Selv med et av ligaens beste spisspar, tror jeg denne klubben får en ny skuffende sesong.

Klubbinfo
Lagnavn: Huddersfield Town Football Club
Kallenavn: The Terriers
Stiftet: 1908
Hjemmebane: John Smith’s Stadium (24,500)
Styreformann: Dean Hoyle
Tabellplassering i fjor: 17.plass
Tabelltips forrige sesong: 17.plass
Årets spiller forrige sesong: Adam Clayton

Vurdert av: Eirik Aase

Mark Robins overbeviste ikke stort etter at han ble ansatt som ny Huddersfield-sjef i februar i fjor. Han startet med et par stortap, og klarte ikke sikre plassen i Championship før i siste serierunde. I løpet av sommeren skjedde det en del endringer blant spillermateriellet, hvor et par spillere som hadde vært sentrale i opprykkssesongen 2011/12 måtte forlate klubben. Inn ble det hentet inn et par spennende spillere som for eksempel Adam Hammill, Jonathan Hogg og James Vaughan. Sistnevnte hadde vært på lån hos Huddersfield i den foregående sesongen, og fansen visste hva de kunne forvente av den kjappe spissen som ble kåret til årets spiller i klubben under sitt låneopphold. Det store spørsmålstegnet som jeg selv rettet før sesongstart var hvor mange kamper Vaughan ville få, ettersom han sliter med temperamentet sitt på banen, og skader utenfor banen. Det betyr en del suspensjoner og en del timer på behandlingsbenken. Til tross for min skepsis før sesongstart, leverte Vaughan en fantastisk start på sesongen, og var kanskje den mest målfarlige spilleren i hele Championship i fjor høst. Han scoret ni mål på de ti første kampene, noe som er svært imponerende med tanke på at de bare scoret tolv mål på disse ti kampene. Etterhvert fikk vi se mer av det som jeg hadde fryktet før sesongstart. I en kamp borte mot Leicester City i oktober fikk han marsjordre etter å ha dyttet Marcin Wasilevski, og måtte dermed sitte på tribunen i de tre neste kampene. Etter det scoret han bare ett mål og pådro seg en del småskader frem til slutten av mars, og da måtte han gi seg for sesongen på grunn av en cyste i kneet. Totalt fikk Vaughan bare tjue kamper fra start, noe som var risikoen Robins tok da han hentet han i fjor sommer.

Det var dog ikke bare Vaughan som slet utover i sesongen, for det gjorde Huddersfield også. De slet enormt med å levere stabile prestasjoner, og flere ganger i løpet av sesongen omtalte jeg de som det mest uforutsigbare laget i ligaen. De kunne bli knust av Leeds United i en kamp, for og så vinne over et formsterkt Wigan Athletic i neste kamp. Dette har på mange måter betegnet Huddersfield helt siden Robins tok over som sjef, og er noe som de må få gjort noe med hvis de skal gjøre det bra denne sesongen. Midt på våren var Huddersfield skikkelig dårlige, og spilte seg nesten inn i nedrykksstriden. De gikk ti kamper på rad uten seier fra begynnelsen av mars til midten av april, hvor hele seks av de ti kampene endte med tap. Helt på tampen av sesongen tok de to sterke seire borte mot Yeovil Town og Watford, og havnet dermed til slutt på en 17.plass med 53 poeng. En poengsum som hadde gitt nedrykk i den foregående sesongen. Det store spørsmålstegnet foran den kommende sesongen er om Mark Robins er riktig mann til å lede The Terriers videre, samtidig som det nok en gang blir spennende å se om James Vaughan klarer holde seg skadefri. I motsetning til i fjor vil de ikke være like avhengig av Vaughans tjenester ettersom de hentet inn den meget talentfulle Nakhi Wells i januarvinduet. Wells endte opp med å spille tjue kamper for Yorkshire-klubben denne våren, og scoret syv mål på disse kampene. Han har helt klart potensiale til å blande seg inn helt i toppen av toppscorerlisten i Championship neste sesong, og et spisspar bestående av Vaughan og Wells vil definitivt skape hodebry for et hvert forsvar. Kanskje er det hva som skal til for at dette Huddersfield-laget skal klare prestere mer stabilt over tid i den kommende sesongen.

Keeper:
På keeperplassen til Huddersfield finner vi en uslipt diamant. Alex Smithies er nok kjent for de fleste som har spilt Football Manager, men det kanskje ikke alle er klar over, er at han faktisk er meget god i virkeligheten også. Han er født og oppvokst i Huddersfield og har vært Terriers-supporter siden han var en liten gutt. Da han var 10 år gammel kom han til klubben fra Westend Juniors. Syv år senere gikk guttedrømmen i oppfyllelse da han fikk debutere borte mot Southend United etter at førstekeeper Matt Glennon hadde blitt utvist. Midtveis i sesongen 2008/09 ble han førstekeeper, selv om han bare var 18 år gammel. I sesongen 2009/10 var han den eneste spilleren på Huddersfield som spilte hver eneste liga og cupkamp. Ikke overraskende hadde flere Premier League-klubber fått øynene opp for denne unge målvakten, men de to neste sesongene skulle ødelegge mye for Smithies. Stygge skader førte til at han bare fikk spille 22 og 13 kamper i sesongene 2010/11 og 2011/12. Slike skader kan være svært ødeleggende på selvtilliten til en ung og fremadstormende fotballspiller, men Smithies har kjempet seg tilbake igjen. I de to siste sesongene har han stått i mål hver eneste kamp, noe som sier litt om at de fæle skadene som fulgte han en periode ikke lenger er noe problem. Det har blitt svært mange baklengsmål på de to sesongene i Championship, men det kan ikke skyldes Smithies. Han har stått meget bra i mål, og Huddersfield-fansen har all mulig grunn til å være fornøyd med hans bidrag på førstelaget. Hadde Terriers-målvakten stått i mål på et lag med bedre forsvar enn det Huddersfield har hatt de to siste sesongene, er jeg overbevist om at han hadde vært aktuell for Premier League-klubber. Kanskje kan han ta det steget med en god sesong på John Smith’s Stadium det kommende året. Denne sommeren har reservekeeper Ian Bennett blitt trener på klubbens akademi, og inn har man hentet Coventry City-målvakten Joe Murphy. Han har vært førstekeeper i Scunthorpe United og Coventry City i de siste åtte sesongene, men denne sesongen må han nok finne seg i å være andrevalg på keeperplassen. Han har tidligere fått landskamper for Irland og det er nok ikke mange klubber i Championship som har bedre reservekeeper enn The Terriers denne sesongen.

Forsvar:
Etter sesongslutt måtte kaptein Peter Clarke forlate klubben da kontrakten hans gikk ut. Det har derfor blitt en del forandringer i forsvarsrekken til Huddersfield Town denne sesongen, men det store spørsmålet er hvordan de kommer til så spille. Forrige sesong gikk manager Mark Robins oftest for en trebackslinje, men han varierte også med flere andre formasjoner hvor de benyttet en vanlig forsvarsfirer. Jeg går ut fra at de fortsetter med bare tre spillere i forsvarsrekken, og kommer derfor til å presentere midtstopperne som klubben har til rådighet. Den som fikk flest kamper på stopperplass forrige sesong var Anthony Gerrard. Han er søskenbarnet til Steven Gerrard og ble hentet til klubben for to år siden. Siden den gang har han spilt svært mange kamper, og mest sannsynlig vil han runde hundre ligakamper for The Terriers denne sesongen. Han huskes kanskje best for straffebommen i ligacupfinalen mot Liverpool tilbake i sesongen 2011/12. Gerrard har fortsatt til gode å bli kåret til årets spiller i Huddersfield, men kanskje kan det skje denne sesongen. Han har nemlig en evne til å vinne disse prisene i de klubbene han spiller for. Tidligere i karrieren har han dratt hjem prisen for årets spiller tre ganger, to ganger med Walsall og en gang med Hull City. Joel Lynch er en annen spiller som figurerte svært ofte på stopperplass forrige sesong. Han har en lang fortid i både Brighton & Hove Albion og Nottingham Forest, og kom til klubben foran Huddersfields comeback i Championship for to sesonger siden. Han har en våken spillestil og er flink til å bryte av motstanderens angrep. Hans duellspill er ikke alltid like imponerende, og jeg må innrømme at Lynch ikke er i nærheten av å være på min liste over imponerende midstoppere i Championship.

Foran forrige sesong hadde jeg ærlig talt aldri sett Tommy Smith i aksjon, men i sesongen som har gått har jeg fått gleden av å se han slå gjennom på førstelaget til Huddersfield. Han debuterte i fjor høst og startet halvparten av Huddersfields kamper, noe som etterhvert førte til at han stakk av med prisen for årets unge spiller. Han er rolig med ballen i føttene og liker å ta den med fremover på banen. En egenskap som ikke er dum å ha når man spiller i en trebackslinje. Jeg har store forventninger til Smith foran den kommende sesongen, men han skal få tøff konkurranse om en startplass i forsvarsrekken. Det fine med Smith er at han ikke har noen problemer med å spille på høyrebacken dersom Robins ønsker å spille med en vanlig forsvarsfirer. En av sommerens første signeringer var Lee Peltier som ble hentet tilbake fra Leeds United. Han forlot The Terriers til fordel for Leicester City i 2011, men nå er han tilbake på John Smith’s Stadium. Han spilte flesteparten av kampene i sin debutsesong med Leicester, men havnet ut i kulden da klubben hentet Ritchie De Laet. Leeds United hentet da Peltier til Elland Road, og han fikk kapteinsbindet foran sin første sesong med The Peacocks. Da han ble hentet av Neil Warnock var han først og fremst tiltenkt en plass på backen, men det var på stopperplass han leverte sine beste prestasjoner. Forrige sesong ble en stor nedtur for Peltier som både mistet kapteinsbindet i begynnelsen av sesongen, samtidig som han etterhvert ble lånt ut til Nottingham Forest. Nå har han skiftet tilbake til gamleklubben og kanskje kan det gi han en opptur denne sesongen. Han må uansett være fantastisk å ha til rådighet for Robins, ettersom han kan spille overalt i forsvar og sentralt på midtbanen. Visste du forresten at Peltier har spilt en hel Champions League-kamp for Liverpool da han var nitten år gammel?

Midtbane:
Jeg går ut fra den mest brukte formasjonen til Huddersfield i fjor, og da trengs det to vingbacker. På venstresiden er Paul Dixon bankers og han spilte nærmere førti kamper for The Terriers forrige sesong. Han har en brukbar venstrefot og tøff spillestil som ikke gir motstanderens vinger noe gratis i duellene. Han ble hentet til klubben for to år siden og kommer nok til å runde hundre kamper for Yorkshire-klubben denne sesongen. Til tross for det har han fortsatt ikke scoret et mål enda. Det blir spennende å se hva slags feiring Dixon vil levere hvis han mot alle odds skulle finne nettmaskene denne sesongen. Det mest spesielle med Dixon er nok det faktum at han har spilt over hundre kamper for både Dundee og Dundee United. På motsatt side fant man for det meste Adam Hammill forrige sesong. Han gikk gradene i akademiet til Liverpool, men fikk aldri prøve seg på førstelaget. Frem til 2009 ble han lånt ut til diverse klubber i Championship og skotsk Premier League, og den siste klubben som fikk låne han fra Liverpool var Barnsley. De var så fornøyde med hans tjenester at de valgte å hente han permanent foran sesongen 2009/10. På Oakwell gjorde han sine saker svært bra under blant annet Mark Robins som manager, og halvannet år senere ble han hentet til Wolverhampton Wanderers som på den tiden var i Premier League. Han klarte aldri kjempe seg til en fast plass på Wolves-laget, og etter to låneopphold hos Middlesbrough og Huddersfield, ble han hentet permanent av The Terriers i fjor sommer. I sin første sesong som permanent Huddersfield-spiller imponerte han med sine flotte offensive raid, herlige pasninger og sine nydelige dødballer. Han gikk bare glipp av to kamper og hadde hele ti målgivende pasninger. Det er liten tvil om at Hammill kommer til å spille en viktig rolle for Huddersfield denne sesongen også. Sean Scannell er en utrolig interessant ving, som på enkelte dager kan rive i stykker ethvert forsvar i Championship. Dessverre kan det ofte gå lenge mellom disse dagene, samtidig som Huddersfields formasjon ikke gir Scannell mulighet til å spille i sin foretrukne posisjon. Forrige sesong fikk han hele tretti innhopp, og det spørs om det ikke blir en ny sesong som innbytter hvis han ikke finner seg en ny klubb denne sommeren.

På en god dag står ikke den sentrale midtbanen til Huddersfield tilbake for mange. Adam Clayton og Oliver Norwood blir ofte linket til større klubber, imens Jonathan Hogg er en av de mest undervurderte midtbaneankerne i hele Championship. Adam Clayton kom til klubben fra Leeds United for to år siden, og Leeds-fansen var alt annet enn fornøyd med at Clayton valgte å reise den korte veien til Yorkshire-rival Huddersfield. Han hadde gjennomført en flott sesong på Elland Road, men i sin debutsesong på John Smith’s Stadium ble det bare en helt grei sesong. Dette skyldtes både at han ble nødt til å spille i alle slags mulige posisjoner, samtidig som Huddersfield var svært nære å rykke ned til League One. Forrige sesong imponerte han derimot stort og mottok prisen for årets spiller etter sesongslutt. Han scoret syv mål og hadde fem målgivende pasninger, og hans fantastiske pasningsfot og harde skudd har ført han på ønskelisten til en haug med klubber. For å toppe en allerede imponerende sesong må det nevnes at Clayton avsluttet sesongen med det desidert råeste skjegget i hele England. Det var så stort at man mest sannsynlig kunne gjemt et par med fotballsko inni det, og det var for en god sak. Han samlet nemlig inn penger for veldedighet ved å la skjegget vokse, og i sesongens siste hjemmekamp farget han skjegget blått og hvitt før han etterhvert barberte det bort. Forhåpentligvis vil vi få se et nytt skjegg-stunt fra Clayton denne sesongen.

Oliver Norwood minner veldig om Clayton i spillestilen, men skuddfoten til Norwood er muligens enda mer imponerende enn Claytons. Hvis du ser en Huddersfield-kamp denne sesongen, kan jeg garantere deg at du garantert får se minst ett langskudd fra den dyktige midtbanespilleren. Han kom til klubben samme sommeren som Clayton, etter at han valgte å ikke forlenge kontrakten sin med Manchester United. Forrige sesong scoret han fem mål og hadde seks målgivende pasninger. Norwood er fast inventar på landslaget til Nord-Irland og i januar var Celtic svært interessert i hans tjenester. I motsetning til Clayton tilfører Norwood mer når det kommer til den defensive biten. Han er flink til å jobbe tilbake på banen og trør til i duellene. Jonathan Hogg er en herlig midtbanekriger som har lært seg det viktigste fra fotballen under sin tid i akademiet til Aston Villa. I 2009 ble han kjøpt av Watford og der gjorde han sine saker svært bra. Han spilte de fleste kampene og hans utrolige arbeidsinnsats ga han fort en høy status blant Hornets-fansen. I fjor sommer ble han overraskende solgt til Huddersfield Town, men grunnen til overgangen skal visstnok ha vært et ønske om å flytte nærmere sin egen familie. Han fikk rikelig med spilletid i sin debutsesong for Yorkshire-klubben og selv om han skuffet litt, kommer han nok til å spille en viktig jobb som ryddegutt på midtbanen til Huddersfield denne sesongen også. Duane Holmes er et spennende talent som vi ble kjent med forrige sesong. Med sine store hårmanke er han lett å legge merke til, og hans herlige teknikk og frekke dribleraid blir man lett begeistret av. Den 19 år gamle midtbanespillere ble lånt ut til Yeovil Town i vår, men kanskje får han sitt store gjennombrudd i Huddersfield Town denne sesongen. Oscar Gobern har lenge blitt sett på som et spennende talent, helt siden han ble hentet til klubben fra Southampton i 2011. Nå ser det derimot ut som om han ikke har så mye mer å tilføre Huddersfield-laget, og jeg blir ikke overrasket om han enten forsvinner denne sommeren, eller blir sittende på benken det meste av tiden.

Angrep:
Hvis man hadde vært sikker på at Huddersfields spisser holdt seg unna skader og suspensjoner, ville jeg nesten ha gått så langt som å omtale spissparet James Vaughan og Nakhi Wells som den mest spennende duoen i hele ligaen. Dessverre har historien vist at James Vaughan ikke klarer holde seg unna dommerens kortstokk eller behandlingsbenken. Den tidligere Everton og Norwich-spissen ble tidenes yngste målscorer i Premier League da han scoret i Everton-debuten mot Crystal Palace tilbake i sesongen 2004/05. Den gangen var han bare 16 år og 271 dager, men nå har han blitt 26 år gammel. I fjor sommer ble han hentet permanent til Huddersfield etter et vellykket låneopphold hvor han scoret 14 mål på 33 kamper. Med sin hurtighet og imponerende styrke, kan han skape problemer for enhver midtstopper, noe vi fikk se tydelig i fjor høst. Han scoret ni mål på de ti første kampene og var spissen som alle snakket om i starten av forrige sesong. Dessverre ødela både suspensjoner og skader det meste av resten av sesongen, noe som er trist med tanke på hvor mange mål han kunne scoret hvis han hadde fått spille hele sesongen. Heldigvis for Terriers-fansen var det én mann som klarte ta vare på sjansen som han fikk takket være Vaughans fravær. Danny Ward hadde hatt to fulle sesonger som Huddersfield-spiller, og tidvis fikk man se mye spennende fra den fotrappe angrepsspilleren. Forrige sesong hevet han spillet sitt flere hakk og var en av spillerne som imponerte meg mest på Huddersfield-laget med tanke på hva jeg hadde forventet på forhånd. Han er flink til å kombinere med andre spillere, og fungerer derfor bra på topp sammen med en annen spiss. Det som imponerer mest med Ward er hans evne til å komme til sjanser. Han løsner skudd så fort som han får muligheten, og gir sjeldent motstanderens keeper fred. Sannsynligvis vil han få nok av sjanser denne sesongen også, og jeg ser ikke bort fra at han klarer score enda flere enn de ti målene han puttet sist sesong. Nakhi Wells ble hentet til klubben i januarvinduet. Etter flere fantastiske sesonger i Bradford City, viste han en helt enorm side av seg selv forrige sesong. Da Huddersfield signerte han i vinter, hadde han fjorten mål på nitten kamper i League One. På John Smith’s Stadium viste han flere ganger hvorfor han hadde blitt hentet for en rekordstor overgangssum, men likevel følte jeg ofte at han hadde mer å gå på. Han endte sesongen med 7 scoringer på 22 kamper, og denne sesongen vil det ikke overraske meg om han kommer helt opp i tjue mål. Wells huskes nok best for å ha ledet Bradford City helt til finalen i ligacupen i 2013. I tillegg til denne troikaen har Huddersfield også Joe Lolley og Martin Paterson i troppen. Lolley ble hentet fra Kidderminster Harriers i januar, og rakk både å debutere og score i løpet av våren. Paterson ble hentet fra Burnley i fjor sommer, men ble lånt ut til Bristol City i vår etter å ha sittet en del på benken på John Smith’s Stadium.

Trener:
Mark Robins startet spillerkarrieren sin i Manchester United, og har etter det spilt i hele 12 forskjellige klubber. Han er kanskje best kjent for å være mannen som scoret målet som visstnok reddet jobben til Sir Alex Ferguson. Blant klubbene han har spilt i, finner vi FC København, Panionios og den spanske klubben Ourense. Gjennom flere utenlandsopphold har han sannsynligvis fått med seg mange spennende impulser, noe som kan være veldig lurt å ta med seg inn i manageryrket. Han har også fått smake på det å vinne trofeer, etter at han var med på å vinne FA Cup, Cupvinner Cup og Ligacup med Manchester United og Leicester. Hans første jobb i manageryrket kom i Rotherham United etter at Alan Knill ble sparket i februar 2007. Robins var på den tiden assistent manager, og måtte derfor steppe inn som midlertidig manager. Han gjorde sakene sine svært bra og fikk etterhvert jobben på permanent basis. I de to neste sesongene imponerte han med The Millers og flere klubber i blant annet Championship ble interesserte i denne engelske manageren. Barnsley valgte å ansette Robins i september 2009, men etter å ha unngått nedrykk med the Tykes to sesonger på rad, valgte han å gi seg i klubben på grunn av uenigheter med styret. Han var ikke klubbløs lenge, for i september forrige høst takket han ja til å bli ny manager i den skakkjørte klubben Coventry. Han forvandlet de fra å kjempe i bunnen av tabellen til å bli et lag som kjempet om kvalifisering, noe som nok en gang gjorde han populær for klubbene i Championship. I februar 2013 ble han ansatt som ny sjef hos Huddersfield Town, etter at Simon Grayson hadde fått sparken. Robins fikk en forferdelig start som Terriers-sjef, og tapte de to første kampene med store sifre. Først 1-4 mot Wigan Athletic i FA Cupen, før det ble hele 1-6 mot Nottingham Forest i ligaen. Etterhvert bedret det seg litt, men de sikret ikke fornyet kontrakt i Championship før i aller siste serierunde. Selv om de havnet fire poeng over Peterborough som endte opp med å rykke ned, lå The Terriers faktisk under streken i løpet av den dramatiske sesongavslutningen. Hvordan det gikk forrige sesong har dere allerede lest tidligere i denne artikkelen, og det blir interessant å se om Robins kan gjøre det bedre med Huddersfield denne sesongen. Han har i hvert fall ikke overbevist meg så langt under hans opphold på John Smith’s Stadium.

Overganger:
Det har foreløpig vær en veldig rolig sommer for Huddersfield på overgangsmarkedet. Mark Robins har nok enkelte posisjoner som han ønsker å styrke, men det viktigste så langt denne sommeren har vært å beholde deres beste spillere. Oliver Norwood har lenge blitt linket bort fra klubben og denne sommeren har de måttet avslå flere bud på hans midtbanekollega Adam Clayton. På spissplass trenger de ikke hente inn noen nye spillere ettersom de har mer enn god nok dekning på det området. En ny sentral midtbanespiller er nok det som bør stå øverst på ønskelisten til Robins. Av spillere som har forlatt klubben i sommer er nok Peter Clarke, Callum Wood og Keith Southern de som muligens kan bli savnet. Jeg tror likevel at det var lurt å la de forlate klubben, ettersom de kan få tak i bedre spillere. I Joe Murphy har de fått en skikkelig bra konkurrent på keeperplassen, imens Lee Peltier kan vise seg å være en av sommerens bedre signeringer i Championship, så fremt han spiller like bra som det han gjorde forrige gang han var i klubben.

Overgangsoversikt:
Inn: Joe Murphy (Coventry City), Lee Peltier (Leeds United)
Ut: Peter Clarke, Callum Woods, Keith Southern, Ian Bennett, Chris Atkinson, Anton Robinson, Cristian Lopez, Paul Mullin (Kontrakt utløpt)

Treningskamper:
21.juli: Guiseley – Huddesfield Town
26.juli: Scunthorpe United – Huddersfield Town
29.juli: Sheffield United – Huddersfield Town
2.august: Oldham Athletic – Huddersfield Town
5.august: Huddersfield Town – Newcastle United

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ Et av Championships mest spennende spisspar i James Vaughan og Danny Ward.
+ Målfarlige og dyktige midtbanespillere i Adam Clayton og Oliver Norwood.
+ Målvakt Adam Smithies er meget god, og på benken venter enda en god målvakt i Joe Murphy.
Minus:
– James Vaughan er en potensiell toppscorerkandidat, men pådrar seg alt for mange skader og kort.  
– Fryktelig ustabile prestasjoner. Det må forbedres hvis Huddersfield skal få en god sesong. 
– Mark Robins har ikke imponert meg så langt, og jeg ser ikke helt hvordan det skal forandre seg denne sesongen.  

Vurdering:
Det er utrolig mye spennende med dette Huddersfield-laget, og jeg er ikke i tvil om at de har potensialet til å nå langt. Med James Vaughan og Nakhi Wells har de to spisser som har det som skal til for å skyte klubben høyt opp på tabellen. På midtbanen er det også flere målfarlige spillere i Adam Hammill, Oliver Norwood og Adam Clayton. Helt bakerst imponerer Alex Smithies ofte, men dessverre får han ofte vanskelige arbeidsforhold takket være lite imponerende pasningsspill. Til tross for flere dyktige spillere i flere posisjoner, er det et par ting som gjør meg sikker på at Huddersfield ikke får en jubelsesong. Akkurat som i fjor er jeg usikker på hvor mange kamper James Vaughan får spille med tanke på hans mange skader og aggressive spillestil. Det trenger likevel ikke by på store problemer så lenge de har både Danny Ward og Nakhi Wells på spissplass. Det som bekymrer meg mest er manager Mark Robins og deres ustabile prestasjoner. Robins har ikke imponert meg som Huddersfield-sjef så langt, og de mange baklengsmålene og ustabile prestasjoner må han ta sin del av skylden for. Jeg klarer ikke helt se hvordan Robins skal klare gjøre dette laget stabilt og bunnsolid i løpet av sommeren, og derfor tror jeg på en ny skuffende sesong for The Terriers.

Spådom: 17.plass