Etter en imponerende start som manager på Hillsborough, tror jeg Stuart Gray vil slite denne sesongen. 

Klubbinfo
Lagnavn: Sheffield Wednesday Football Club
Kallenavn: The Owls
Stiftet: 1867
Hjemmebane: Hillsborough (39,732)
Eier: Hafiz Mammadov
Tabellplassering i fjor: 16.plass
Tabelltips forrige sesong: 20.plass
Årets spiller forrige sesong: Liam Palmer

Vurdert av: Eirik Aase

Det var mange som ble overrasket da styreformann Milan Mandaric valgte å fortsette med Dave Jones som manager etter en forferdelig start på sesongen 2012/13. Etter å ha tapt syv av de tolv første kampene, tapte de syv strake kamper, og det var unison enighet om at det umulig kunne være noe annet enn et tidsspørsmål før Mandaric kom til å fjerne Jones fra managerstolen. Utrolig nok valgte den tidligere eieren å gi Jones mer tid til å snu den vonde rekken, og det skulle vise seg å være en fornuftig avgjørelse. Ut fra intet begynte uglene å vinne fotballkamper igjen, og bare en av de tolv neste kampene i ligaen endte med tap. Den fine formen fortsatte ut sesongen, noe som medførte at Wednesday holdt seg i Championship med fire poengs avstand til Peterborough United som rykket ned. I løpet av sommeren i fjor valgte Jones å gjøre en del endringer i spillerstallen, noe som medførte at spillere som hadde spilt en viktig rolle da de rykket opp til Championship i 2012 måtte forlate klubben. Inn kom det flere interessante spillere som for eksempel Kamil Zayatte som skulle gi ekstra styrke i midtforsvaret, Jaques Maghoma og Jeremy Helan som skulle gi ekstra dekning på venstrekanten, og fyrtårnet Atdhe Nuhiu som sørget for etterlengtet styrke i luftrommet fremover på banen. Sesongoppkjøringen ga varierende resultater, men to ting som gikk igjen var relativt bra forsvarsspill og mangel på scoringer. I fjorårets vurdering av Sheffield Wednesday uttrykket jeg bekymring over hvor målene skulle komme fra, og dessverre skulle det vise seg at jeg hadde god grunn til å være bekymret. I sesongåpningen tapte de litt uheldig 2-1 borte mot Queens Park Rangers, i en kamp som nysigneringen Nuhiu blant annet scoret sitt første mål for klubben. I de elleve neste kampene scoret Wednesday bare elleve mål, og slik blir det ikke gode resultater av. Når de i tillegg ikke mestret å holde tett bakover på banen, og slapp inn i samtlige av de tolv første kampene, var det krisestemning på Hillsborough. Wednesday maktet ikke å vinne en eneste ligakamp i løpet av de tre første månedene, og på et tidspunkt var The Owls det eneste laget i hele Football League som fortsatt ikke hadde vunnet en kamp. Det endret seg da Reading ble knust 5-2 hjemme på Hillsborough, men da laget tapte de tre neste kampene i november, hadde ikke Mandaric noe annet valg enn å trykke på panikk-knappen. Wednesday lå da på 23.plass med seks poeng opp til sikker plass.

Stuart Gray overtok jobben på midlertidig basis, og han kunne nok ikke drømt om en bedre start på sitt vikariat. Serieleder Leicester City kom på besøk, og de hadde vunnet elleve kamper mer enn hva Wednesday hadde gjort på det tidspunktet. Anthony Knockaert ga Leicester ledelsen etter få minutter, men Wednesday hadde en maskin på topp. Den maskinen var Connor Wickham, og han viste seg virkelig frem i Grays debut som manager for uglene. To kjappe mål i første omgang fra Sunderland-spissen var nok til å sikre tre poeng, og plutselig var det optimisme å spore igjen for de blå-hvite. I neste kamp kom de ned på jorden igjen etter å ha blitt slått av Nottingham Forest, men det var tydelig at noe var på gang. Bare en av de ti neste ligakampene endte med tap, og Wednesday klatret fra nedrykk til en 17.plass på tabellen i det vi gikk inn i februar måned. I cupen unngikk de nederlag mot Macclesfield Town og Rochdale, men røk ut av FA Cupens femte runde da de fikk besøk av ligarival Charlton Athletic. Etter tretten kamper som vikarierende manager, fikk han etterhvert jobben på permanent basis. Resten av sesongen var prestasjonene ganske ustabile, men de fikk likevel med seg nok poeng til å hele tiden holde seg unna bunnstriden. For hver gang de tapte et par kamper, vant de et par kamper litt senere. Slik fortsatte det helt til tampen av sesongen, hvor de ikke kan sies å ha avsluttet med stil. Tjueto baklengsmål på de åtte siste kampene, og tre strake tap i sesongens tre siste serierunder ødela mye av det gode inntrykket som man hadde fått av Gray i løpet av vinteren. I begynnelsen av juni skjedde noe veldig spennende for Wednesday-fansen, og som blir interessant å følge i tiden fremover. Milan Mandaric solgte klubben til den azerbaijanske forretningsmannen Hafiz Mammadov, som blant annet eier FC Baku og den franske klubben Lens fra før av. Han har store planer om å føre uglene opp til Premier League igjen, og kanskje er nettopp dette oppkjøpet det som skal til for å ta steget opp.

Keeper:
Det er ikke mange lag i Championship som kan skryte av å ha en bedre keeperduo enn det Sheffield Wednesday har. De to siste sesongene har Chris Kirkland voktet buret på Hillsborough, men da hans kontrakt gikk ut etter sesongslutt hersket det stor usikkerhet rundt hva manager Stuart Gray kom til å finne på. I begynnelsen av juli ble Keiren Westwood hentet inn fra Sunderland, og dagen etterpå valgte Kirkland å skrive under på en ny ettårskontrakt med klubben. Det betyr at Gray har valgt å gå for to relativt gode målvakter, i stedet for en kjempegod keeper, med en litt dårligere reservekeeper i bakhånd. Hvem som blir førstekeeper når sesongen sparkes i gang borte mot Brighton & Hove Albion i første serierunde kan være vanskelig å si, men jeg er overbevist om at Westwood kommer til å starte mellom stengene. Etter tre sesonger som andrevalg på Stadium of Light, har han nok ikke forlatt Sunderland til fordel for Sheffield Wednesday for å sitte på benken. Han er født og oppvokst i Manchester, og gikk gradene i akademiet til Manchester City, ettersom han hadde blitt avvist hos Manchester United. Han fikk aldri prøve seg i City, og vurderte faktisk å legge opp som fotballspiller for å bli politi da hans kontrakt med klubben gikk ut. Heldigvis valgte han å gi fotballen et nytt forsøk da han som 20-åring gikk til Carlisle United. De rykket opp i hans debutsesong med The Cumbrians, men han fikk så og si ingen spilletid i ligaen. I første sesong i League Two klarte han kjempe til seg plassen som førstekeeper, og spilte en viktig rolle da de like så greit rykket opp til League One på første forsøk. I sin andre sesong i League One gjorde han virkelig et navn ut av seg selv. Carlisle var med helt i toppen av tabellen og Westwood ble både årets spiller i klubben og kom med på årets lag i League One. Etter den sesongen ble han snappet opp av Coventry City som på den tiden spilte i Championship. Allerede i sin debutsesong kom han med på årets lag i Championship, og i den påfølgende sesongen ble han årets spiller i Coventry. Etter tre meget bra sesonger på Ricoh Arena, ble han hentet av Sunderland i 2011. Der har han for det meste sittet på benken de tre siste årene, men har hatt enkelte perioder som førstekeeper. På det irske landslaget har han spilt seksten kamper, og var med i troppen til EM i Polen og Ukraina i 2012. Det er liten tvil om at Westwood er en dyktig keeper på dette nivået.

Skulle Westwood bli skadet eller være helt ute av form, vil Chris Kirkland kunne steppe inn som erstatter. Han startet sin karriere innen seniorfotball i Coventry City tilbake i 1998. Der var det dyktige målvakter som Magnus Hedman og Steve Ogrizovic, og derfor svært gode læremuligheter for en 17-år gammel talentfull keeper. Gjennombruddet kom i sesongen 2000/01 da han erstattet Hedman som førstekeeper i Coventry. Etter den sesongen ble han kåret til årets unge spiller i klubben, debuterte på U21-landslaget, før han tilslutt ble hentet av selveste Liverpool for svimlende £6m. På det tidspunktet var han den dyreste britiske keeperen noensinne, noe som medførte ganske stort press på en urutinert målvakt på 20 år. Oppholdet på Merseyside ble ikke noen stor suksess, men han fikk i det minste med seg en vinnermedalje fra Champions League, og det er det ikke mange spillere i Championship som kan skryte av. Etter et utlån til West Brom Albion gikk turen videre til Wigan. Her var han førstekeeper fra 2006 til 2010, men så ble han danket ut av laget av Ali Al-Habsi. Etter litt benkeslit ble han lånt ut til henholdsvis Leicester City og Doncaster Rovers, før han ble hentet permanent til Sheffield Wednesday for to sesonger siden. På Hillsborough har han vært førstekeeper i to sesonger, men etter å ha spilt samtlige kamper i sin debutsesong, gikk han glipp av en del kamper forrige sesong. Formen har ikke alltid vært helt på topp den siste tiden, og det er en av grunnene til at jeg tror Kirkland må finne seg i å være andrevalg på keeperplassen denne sesongen. Det bør også nevnes at Wednesday har det 19-år gamle akademiproduktet Cameron Dawson på bok. Han spiller på U19-landslaget til England. Det er med andre ord ingen problemer med alternativene på keeperplassen til Wednesday.

Forsvar:
Det har blitt gjort betydelige endringer i forsvarsrekken til Sheffield Wednesday denne sommeren, og spesielt på stopperplass blir det spennende å se hvordan uglene vil bli seende ut i første serierunde. Kamil Zayatte og Glenn Loovens vil nok bekle stopperplassene slik situasjonen er nå. Kamil Zayatte imponerte med stødig spill i høst, men gikk dessverre glipp av store deler av forrige sesong på grunn av skade. Zayatte har en fortid i land som Tyrkia, Frankrike og Sveits, men huskes kanskje best for sin tid i Hull City. Der fikk han over femti kamper før turen gikk videre til tyrkisk fotball. I fjor sommer ble han hentet til Hillsborough, og hvis han ikke blir plaget med skader denne sesongen, kan han fort bli en svært viktig spiller for Wednesday. Glenn Loovens ble hentet til klubben midtveis i forrige sesong, og med flott stopperspill det siste halvåret, har han allerede oppnådd en høy status hos Wednesday-fansen. Han startet sin karriere i Feyenoord før turen gikk videre til Cardiff City i 2006. Etter to sesonger på Ninian Park, ble han hentet til Skottland av selveste Celtic. Etter fire sesonger på Celtic Park prøvde han lykken i Spania med Real Zaragoza i sesongen 2012/13, men det ble med den ene sesongen i den spanske solen. Loovens har til og med landskamper for Nederland, og debuten hans kom mot Japan i september 2009. Tidligere i sommer ble han utnevnt som ny kaptein i klubben av manager Stuart Gray.

På backplassene er det spesielt to spillere man vil få se mye av denne sesongen. Først og fremst må Lewis Buxton trekkes frem. Den 30 år gamle forsvarspilleren som er født og oppvokst på Isle of Wight, har levert stødige prestasjoner i flere sesonger på rad. Han har tidligere vært med på å rykke opp til Premier League med både Portsmouth og Stoke, men han fikk ikke spilletid på øverste nivå for noen av lagene. Etter sesongen 2012/13 ble han kåret til årets spiller etter en avstemning på Wednesdays hjemmeside. Etter at Stuart Gray overtok ansvaret på Hillsborough har Buxton vist en herlig offensiv side av spillet sitt. Han er alltid farlig på sine offensive løp, og forrige sesong ble det tre flotte mål på høyrebacken. På motsatt side av forsvarsrekken er det litt mer usikkerhet, men mest sannsynlig vil Joe Mattock starte på venstrebacken mot Brighton & Hove Albion i første serierunde. Den 24 år gamle venstrebacken ble hentet til Hillsborough for to år siden etter å ha imponert på lån i Brighton & Hove Albion. I 2009 måtte Mattock i retten etter å ha overfalt fire personer på en nattklubb i Leicester. Han skulle visstnok ha fått slengt nedsettende kommentarer vedrørende sin overgang fra Leicester City til West Bromwich Albion. Til tross for at han innrømmet skyld i det som hadde skjedd, slapp han unna fengselsstraff. Mattock imponerte med tøffe taklinger, herlige offensive raid, og gode dødballer denne våren. Det blir spennende å se om han kan fortsette det fine spillet inn i den nye sesongen.

Midtbanen:
Stuart Gray varierte en del mellom 4-4-1-1, 4-5-1 og 4-4-2 forrige sesong, men det var først og fremst en vanlig 4-4-2 vi har fått se Sheffield Wednesday starte i flest ganger under Grays ledelse. Jeg går derfor ut fra en vanlig flat firer på midtbanen til Wednesday når jeg skal presentere denne lagdelen. Sentralt på midtbanen finner vi blant annet Jose Semedo som nylig skrev under på en ny kontrakt med klubben. Det var lenge usikkert om han kom til å forlate klubben da kontrakten hans gikk ut denne sommeren, men nå tar han minst ett år til på Hillsborough. Semedo har vært i Yorkshire-klubben i tre år, og ble kåret til årets spiller i klubben da de rykket opp til Championship i hans debutsesong i Wednesday. Han er en skikkelig ryddegutt på midtbanen med tøffe taklinger og holder sjeldent igjen i duellene. Kieran Lee gikk gradene i akademiet til Manchester United, men klarte aldri skaffe seg en plass på førstelaget til de røde djevlene. Likevel fikk han et par sjanser med verdensstjernene på førstelaget i sesongen 2006/07. Han fikk sin debut i en kamp i ligacupen mot Crewe Alexandra, og presterte faktisk å score i det oppgjøret. På tampen av sesongen fikk han sin ligadebut mot selveste Chelsea, ettersom kampen om ligagullet allerede var avgjort. Etter sesongslutt fikk han prisen for årets beste spiller på reservelaget, men året etter gikk turen videre til Oldham Athletic. Han slet i sin første sesong med The Latics, men fikk en opptur under Paul Dickovs ledelse. Han ble kåret til årets spiller i begge sine to siste sesonger før han gikk til Sheffield Wednesday i 2012. Hans første sesong på Hillsborough var ikke noe å skrive hjem om, men forrige sesong tok han flere steg. Hans fantastiske innsats og herlige taklinger gjorde at han fungerte optimalt sentralt på midtbanen, selv om han tidligere hadde brukt det meste av sin tid på høyrebacken. Denne sesongen er det nok sentralt på midtbanen han er tiltenkt en rolle, men han kan også få spilletid både på backen og vingen.

Liam Palmer var et av sesongens store lyspunkt på dette Sheffield Wednesday-laget. Den 22 år gamle altmuligmannen kommer fra klubbens eget akademi, og brukte sesongne 2012/13 til å få nyttig erfaring fra fast førstelagsfotball i Tranmere Rovers. Han er kjapp og jobber utrettelig, men det er vanskelig å si hvor han kommer til å spille mest denne sesongen. Forrige sesong vekslet han en del mellom høyrebacken og sentralt på midtbanen. Enkelte mener han er klart best på backen, og tror han har potensial til å nå mye lengre hvis han satser primært på backen, men flere ganger imponerte han stort sentralt på midtbanen også. Dette er et skikkelig luksusproblem for Stuart Gray, men slike spillere må være helt fantastisk å ha tilgjengelig. Det eneste jeg kan si er at Lewis Buxton bør være veldig redd for plassen sin på høyrebacken. Palmer stakk for øvrig av med prisen for årets spiller denne våren. Sam Hutchinson ble signert tidligere i sommer, og hvis han kan kvitte seg med skadeproblemene som har fulgt han i det siste, kan han være en veldig fin tilvekst. Han tilbrakte denne våren på lån hos Wednesday, men i løpet av dette låneoppholdet gjorde han ikke så mye mer enn å samle på kort. På de ti kampene han fikk med Wednesday klarte han motta hele åtte kort, derav to røde. Dette førte til at enkelte spøkte med at det visstnok bare skal ha gått en time under sommerens første treningsøkt før Hutchinson mottok sitt første gule kort for sesongen. Giles Coke spilte omtrent halvparten av ligakampene forrige sesong, uten å stjele noe spesielt med overskrifter. Han scoret bare ett mål, og det spørs om han får mer spilletid i den kommende sesongen.

På vingene finner vi både mye hurtighet og en hel del kreativitet og uforutsigbarhet. På venstresiden ble det rustet opp med Jaques Maghoma og Jeremy Helan foran forrige sesong, og de byttet på venstrekanten gjennom sesongen. Begge er kjappe, men der Helan har sine styrker i en mer defensiv rolle, har Maghoma mer å tilføre fremover på banen. Til tross for at begge spilte i over halvparten av sesongens kamper, klarte ingen av de score mer enn to mål. Jeremy Helan ble hentet til Manchester Citys akademi da han var 17 år gammel, men var aldri i nærheten av førstelaget. Etter et forholdsvis greit låneopphold i sesongen 2012/13, ble han hentet permanent til klubben i fjor sommer. Jaques Maghoma gikk gradene i akademiet til Tottenham Hotspur, men klarte aldri ta steget opp til førstelaget der. I 2009 gikk han til Burton Albion, og der imponerte han stort i League Two. Etter sesongen 2012/13 kom han med på årets lag i League Two, og da gikk det ikke lenge før Sheffield Wednesday hentet han til Hillsborough. På motsatt side av midtbanen finner vi en utrolig interessant spiller, som på ufattelig vis ble skjøvet helt ut i kulden da Dave Jones var manager for Wednesday. Jeg snakker selvsagt om Chris Maguire, og han er en av de mest underholdene spillerne i Championship. Han ble hentet til Hillsborough for to år siden da han ble satt på overgangslisten av Derby County. I sin første sesong med Wednesday fikk han bare ti kamper, og da Stuart Gray tok over som ny sjef i desember, hadde han bare fått en kamp fra start tidligere på høsten. Med sine fantastiske dødballer, herlige tekniske detaljer og store arbeidskapasitet, er det en spiller man lett blir glad i. Totalt ble det ni mål i ligaen for Maguire forrige sesong, og jeg er overbevist om at det blir flere denne sesongen. Michail Antonio er en annen fantastisk spiller som ikke er kjekk å spille mot. Hans fantastiske fysikk og hurtighet kan skape problemer for ethvert forsvar, og hans dribleferdigheter har fått Owls-fansen opp av setene flere ganger siden han kom til klubben i 2012. Denne sesongen ble det fire mål, men grunnen til at det ble så få mål skyldes skader som ødela store deler av sesongen. Hvis han klarer unngå skader denne sesongen, har han definitivt potensiale til å nå et tosifret antall mål. Noe av det beste med Antonio er hans evne til å spille overalt fremover på banen.

Angrep:
På topp hos Wednesday har den store snakkisen denne sommeren vært vedrørende om Gary Madine har en fremtid i klubben. Fyrtårnet ble hentet fra Carlisle United for tre sesonger siden, og har siden den gang spilt over hundre kamper for Wednesday. I sin andre sesong på Hillsborough klemte han til med atten mål i ligaen da de rykket opp til Championship. I den påfølgende sesongen fikk han det ikke helt til, og forrige sesong ble alt ødelagt av hans utenomsportslige tull. Allerede i 2010 havnet han i klammeri med lovverket da han angrep enn mann på en pub. Den gang fikk han 250 timer samfunnstjeneste i straff. Han skulle ikke lære av den straffen, og ut på våren 2012 havnet han i nye problemer. Med noen ukers mellomrom angrep han to fotballsupportere da han var ute på byen. Den første av supporterne var en Sheffield Wednesday-supporter som spurte hvorfor Madine stirret på han, og Madine valgte å svare med neven. Den neste episoden skjedde da Madine spurte en mann om hvilket lag han heiet på. Mannen som var Sheffield United-supporter svarte Sheffield United, og nok en gang svarte Madine med vold. Denne gangen ble han dømt til hele atten måneder fengsel, og soningen begynte i fjor høst. I slutten av februar slapp han ut av fengsel etter bare fem måneder, og han avsluttet sesongen med et lite låneopphold hos Carlisle United før sesongslutt. Denne sommeren har han gitt beskjed om at han ønsker å sikre seg en plass på førstelaget, men det spørs om Gray ønsker å ha han med videre. I tillegg til Madine har Wednesday Atdhe Nuhiu og Caolan Lavery på spissplass.

Atdhe Nuhiu er ingen lett mann å spille mot, og han avsluttet forrige sesong på fantastisk vis. Fire mål på de fem siste kampene passet nok godt foran sommerferien, og selv om han selvsagt er en stor trussel i luftrommet på grunn av sine 196cm, kom de fleste av målene hans i fra avslutninger med føttene. Den østerrikske spissen startet karrieren i Wels, før turen gikk videre via Austria Kärnten og Rapid Wien. I 2012/13-sesongen forsøkte han seg på lån i tyrkisk fotball, før kontrakten hans med Rapid Wien gikk ut. I fjor sommer var han først innom Crystal Palace på prøvespill, før Sheffield Wednesday sikret seg hans underskrift i slutten av juli. Bare en uke etter at han skrev under for uglene, debuterte han med scoring mot Queens Park Rangers på Loftus Road. Totalt ble det åtte mål og fire målgivende pasninger på Nuhiu forrige sesong, og det blir interessant å se om han kan fortsette den fine formen fra i vår nå når den nye sesongen starter. Jeg er likevel veldig i tvil vedrørende om fyrtårnet faktisk er god nok til å levere mer enn ti mål i løpet av den kommende sesongen. Caolan Lavery var en spiller vi ble kjent med forrige sesong. Den canadiske måljegeren var på lån i Plymouth Argyle i fjor høst, men da han ble hentet tilbake til klubben i januar viste han at han har noe å fare med på dette nivået. I løpet av våren scoret han fire mål for Wednesday, og det er flere Wednesday-supportere som har stor tro på den 21 år gamle spissen.

Trener:
Midtveis i forrige sesong fikk Dave Jones sparken etter dårlige resultater, og inn kom Stuart Gray på midlertidig basis. Det viste seg å være en god avgjørelse, og etter imponerende resultater, ble styreformann Milan Mandaric nødt til å gi Gray jobben permanent. Så er spørsmålet, hvem er denne Gray som vi alle ble veldig imponert av forrige sesong? Den 54 år gamle hovedtreneren til Sheffield Wednesday er født og oppvokst i Yorkshire, og hatt fotball som yrke hele sitt liv. Etter å ha spilt sin ungdomsfotball for barndomsklubben Withernsea YC, gikk turen videre til Nottingham Forest. Der fikk han sitt gjennombrudd på seniornivå, og fikk med seg rundt førti kamper før turen gikk videre til Barnsley i 1983. Etter fire gode år med The Tykes, gikk turen videre til Aston Villa for fire år der. Der opplevde han både opprykk til øverste nivå, samt en flott 2.plass bak Liverpool i sesongen 1989/90. I 1991 ble han hentet til Southampton , men dessverre fikk han aldri vise seg skikkelig frem der på grunn av en alvorlig skade. Den skaden stoppet etterhvert spillerkarrieren til Gray, som da rettet fokuset mot treneryrket. Han ble først en del av støtteapparatet i Southampton, før han ble ansatt som reservelagstrener i Wolverhampton Wanderers i 1994. Dessverre klarte aldri familien finne seg til rette i Midlands, og turen gikk derfor tilbake til sørkysten etter kort tid. I 1997 ble han reservelagstrener for Southampton under Dave Jones ledelse, og ett år senere ble han forfremmet til jobben som førstelagstrener. Den jobben beholdt han selv etter at Glenn Hoddle ble ansatt som ny manager i klubben, og da Hoddle gikk til Tottenham Hotspur i 2001, fikk Gray sin første smakebit av hva manageryrket hadde å by på.

Gray ble først ansatt som midlertidig manager for The Saints to måneder før sesongslutt, før han han i juni 2001 fikk beholde jobben permanent. Etter bare tre måneder som sjef valgte derimot styreformann Rupert Lowe å sparke Gray, mye på grunn frykten for en dårlig sesong på en helt ny stadion. I løpet av sin korte tid på St Marys rakk Gray å sprenge klubbens overgangsrekord ved å signere Rory Delap for £4m fra Derby County. Etterpå valgte han å jobbe som trener i Aston Villa og Crystal Palace, før Dave Jones hentet han til Molineux for å være assistent manager i Wolverhampton Wanderers. Denne gangen måtte familien finne seg i å bo i Midlands, og her fikk han vikariere som manager en måned eter at Jones fikk sparken, og nok en gang var det Glenn Hoddle som erstattet Jones. Gray måtte nok en gang steppe inn som vikar i managerstolen på Molineux da Hoddle ga seg som sjef, men i januar 2007 skulle han prøve seg som manager på permanent basis igjen. Denne gangen i League One-klubben Northampton Town, men det gikk dessverre ikke så bra for den spennende manageren. I sin første fulle sesong rykket The Cobblers ned til League Two, og bare kort tid ut i sin andre sesong som manager, fikk Gray sparken på grunn av dårlige resultater. I januar 2010 valgte han heller treneryrket igjen da Brian Laws ønsket han på Turf Moor på den tiden da Burnley var i Premier League. Der var han i halvannet år, før han mistet jobben på grunn av restrukturering blant støtteapparatet hos The Clarets. Etter et litt mislykket opphold hos Portsmouth hvor han måtte forlate jobben på grunn av klubbens økonomiske problemer, valgte han å nok en gang jobbe under Dave Jones i Sheffield Wednesday. Ett år etter at han ble ansatt hos The Owls, overtok han som nevnt managerjobben etter Jones ble sparket. Styreformann Milan Mandaric har lovet at klubben skal beholde Gray til tross for at de har fått nye eiere, og dermed blir det interessant å se om klubben kan fortsette i samme fine spor neste sesong.

Overganger:
Det er liten tvil om at Stuart Gray har store planer om å bygge opp et lag som passer bedre til hans måte å spille fotball på, og derfor blir det store forandringer blant spillermateriellet denne sesongen. Hafiz Mammadovs oppkjøp av klubben førte til at de havnet bakpå sammenlignet med de fleste andre lagene i sommerens overgangsvindu, men de har likevel kommet i gang med sommerkjøpene. Først ble det hentet inn et par unge spillere som nok ikke har blitt tiltenkt noen rolle på førstelaget allerede nå, før Kerien Westwood og Sam Hutchinson ble hentet like etter oppkjøpet. Westwood vil være en meget bra målvakt på dette nivået, og må sees på som en fantastisk signering. Hutchinson er god til å samle kort, men foreløpig har han ikke imponert meg stort. Det kan dog forandre seg, men jeg synes ikke han forsterker laget noe særlig. Av spillerne som har forsvunnet ut av klubben finner vi flere spillere som var med på laget som rykket opp for noen sesonger siden, men siden de ikke har hevet laget noe særlig i Championship, er det nok helt greit at de forlater klubben. Wednesday skal visstnok ha en del penger til rådighet nå som klubben har blitt kjøpt opp, og jeg ser ikke bort fra at de kommer til å være forsterket når overgangsvinduet stenger senere i sommer.

Overgangsoversikt:
Inn: Matt Young (Southampton), Ed Sanders (Stoke City), Paul McElroy (Hull City), Keiren Westwood(Sunderland), Sam Hutchinson (Chelsea)
Ut: Danny Mayor (Bury), Jermaine Johnson, Miguel Llera, Adam Davies, Arron Jameson, Reda Johnson, Anthony Gardner, Martin Taylor, David Prutton (Kontrakt utløpt),

Treningskamper:
12.juli: York City – Sheffield Wednesday 0-2 (Selvmål, Maguire)
18.juli: Bury – Sheffield Wednesday 1-3 (Coke, Nuhiu, Maghoma)
27.juli: Doncaster Rovers – Sheffield Wednesday
30.juli: Sheffield Wednesday – Newcastle United
2.august: Barnsley – Sheffield Wednesday

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ To meget gode målvakter. Keiren Westwood er en glimrende signering.
+ Mye fart og moro på kantene i Chris Maguire, Michail Antonio, Jeremy Helan og Jaques Maghoma.
+ God dekning og meget interessante spillere sentralt på midtbanen.
Minus:
– Det oser ikke mål av spissene. Nuhiu imponerte i vår, men kan han holde den formen gjennom en hel sesong?  
– Veldig avhengig av Chris Maguire offensivt under Stuart Gray. Står for det aller meste offensivt.
– Avsluttet forrige sesong på meget skuffende vis med flere tap og mange baklengsmål. Klarer de riste det av seg foran den nye sesongen?

Vurdering:
Etter to strake sesonger hvor drømmen om opprykk har blitt knust allerede i november, håper Wednesday-fansen at de nå skal få en stor opptur under Stuart Grays ledelse. Han ledet uglene på fantastisk vis i sine første måneder som Wednesday-sjef, men på tampen av forrige sesong skuffet de en del. Jeg ser flere grunner til at Wednesday kan få en god sesong som for eksempel deres gode målvakter, dyktige midtstoppere og herlige kantspillere. Dog ser jeg flere grunner til at det ikke blir like mye å juble for. Først og fremst må manager Stuart Gray nevnes. Han imponerte meg tidligere i år, men avslutningen på sesongen gjør meg bekymret. Han har nemlig ikke en veldig imponerende merittliste fra tidligere managerjobber, og jeg er redd at han ikke klarer finne tilbake til den flotte formen som Wednesday hadde i starten av hans managerkarriere på Hillsborough. Mangelen på målscorere på spissplass er en annen ting som bekymrer meg. Hvis man ikke regner Chris Maguire som en spiss, har de i skrivende stund ingen spisser som etter min mening er kapable til å score mer enn ti mål denne sesongen. Skal Wednesday gjøre mitt tips til skamme, bør det komme inn en ny spiss som kan lede angrepsrekken på samme måte som Connor Wickham gjorde forrige sesong. Hvis ikke det skjer, tror jeg det blir en ny tøff sesong for Wednesday.

Spådom: 18.plass