross for ligaens kanskje høyeste budsjett, tapte de syv av åtte kamper i september/oktober. Eneste utvei for klubben var å gjøre en endring på ledersiden, og klubben ble enig med Hockaday om å avslutte arbeidsforholdet i oktober.

Overganger:
Ikke overraskende har det meste av Leeds overgangspolitikk så langt i sommer vært fokusert på italiensk fotball. Massimo Cellino er mannen som henter inn spillere, og med seg har han fått Nicola Salerno som sportsdirektør. Dette har resultert i at nesten halvparten av spillerne i italiensk fotball har blitt linket til Leeds denne sommeren, og noen signeringer har det også blitt. Den lovende målvakten Marco Silvestri kan bli en stor suksess på Elland Road, men jeg er litt mer usikker på Tommaso Bianchi og Soulaymane Doukara. Det jobbes fortsatt knallhardt for å hente inn flere gode spillere både i Italia og England, og med overgangspengene fra salget av Ross McCormack, bør det være mulig å hente inn noen kvalitetsspillere. I skrivende stund er klubben i samtaler med Roma-spilleren Federico Viviani, og klarer de hente inn spillere av hans kaliber, kan det bli en artig sesong på Elland Road. Selv om de har fått rensket opp litt i troppen, og dermed fjernet unødvendige spillere, synes jeg at de akkurat nå har blitt svekket i løpet av overgangsvinduet på grunn av salget av McCormack. Når det er sagt, er jeg ikke i tvil om at det kommer til å forandre seg frem til sesongstart. Det blir med andre ord spennende å se hva Cellino og Salerno kan finne på frem til vinduet stenger.

Overgangsoversikt: 
Inn: Stuart Taylor (Klubbløs), Marco Silvestri (Cagliari), Tommaso Bianchi (Sassuolo), Soulaymane Doukara (Lån fra Catania)
Ut: Michael Brown, El Hadji Diouf, Jamie Ashdown, Adam Drury, Danny Pugh (Kontrakt utløpt), Paul Green (Rotherham United), Luke Varney (Blackburn Rovers), Lee Peltier (Huddersfield), Marius Zaliukas (Frigitt), Ross McCormack (Fulham)

Treningskamper:
10.juli: FC Gherdeina – Leeds United 0-16 (Smith x6, Hunt x3, Morison x2, Poleon x2, Norris, Murphy, Walters)
13.juli: FC Viitorul Constanta – Leeds United  Motstander møtte ikke opp.
19.juli: Guiseley – Leeds United 0-2 (Pearce, Smith)
22.juli: Mansfield Town – Leeds United 2-0
26.juli: Chesterfield – Leeds United
29.juli: Swindon Town – Leeds United
30.juli: Glenavon – Leeds United
2.august: Leeds United – Dundee United

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ Bra sentrallinje i Jason Pearce, Luke Murphy og Matt Smith.

+ Flere spennende unge spillere som både har fått sitt gjennombrudd i Championship, eller som kan få det denne sesongen.
+ Svært engasjerte supportere. Har ligaens beste bortesupportere som får enkelte bortekamper til å føles som hjemmekamper.
Minus:

– David Hockaday. Uprøvd og komme fra et lite imponerende opphold i Conference. 
– Ross McCormack. Toppscorer i Championship forrige sesong med 28 mål og 8 målgivende pasninger. Slike spillere er vanskelig å erstatte. 
– Mangler rendyrkede vinger, noe som gir Hockaday mindre valgfrihet med tanke på formasjon og spillestil. 

Vurdering:
Det skjer mye spennende på Elland Road, men jeg klarer ikke helt bestemme meg for om det er positivt eller negativt. Sammenlignet med tidligere eiere er jeg ikke i tvil om at Massimo Cellino kan være en god mann å ha på eiersiden, han har tross alt holdt Cagliari på øverste nivå i Italia i lang tid. Det som gjør meg usikker er de valgene den eksentriske eieren har foretatt seg denne sommeren. Selv om David Hockaday bare skal ha ansvar for det som skjer på treningsfeltet og kampene, synes jeg det er et håpløst valg av Cellino. Han imponerte ikke med Forest Green Rovers, og da har jeg vanskelig å se hvordan han skal bli en suksess i Championship. At han starter jobben uten lagets store stjerne, Ross McCormack, gjør ikke situasjonen bedre. I skrivende stund har man ikke fått hentet inn noen spesielt gode erstattere, men det endrer seg nok til sesongstart. Jeg tror samarbeidet Hockaday og Cellino ikke kommer til å fungere, og ettersom Cellino sparket 36 hovedtrenere i løpet av sine 22 år på Sardinia, tror jeg sjansen for at Hockaday må finne seg ny arbeidsgiver i løpet av sesongen er relativt stor. Derimot mener jeg troppen er såpass bra at de ikke kommer til å havne helt nede i bunnen. Jeg spår derfor en ny sesong midt på tabellen, hvor sannsynligheten for å blande seg inn i opprykkskampen er mindre enn sannsynligheten for å vikle seg inn i en fæl bunnstrid. Forhåpentligvis bommer jeg litt med den vurderingen, for det er liten tvil om at en såpass stor klubb som Leeds United burde ha kommet seg opp til Premier League igjen snart.

Spådom: 15.plass

About The Author

2 Responses

  1. Stephen George

    Er det nokon spesiell grunn til at du har droppa å framheve namnet på viktige enkeltspelarar i teksten (med “bold”)?
    Du gjorde dette med tidlegare artiklar, og; etter mitt syn, kan det vere ein fordel med slike “brot” i teksten 🙂

  2. Njaal Kværnes

    Imponerende og grundig gjennomgang. Så får jeg håpe at du ikke får rett, men kanskje vi er heldige hvis du får det…

Leave a Reply