De var opprykksfavoritt i fjor, men denne sesongen tror jeg Reading får det mye tøffere. 

Klubbinfo
Lagnavn: Reading Football Club
Kallenavn: The Royals
Stiftet: 1871
Hjemmebane: Madejski Stadium (24,161)
Styreformann: Sir John Madejski
Tabellplassering i fjor: 7.plass
Tabelltips forrige sesong: 1.plass
Årets spiller forrige sesong: Jordan Obita

Vurdert av: Eirik Aase

Tålmodighet har vært det mest brukte ordet rundt Madejski Stadium denne sommeren. Imens de andre lagene har jaktet som ulver på overgangsmarkedet, har Reading blitt stående igjen på startstreken. Det skyldes en oppkjøpsprosess som har hindret Reading fra å hente inn spillere, men heldigivis ser det ut til at det ordner seg snart på eiersiden. Et thailandsk konsortium ledet av Samrit Bunditkitsada har i skrivende stund blitt enig om å kjøpe opp klubben, men nå må de først bli godkjent av Football League, og det kan fort vise seg å ta enda litt tid. Når Reading i tillegg har skader på en del sentrale spillere, samt har mistet par under sommerens overgangsvindu, ser det dessverre ut som om de kan få en tøff start på sesongen. I fjor sommer var det litt mer å være optimistisk for ettersom de ikke så ut til å være svekket etter nedrykket fra Premier League. De mistet Jimmy Kebe og Adrian Mariappa, men fikk inn Wayne Bridge, Danny Williams, Chris Baird og Royston Drenthe. Troppen virket kjempesterk og i Nigel Adkins hadde en ekspert på opprykk på sidelinjen. Dette førte til at jeg hadde stor tro på at Reading kunne ta steget rett tilbake igjen til Premier League, men som med mange andre lag som kommer ned fra Premier League, ble det en vanskeligere oppgave enn man kanskje skulle trodd. Selv om bare én av de fire første kampene endte med seier for Reading, tapte de bare én av de ti første kampene. Det ga de en 5.plass etter ti serierunder, Dessverre vant de bare én av de syv neste kampene, og da falt de utenfor play-off. Etter fire tap i desember, hvor tre av tapene kom på rekke og rad i juleprogrammet, ble det litt murring blant Reading-fansen. Deler av fansen hadde forventet at de skulle kjempe helt i toppen av tabellen, og mente at Adkins gjorde en for dårlig jobb. Andre hadde et mer realistisk syn på ting, og forsto at det er vanskelig å ta Championship med storm når man kommer ned fra Premier League.

Etter nyttår var det tolv poeng opp til direkte opprykk, noe som førte til at de først og fremst måtte fokusere på play-off ut sesongen. Etter en fantastisk januar hvor de klemte til med storseire over Bolton Wanderers og Blackpool. De vant de kampene med henholdsvis 7-1 og 5-1, og spissen Adam Le Fondre som nå har blitt solgt til Cardiff City, scoret hat-trick i begge kampene. De flotte prestasjonene i februar førte The Royals opp på den viktige 6.plassen, og selv med veldig ustabile prestasjoner ut sesongen så det ut til at de skulle sikre seg den til sesongslutt. Foran siste serierunde var situasjonen enkel og grei. Reading lå på 6.plassen som ville gi play-off, men hadde bare ett poeng ned til Brighton & Hove Albion. Reading fikk besøk av Burnley på Madejski Stadium, imens Brighton & Hove Albion tok turen til Nottingham Forest. Det ble poengdeling mellom Reading og Burnley, noe som førte til at Brighton var avhengig av å vinne på City Ground for å stjele 6.plassen fra Reading. Skuffelsen var derfor enorm da Brighton-spiss Leonardo Ulloa satte inn seiersmålet på overtid for The Seagulls, slik at Reading allerede i starten av mai måtte begynne å forberede seg på en ny sesong i Championship.

Keeper:
Det er i skrivende stund stor usikkerhet på keeperplassen til Reading, og det hele står og faller på om Alex McCarthy fortsatt vil være tilstede på Madejski Stadium når sesongen sparkes i gang. Den unge målvakten har akkurat lagt bak seg en strålende sesong som førstekeeper for Reading, og interessen fra Premier League skal være stor. Manchester City vurderte lenge McCarthy før valget havnet på Willy Caballero, og nå er Royals-fansen spent på om de klarer beholde sin keeperjuvel. McCarthy kom til klubben fra Wycombe Wanderers allerede da han var 16 år gammel, og de neste fem årene handlet for det meste om å flytte på seg. Hele åtte klubber var han på lån hos, og de klubbene befant seg på alt fra Conference Sør til Championship. I sesongen 2011/12 var han innom både Leeds United og Ipswich Town, og fikk spilletid i begge klubbene. Sesongen i forveien hadde han fått prøvd seg litt på Madejski Stadium da Adam Federici var ute med skade, men hans skikkelige gjennombrudd skulle ikke komme før de var i Premier League i sesongen 2012/13. Federici var førstekeeper på starten av den sesongen, men tabber og dårlig spill førte til at McCarthy plutselig fikk sjansen på øverste nivå. Den  muligheten tok han på strak arm, og etablerte seg som førstevalg mellom stengene. Dessverre pådro han seg en alvorlig skulderskade midtveis i sesongen som så ut til å holde han ute resten av sesongen. Heldigvis kjempet han seg hardt tilbake og returnerte i april da de skulle møte Liverpool. McCarthy ble kjent for mange etter den utrolige kampen borte mot Liverpool. Kampen endte 0-0, og selv om kampen hadde blitt spilt i mange timer til, ville nok Liverpool aldri klart å overliste McCarthy. Han var rett og slett umenneskelig god den dagen. Forrige sesong slapp Reading inn hele 56 mål, men det kan man likevel ikke skylde på McCarthy. Han leverte noen mesterlige redninger og holdt Reading inne i flere kamper hvor de egentlig ble overkjørt. Hvis han ikke blir solgt, er han et naturlig førstevalg mellom stengene. På benken finner vi Adam Federici som var soleklart førstevalg for Reading i de tre siste sesongene før opprykket til Premier League i 2012. Dårlig spill og tabber gjorde at han havnet på benken i Premier League, men han fikk likevel en del kamper grunnet McCarthys skade. Forrige sesong ble det bare to kamper på Federici, og eneste muligheten for at han skal få spilletid nå er dersom McCarthy enten blir skadet eller solgt.

Forsvar:
På stopperplass hos Reading finner vi en klippe som gjerne kan omtales som en av de beste stopperne i hele ligaen. Alex Pearce har nå rukket å bli 25 år gammel, og i fjor sommer verserte ryktene om at Liverpool ønsket å hente han som erstatter for Jamie Carragher. I stedet for å skifte beite til Anfield valgte Pearce å skrive under på en ny kontrakt med Reading som holder han på Madejski Stadium ut den kommende sesongen. Pearce ble oppdaget av speidere fra Reading da han var 12 år gammel og spilte for sin hjemklubb Oxford. Siden den gang har han gått gradene i akademiet til Reading før han endte opp på førstelaget. Etter låneopphold i League One hos Northampton Town og AFC Bournemouth, samt Championship med Southampton og Norwich City, fikk han etterhvert sitt gjennombrudd på førstelaget. Det skjedde da Steve Coppell forsvant fra klubben og Brendan Rodgers kom inn som ny sjef. Han hadde ikke en gang spilt en tredjedel av Readings kamper i sesongen 2008/09, men startet likevel den påfølgende sesongen som vikarierende kaptein i en alder av 20 år. Han spilte omtrent halvparten av kampene i de to påfølgende sesongen, før han ikke gikk glipp av en eneste kamp i opprykkssesongen 2011/12. Han scoret da fem mål og ble kåret til årets spiller i klubben. I Premier League fikk han bare spilt halvparten av kampene ettersom han ikke ble enig med klubben under kontraktsforhandlinger. Dette førte til at Brian McDermott valgte å ikke bruke han noe særlig. Forrige sesong fikk vi se han tilbake i god gammel form med fantastisk spill, og han gikk bare glipp av én kamp. Han scoret tre mål og hadde tre målgivende pasninger, og hans styrke i hodeduellene imponerte i hvert fall meg.

Ved siden av Pearce var det Sean Morrison man oftest så forrige sesong. Han fikk femten kamper da The Royals var oppe i Premier League, men det var kanskje hans påfunn utenfor banen som vakte mest oppmerksomhet. Gjennom Twitter startet han nemlig noe som han kalte for “Cereal Quest”. Her prøvde han hele tiden nye frokostblandinger, som han etterpå rangerte på en skala fra en til fem. Dette skapte mye interesse, og derfor valgte han å simulere at han spiste frokostblanding da han scoret den sesongen. Morrison ble hentet fra Swindon Town for tre år siden, og har nå rukket å bli 23 år gammel. Med sine 193 centimeter rager han høyt i luften, og han er blant stopperne som vinner flest hodedueller i ligaen. Han gikk glipp av rundt halvparten av kampene forrige sesong på grunn av en kneskade, men samtidig som han gjennomgikk rehabilitering skrev han under på en ny avtale som holder han i klubben frem til 2017. Man kommer med andre ord til å få se mye mer av Morrison i den blå og hvite drakten til Reading. I skrivende stund er det strengt tatt bare unggutten Michael Hector som er backup på stopperplass. Han er 22 år gammel og ble hentet til Readings akademi tilbake i 2009. Etter låneopphold i ti forskjellige klubber de fire neste årene, fikk han et lite gjennombrudd forrige sesong på lån hos den skotske Premier League-klubben Aberdeen. Han spilte tjue kamper for Aberdeen i fjor høst, og fikk ni kamper for The Royals da han returnerte i januar. Av de fire kampene han startet i vår, vant de ikke en eneste gang. Det bør forandre seg hvis han får sjansen flere ganger i den kommende sesongen.

På høyrebacken er det liten tvil om hvem som regjerer. Chris Gunter gikk bare glipp av to kamper forrige sesong, og er et soleklart førstevalg på backen denne sesongen også. Gunter ble hentet fra Nottingham Forest for rundt £2m for to år siden, og har over femti landskamper for Wales. Den 25 år gamle backen er vanligvis farlig fremover på banen, og forrige sesong sto han for tre målgivende pasninger. I de få kampene Gunter gikk glipp av i fjor, var det Shaun Cummings som steppet inn. Han kan spille på begge backene, og til og med på stopperplass. Den jamaicanske landslagsspilleren ble hentet fra Chelsea i 2009, men etter en haug med kamper i opprykkssesongen 2011/12, har det blitt lite spilletid de to siste sesongene. Kanskje endrer det seg denne sesongen. På motsatt back er det mest sannsynlig Jordan Obita som kommer til å spille. Han fikk mange kamper både sentralt på midtbanen og på venstrekanten, men mest spilletid fikk han på venstrebacken. Obita kom til Reading da han var 8 år gammel, og har siden den gang gått gradene i akademiet frem til han debuterte på førstelaget da han var 16 år gammel. Etter det fulgte en del låneopphold hos diverse klubber, før han fikk sitt gjennombrudd på førstelaget forrige sesong. Han gikk bare glipp av ti kamper hele sesongen, og hard jobbing og gode innlegg ga han høy status hos Royals-fansen. Etter sesongslutt ble han kåret til årets spiller i klubben, og det er definitivt mye mer i vente fra denne lovende unggutten. Stephen Kelly ble hentet fra Fulham i januar i fjor, og startet resten av kampene i nedrykkssesongen. Forrige sesong ble det bare ti kamper fra start for Kelly, og han fikk litt spilletid på både høyre- og venstrebacken. Han scoret ett mål og det kom da han utlignet mot Nottingham Forest fem minutter på overtid i en kamp i januar. Det spørs om ikke Kelly blir backup på backplass med henholdsvis Obita og Gunter som førstevalg.

Midtbane:
Sentralt på midtbanen gleder alle Royals-fans seg til Jem Karacan skal gjøre comeback denne sesongen. Den fantastiske midtbanespilleren har ikke spilt fotball siden september i fjor, og selv om han nok går glipp av sesongstarten i år, har han allerede blitt utnevnt til ny Reading-kaptein av manager Nigel Adkins. Han er født og oppvokst i London, og tilbrakte ungdomstiden sin hos Wimbledon. Da den klubben flyttet til Milton Keynes, valgte han å søke nye utfordringer. Etter et prøvespill for Galatasaray ble han tilbudt en fireårskontrakt med den tyrkiske storklubben, men han ønsket ikke å flytte dit da han var 14 år gammel med tanke på at han ikke helt kunne språket. Dette var ikke helt populært hos hans tyrkiske far som er ihugga Galatasaray-supporter. Faktisk skal faren ha avbestilt flybilletten hjem til England da Karacan fikk tilbud, men han har nok kommet over sønnens valg nå. I stedet for Istanbul, prøvde han seg på prøvespill hos Manchester United. Der ble han oppdaget av Reading, noe som førte til at turen gikk til Berkshire. I 2007 debuterte han i en ligacupkamp mot Luton Town, og satte like så greit inn sitt første mål for klubben i den kampen. I de påfølgende sesongene ble det gradvis mer og mer spilletid, og i sesongen 2010/11 var han førstevalg på midtbanen til Reading. I den neste sesongen rykket de opp til Premier League, og Karacan fikk mye spilletid på øverste nivå også. Forrige sesong mistet han så og si hele sesongen på grunn av en skade, og det skal bli herlig å få han tilbake igjen. Foran årets sesong har han for øvrig skiftet draktnummer fra 4 til 21 grunnen sin store helt Andrea Pirlo. Forrige sesong var det Danny Guthrie som oftest figurerte sentralt på midtbanen, og han leverte varene for å si det mildt. Med herlige frispark og smarte pasninger var han svært viktig i det offensive spillet til Reading, og i løpet av sesongen scoret han fire mål og hadde tre målgivende pasninger. Guthrie har faktisk spilt for både Manchester United og Liverpools akademi iløpet av sine ungdomsår. Han ble ikke funnet god nok for scouserne, og måtte derfor på klubbjakt i 2008. Han ble da hentet av Newcastle for rundt £2,5m, og spilte nesten hundre ligakamper for storklubben i Nordøst-England. I løpet av det oppholdet var han med på å vinne Championship, noe som er en god erfaring å ha med seg i bagasjen. Forrige sesong sto han for øvrig for en av ligaens mest spektakulære frisyrer. Hvis man skal si noe negativt om Guthrie må det være hans disiplin. Forrige sesong fikk han hele ti gule kort til tross for at han ikke en gang startet tretti kamper. Han er også litt skadeplaget, og det spørs om han er frisk til sesongåpningen mot Fulham.

Danny Williams ble hentet fra Hoffenheim i fjor sommer og var et positivt innslag sentralt på midtbanen til Reading. I likhet med Guthrie pådro også han seg en del skader, og nå i sommer har han operert kneet, noe som kommer til å holde han ute en stund. Han fikk likevel med seg halvparten av kampene forrige sesong og imponerte med både herlig teknikk og tøff spillestil. Den amerikanske landslagsspilleren som er født og oppvokst i Tyskland, er meget god å ha på dette nivået, og det er dumt at han nå kommer til å være ute når andre spillere returnerer fra skade. Hope Akpan er en 22 år gammel engelsk midtbanespiller som fikk en del kamper sentralt på midtbanen til Reading forrige sesong. Han ble hentet fra Crawley Town i januar i fjor, og fikk spilletid i Premier League før de rykket ned. Han overbeviste ikke meg forrige sesong, og må prestere bedre om han skal forsvare en plass på midtbanen denne sesongen. Jake Taylor kom til klubben da han var 8 år gammel, og har vært i klubben siden den gang. Han har gått gradene i akademiet, og i likhet med flere andre lagkamerater trengte han et par låneopphold i andre klubber før han fikk sjansen på førstelaget. Forrige sesong ble det åtte kamper på førstelaget, men alle kom som innbytter. Med skadeproblemer på midtbanen, skal man ikke se bort fra at han kan få flere sjanser denne sesongen. Fra akademiet finner vi Aaron Tshibola som fortsatt ikke har debutert for førstelaget, men som mest sannsynlig vil få den debuten tidlig i høst. En annen jeg ønsker å nevne er U18-lagets kaptein Aaron Kuhl. Han god både fremover og bakover på banen, og imponerte stort for et Reading-lag som kom helt til semifinalen i FA Youth Cup forrige sesong. Noe av det artigste med Kuhl er at han er prikk lik David Luiz.

På vingene er det en del usikkerhet foran den kommende sesongen. Jobi McAnuff forlot klubben da kontrakten gikk ut i sommer, og han var den som fikk flest kamper på venstrekanten forrige sesong. De to andre som spilte i den posisjonen da McAnuff ikke var med, var Jordan Obita og Royston Drenthe. Obita blir nok værende på venstrebacken denne sesongen, imens Drenthe har fått beskjed om at han ikke er ønsket med videre i klubben. Han har ikke blitt tildelt draktnummer foran den nye sesongen, og kommer nok til å finne en ny klubb før vinduet stenger. Det fører til at man egentlig bare står igjen med to rendyrkede vinger foran den nye sesongen, og det er Garath McCleary og Hal-Robson Kanu. Sistnevnte ble brukt overalt fremover på banen forrige sesong, men de gangene han startet kamper, fikk man oftest se han på høyresiden. Robson-Kanu scoret fire mål og hadde fire målgivende pasninger forrige sesong, men slik situasjonen er nå, skal man ikke se bort fra at han får en enda viktigere rolle denne sesongen. Garath McCleary er en av ligaens mest spennende spillere, og i sesongavslutningen fikk vi se litt av hva han har å by på da han scoret et helt ellevilt mål mot Burnley. Han figurerte for det meste på høyresiden, men ble også brukt litt rundt omkring i andre posisjoner. Med sine herlige langskudd, gode dribleferdigheter og presise pasninger gjorde han flere backer svimle forrige sesong, og sannsynligvis får vi se mer av det det neste året. Han ble hentet fra Nottingham Forest for to år siden, og der fikk han over hundre kamper etter at han ble hentet fra den lille klubben Bromley.

Angrep:
I skrivende stund er det bare to spisser med mye førstelagserfaring i troppen til Reading. Det er Pavel Pogrebnyak og Nick Blackman. I tillegg til disse har man juniorspillerne Craig Tanner og Dominic Samuel i bakhånd. Pavel Pogrebnyak ble kjent for mange da han storspilte for Zenit St.Petersburg i sesongene 2007 og 2008. Etter å ha spilt en viktig rolle for det russiske laget da de vant den hjemlige serien, fortsatte han storspillet i Europa. Han scoret ti mål da Zenit vant UEFA Cupen våren 2008. Han ble dermed toppscorer i UEFA Cupen sammen med Luca Toni, og flere europeiske storklubber sperret opp øynene for han. Sommeren 2009 gikk turen videre til Stuttgart og tysk bundesliga. Han gjorde en fin figur her, men klarte aldri score tosifret antall ligamål iløpet av en sesong hos tyskerne. I januar 2012 gikk han til Premier League da Fulham valgte å gi han muligheten ut sesongen. Han scoret fem mål på sine tre første kamper for London-klubben, og det så ut som om de hadde gjort et enormt kupp. Dessverre scoret han bare ett mål til for the Cottagers, og etter sesongslutt ble han frigitt som følge av at de ikke ble enige om en ny avtale. Like etter forrige EM  hentet Reading russeren til Madjeski Stadium. Han fikk det dessverre ikke helt til i Premier League for the Royals, og endte opp med bare fem mål i sin debutsesong. Forrige sesong fikk han muligheten i Championship, og der gjorde han en brukbar jobb. Det ble 13 mål og 5 målgivende pasninger på den russiske spissen, til tross for at han bare startet 34 kamper. Nick Blackman har en fortid i Blackburn Rovers og Sheffield United, og ble hentet til Reading i januar i fjor. Han fikk en del kamper i Premier League, men scoret ikke der. Forrige sesong fikk han tretti kamper i ligaen, men bare ni av de var fra start. Han ble brukt både på topp og på kantene, og scoret bare fire mål. Den 24 år gamle spissen må heve spillet sitt flere hakk denne sesongen hvis han skal kunne tilføre dette Reading-laget noe. Craig Tanner har aldri debutert på førstelaget, imens Dominic Samuel debuterte i en kamp mot Sunderland forrige gang Reading var oppe i Premier League. Hvis ikke Reading får hentet inn en ny spiss før sesongstart, kan de få muligheten på førstelaget denne høsten.

Trener:
Hvis man ønsker å rykke opp, er Nigel Adkins mannen du vil ha tak i. Han har rykket opp eller blitt seriemester med samtlige lag han har vært manager for før han kom til Reading, men hvem er egentlig denne dyktige manageren som har fått så mye ut av de lagene han har ledet? Adkins ble født og oppvokst i Merceyside, og startet sin fotballkarriere i en av byens store klubber, nemlig Liverpool FC. Dessverre var han aldri god nok til å få en eneste kamp for rødtrøyene, noe som førte til at han etterhvert ble fristilt av klubben. Han gikk da til byrival Tranmere Rovers hvor han fikk rikelig med spilletid de tre neste årene. Samtidig som han spilte fotball for Rovers, ledet han et Sunday League-lag som het Renbad Rovers. Han lagde kampprogram, kjørte buss til kampene og fikset banen før kamp. Allerede her kunne man se at Adkins var en opprykksekspert. Han ledet Renbad Rovers fra femte divisjon i Birkenhead Sunday League, til øverste nivå. Som spiller gjorde han sine saker bra i Rovers, og turen gikk videre til Wigan Athletic i 1986 hvor han fikk 155 kamper i løpet av de syv neste årene. I 1993 da han var 28 år gammel, ble han ansatt som spillende manager for den walisiske klubben Bangor City. De to neste sesongene endte begge med ligatittel på det øverste nivået i Wales, og nok en gang viste han sine gode trenerferdigheter. I tillegg til å lede Bangor City til suksess i Wales, tok Adkins utdannelse innen fysioterapi på deltid. Etter tre år med The Citizens valgte Adkins å legge skoene på hyllen, men det gikk ikke mange årene før han skulle få bruk for sine nylærte ferdigheter innenfor fysioterapi.

Like etter han la opp som spiller ble han en del av Scunthorpe Uniteds støtteapparat. Jobben som fysioterapeut i Scunthorpe hadde han i hele ti år, før han endelig skulle få prøve seg som manager igjen. Det skjedde da Brian Laws forlot klubben i november 2006. Han figurerte først som vikarierende manager, men bare en måned senere fikk han jobben på permanent basis. Ettersom han gikk rett fra jobb som fysio til managerjobben, gikk det ikke lenge før Irons-fansen sang: “Who needs Mourinho? We’ve got our physio!”. Allerede i sin første sesong med the Irons rykket han opp til Championship fra League One. Dette var første gangen på over førti år at de skulle spille på nest øverste nivå. De rykket ned fra Championship i den påfølgende sesongen, men rykket opp igjen på første forsøk. Denne gangen klarte Adkins unngå nedrykk, og ved starten av sesongen 2010/11 takket han ja til å bli ny Southampton-manager. Storklubben fra sørkysten lå på denne tiden i League One, men Adkins sikret opprykk til Championship allerede i sin debutsesong. Dette var tredje gangen på fem sesonger at han rykket opp fra League One. I den påfølgende sesongen gjorde de som Norwich City nylig hadde gjort, de gikk nemlig rett opp til Premier League på første forsøk. Han fikk sparken fra Southampton i januar i fjor, ettersom klubbens eiere heller ville ha Mauricio Pochettino som ny manager. I mars fikk han jobben som ny manager i Reading etter at de hadde sparket Brian McDermott. Han klarte ikke unngå at klubben rykket ned til Championship, men det kunne man heller ikke forvente. Forrige sesong gjorde han en forholdsvis bra jobb med tanke på de vanskelige arbeidsforholdene han hadde med usikkerhet vedrørende et potensielt salg av klubben. Noen supportere var skuffet over lagets prestasjoner, men jeg mener de skal være fornøyde med Adkins som sjef. Det er nemlig ikke mange som kan vise til like imponerende CV når det kommer til opprykk i Football League.

Overganger:
Grunnet oppkjøpet av klubben har Reading havnet bakpå sammenlignet med rivalene på overgangsmarkedet denne sommeren. Bortsett fra Andrija Novakovich som skal spille for juniorlaget, har man ikke hentet inn en eneste spiller. Ut har man derimot mistet viktige spillere som Adam Le Fondre, Jobi McAnuff og Wayne Bridge. Sistnevnte var skadet store deler av forrige sesong og blir nok ikke savnet, McAnuff sin kontrakt gikk ut denne sommeren og jeg må innrømme at jeg ble litt overrasket over at de lot han gå. Han spilte en viktig rolle på dette Reading-laget, og har nå skrevet under for Leyton Orient i League One. Le Fondre er selve definisjonen på superreserve, men forrige sesong viste han at han også kan levere fra starten av kampene. Han scoret femten mål forrige sesong, men har nå forlatt klubben til fordel for Cardiff City. Det er ingen tvil om at Reading har blitt svekket denne sommeren, men det vil nok endre seg så lenge oppkjøpet går i orden før vinduet stenger.

Overgangsoversikt:
Inn: Andrija Novakovich (Marquette University)
Ut: Adam Le Fondre (Cardiff City), Jobi McAnuff, Mikele Leigertwood, Kaspar Gorkss, Stuart Taylor, Wayne Bridge (Kontrakt utløpt), Daniel Carrico (Sevilla)

Treningskamper:
15.juli: Exeter City – Reading 0-1 (Edwards)
19.juli: Yeovil Town – Reading 1-1 (Pogrebnyak)
26.juli: Wycombe Wanderers – Reading 0-2 (Pogrebnyak, Taylor)
29.juli: Stevenage – Reading
2.august: Reading – Swansea

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ Sterk sentral midtbane med Danny Gutrhie, Danny Williams og Jem Karacan.

+ Har en av ligaens beste målvakter i Alex McCarthy.
+ Nigel Adkins er ekspert på opprykk. Selv om det ikke fungerte i fjor, skal man ikke se bort fra at han kan dra noen kaniner ut av hatten i år.
Minus:

- Mange skadeplagede spillere. Ganske spesielt med tanke på at manageren er utdannet fysioterapeut.  
- Liten dekning i flere posisjoner som for eksempel vingene og spissplass.
- Krevende oppkjøpsprosess som har tatt lang tid har ødelagt litt av forberedelsene i sommer. 

Vurdering:
Jeg var helt overbevist om at Reading kom til å kjempe helt i toppen forrige sesong, men ut fra forventningene kan du trygt si at de skuffet. Etter sesongslutt har de mistet noen sentrale spillere, men grunnet oppkjøpet av klubben har de ikke fått hentet inn noen erstattere. Det kan vise seg å koste dyrt, spesielt siden flere viktige spillere sliter med skader og går sannsynligvis glipp av sesongstarten. Det som taler for Reading-suksess er flere meget gode enkeltspillere som blant andre Alex Pearce, Garath McCleary og Jem Karacan, kombinert med en manager som har den hemmelige oppskriften til hva som trengs for å rykke opp. Slik det ser ut nå med få spillere på kantene, lite krutt på spissplass og dårlig dekning i forsvarsrekken, virker det usannsynlig at de kommer til å blande seg helt inn i toppen av tabellen. Derfor ender jeg opp med å plassere Reading på en skuffende 11.plass. Jeg er dog overbevist om at de fort kan motbevise det tipset kraftig dersom oppkjøpet går i orden før vinduet stenger, slik at de kan få hentet inn noen kvalitetsspillere.

Spådom: 11.plass

About The Author

Leave a Reply