Mick McCarthy har rykket opp fra Championship flere ganger, men kan han klare det med Ipswich Town?

Klubbinfo
Lagnavn: Ipswich Town Football Club
Kallenavn: The Blues, The Tractor Boys
Stiftet: 1878
Hjemmebane: Portman Road (30,311)
Styreformann: Marcus Evans
Tabellplassering i fjor: 9.plass
Tabelltips forrige sesong: 7.plass
Årets spiller forrige sesong: Christophe Berra

Vurdert av: Eirik Aase

Etter at Mick McCarthy tok over som sjef på Portman Road i november 2012, har pilen bare pekt en vei for Ipswich Town. Derfor var det en enorm optimisme blant traktorgutta i fjor sommer, og det med god grunn. Med sin forholdsvis enkle og direkte spillestil skapte de problemer for de fleste lag forrige sesong, og med litt mer marginer med seg, kunne Ipswich fort ha blant seg inn helt i toppen av tabellen. Før sesongstart ryddet McCarthy opp en del i troppen, og han kom styrket ut av overgangsvinduet. Spesielt to signeringer skilte seg ut, og det var midtstopper Christophe Berra og spissen David McGoldrick. De to briljerte i hver sin ende av banen, og var blant ligaens beste spillere i de to posisjonene. McGoldrick scoret fjorten mål i løpet av sesongen, og det kunne fort ha blitt mange flere hvis han ikke hadde skadet seg i vår. I sesongoppkjøringen imponerte de stort mot forholdsvis overkommelig motstand, men likevel ga det håp om noe stort da de vant seks av sine syv treningskamper. Da sesongen etterhvert startet var traktorgutta dessverre ikke helt på tærne fra første spark på ballen. I første serierunde tapte de 2-1 borte mot Reading, men de gjorde det godt igjen med en flott 3-0 seier mot Millwall i sesongens første hjemmekamp. Den seieren smakte spesielt godt ettersom de hadde røket ut av ligacupen mot Stevenage noen dager i forveien. Resten av august ble et skuffende skue for Ipswich-fansen. Laget deres tapte borte mot Queens Park Rangers og hjemme mot Leeds United før de spilte uavgjort borte mot Birmingham City. I september tok det seg kraftig opp da de vant tre av sine fire kamper, der spesielt 2-0 seieren over Brighton & Hove Albion var en imponerende forestilling. David McGoldrick scoret begge målene i den kampen, og The Seagulls klarte ikke teste Ipswich-keeper Dean Gerken en eneste gang. Akkurat da man kanskje trodde at Ipswich hadde fått kontroll på sakene, møtte de på enda en tøff periode. I oktober måned vant de ikke en eneste kamp, og i det de gikk inn i november lå de midt på tabellen.

Med unntak av et skuffende og uheldig tap hjemme mot Leicester City i midten av november, var resten av året en herlig opptur for Ipswich. De tapte bare en av de ti kampene som ble spilt i årets to siste måneder, og fra slutten av november til begynnelsen av januar gikk de ni kamper på rad uten tap. Det medførte at de fikk æren av å feire nyttårsaften på kvalifiseringsplass, til tross for at det tidvis kunne virke som om de hadde enda mer å gi. I de to neste månedene var resultatene litt mer negative, og bare to av de ni første ligakampene i det nye året endte med seier. Traktorgutta falt litt ned på tabellen, men kvalifiseringsplassene var hele tiden innenfor rekkevidde. Etter å ha tapt 3-0 mot Leicester City i slutten av februar, fikk manager Mick McCarthy en del kritikk for å spille en svært kjedelig fotball, som visstnok førte til at det ikke kom flere tilskuere på kampene. På den kritikken sa han klart i fra at hvis den typen spillestil var god nok for Jose Mourinho, var den også god nok for han. Senere i samme intervju ble han spurt om han kunne tenke seg å hente One Direction-stjernen Louis Tomlinson som spilte på reservelaget til Doncaster Rovers. Til det svarte han følgende: “No, I get accused of being one dimensional so I don’t want to be one direction as well!”. Du kan si mye om McCarthy, men en artig skrue er han definitivt. Fra starten av mars og frem til påsken vant Ipswich seks av ti kamper, og dermed lå The Blues på en syvende plass med like mange poeng som Brighton & Hove Albion som okkuperte den viktige 6.plassen. Dessverre ble det bare en seier på de fire siste kampene, og den kom da de ikke hadde noe å spille for i siste serierunde hjemme mot Sheffield Wednesday. McCarthy & Co endte til slutt opp på en 9.plass på tabellen med fire poeng opp til Brighton & Hove Albion som snappet den siste kvalifiseringsplassen i sesongavslutningen. Det blir interessant å se om Ipswich kan ta enda et steg denne sommeren, for da blir det opprykkskamp på blåtrøyene neste vår.

Keeper:
I fjor sommer var det en del usikkerhet rundt hvem som skulle være førstekeeper på Portman Road. Scott Loach som nå har forlatt klubben, ble hentet til East Anglia året i forveien, men fikk ikke noen fantastisk debutsesong i Ipswich. Derfor lurte man på om nysigneringen Dean Gerken kunne danke ut Loach når sesongen startet. Han ble hentet fra Bristol City i fjor sommer, etter at han hadde vært reservekeeper på Ashton Gate i en sesong som endte med nedrykk til League One. Det så ut som om han hadde en ny sesong som reservekeeper i vente da Loach startet de fire første ligakampene for traktorgutta, men etter et hjemmetap mot Leeds United i slutten av august skulle Gerken få sjansen fra start. Det valget angret nok ikke manager Mick McCarthy på, for Loach fikk bare starte én eneste kamp resten av sesongen. Gerken startet karrieren i Colchester United hvor han fikk over hundre kamper før han ble hentet av Bristol City i 2009. I sin første sesong på Ashton Gate var han førstevalg mellom stengene, men selv om de havnet på en fin 10.plass, slapp han inn hele 65 mål. Dette førte til at det ble begrenset med spilletid i de tre neste sesongene, og siste sesongen før han ble hentet til Portman Road spilte han bare tre kamper for The Robins. Nå er han førstevalg på keeperplassen til Ipswich, men Mick McCarthy uttalte tidligere i sommer at han må passe seg for reservekeeper Bartosz Bialkowski. Den polske målvakten ble hentet til England av Southampton tilbake i 2006, og turen gikk videre til Notts County for to år siden. Der har han vært førstevalg i mål og prestert meget bra. I sin første sesong holdt han nullen fjorten ganger, men forrige sesong ble det svært mange baklengsmål. Det blir interessant å se om Bialkowski kan gjøre det samme som Gerken gjorde forrige sesong, og dermed bli førstevalg på keeperplass denne sesongen. Bak disse to målvaktene finner vi faktisk en nordmann som tredjekeeper. Michael Crowe kommer fra det glade Sørland, og fikk tre kamper på benken forrige sesong. Den rundt to meter høye målvakten har tidligere spilt i Start, og ettersom han har britisk far, har han allerede representert Wales på aldersbestemt nivå. Det hadde vært artig om han hadde fått prøvd seg på førstelaget denne sesongen.

Forsvar:
Det mest spennende som har skjedd i forsvarsrekken til Ipswich hvis vi ser med norske øyne, er signeringen av den norske landslagsbacken Jonathan Parr. Han har blitt hentet inn for å fylle tomrommet som Aaron Creswell etterlot seg, og det er på ingen måter en enkel oppgave. Cresswell ble hentet fra Tranmere Rovers for tre år siden, og har knapt gått glipp av en kamp siden den gang. Med fantastiske offensive raid, og en venstrefot som kanskje var ligaens beste, ble han en stor helt på Portman Road. Jeg tror likevel at Parr kan være en meget god erstatter. Den tidligere Aalesund-spilleren ble hentet til Crystal Palace samme sommeren som Ipswich signerte Cresswell, og i sin første sesong på Selhurst Park imponerte han stort. Han var uheldig som misset et avgjørende straffespark i semifinalen i ligacupen, men etter sesongslutt ble han kåret til årets spiller i klubben, mye grunnet sin fantastiske arbeidsinnsats. I den påfølgende sesongen var han førstevalg på backen da de rykket opp til Premier League, og han fikk til og med litt spilletid på høyrebacken. Den posisjonen har han for øvrig også vært innom under sommerens treningskamper i Ipswich. Helt på tampen av sesongen som endte med opprykk pådro han seg en skade som holdt han ute en stund. Da han kom tilbake fra skade i Premier League måtte han finne seg i å være andrevalg bak Dean Moxey, og da Parr endelig fikk sjansen i flere kamper på rad, pådro han seg en ny skade. Etter sesongslutt gikk kontrakten hans med Palace ut, og halve Championship skal ha jaktet den norske backen i sommer. Klarer han holde seg skadefri er jeg ikke i tvil om at de har fått tak i en fantastisk erstatter for Cresswell.

På motsatt back var Luke Chambers stødig som et fjell forrige sesong, og han startet faktisk samtlige kamper på høyrebacken. Det var litt spesielt i starten for den tidligere Northampton Town og Nottingham Forest-spilleren, ettersom han i store deler av sin profesjonelle karriere har vært midtstopper. Senest i fjor vår spilte han en viktig rolle på stopperplass i Ipswich under Mick McCarthys ledelse, men forrige sesong ble han altså omskolert. Det har han taklet meget bra, og hans tøffe duellspill og kloke forsvarspill har gjort det vanskelig for motstanderens vinger. Det ble tre scoringer på Chambers forrige sesong, og det er ikke første gangen han leverer fremfor mål. Han har nemlig scoret hele tjue mål på de seks siste sesongene hos Ipswich og Nottingham Forest. Hver gang Ipswich vinner en hjemmekamp, tar han turen til begge kortsidene på stadion for å juble sammen med supporterne. Skulle det bli skader på stopperplass, vil Chambers kunne steppe inn der, samtidig som Jonathan Parr kan bekle høyrebackposisjonen. Bak disse to backene finner vi Tyrone Mings og Elliott Hewitt. Sistnevnte var på lån hos Gillingham, men fikk også fire kamper på høyrebacken til Ipswich forrige sesong. Tyrone Mings er en meget spennende venstreback, som med sine 1,91 meter ikke er enkel å møte i luften. Den 21 år gamle backen fikk bare fire kamper fra start forrige sesong, men stjal likevel noen overskrifter. Det skjedde da en supporter ønsket han lykke til foran en kamp, og fortalte at han gjerne skulle være der selv, men hadde dessverre ikke råd til billett. Da fikset Mings to billetter til denne blakke supporteren, og ga han dermed en flott opplevelse.

På stopperplass er det to menn som regjerer. Tommy Smith gikk bare glipp av én kamp forrige sesong og Christophe Berra gikk bare glipp av fem kamper, og det å unngå skader på stopperplass er svært viktig hvis man skal kjempe om opprykk. Spesielt for et lag som Ipswich som ikke har all verdens dekning i forsvarsrekken. Chris Berra ble hentet fra Wolverhampton Wanderers etter at ulvene rykket ned til League One. Han hadde vært på Molineux siden januarvinduet 2009, og var en sentral spiller i forsvaret til Wolves i de tre sesongene de nylig hadde på øverste nivå. Den skotske landslagsspilleren imponerte stort i sin debutsesong på Portman Road, og med våkent stopperspill og hans styrke foran motstanderens mål, var han utvilsomt blant de bedre stopperne i Championship forrige sesong. Det ble fem scoringer i ligaen på Berra, men han var likevel ikke den forsvarsspilleren som scoret flest mål i ligaen for traktorgutta. Tommy Smith scoret hele seks ganger, og bare Watford-stopperen Gabriele Angella scoret flere mål av forsvarsspillerne i Championship. Smith har gått gradene i klubbens akademi, og har nå blitt 24 år gammel. Selv om han er født og oppvokst i England, representerer han New Zealand på landslagsnivå. Han spilte samtlige kamper da de gikk ubeseiret gjennom gruppespillet i VM i Sør-Afrika for fire år siden. Det blir nok flere scoringer på denne målfarlige stopperduoen i den kommende sesongen.

Midtbane:
Sentralt på midtbanen var Cole Skuse fast inventar forrige sesong. Han gikk bare glipp av tre kamper og var en av grunnen til at Ipswich faktisk var med i kampen om play-off plass helt til tampen av sesongen. Han jobber knallhardt begge veier på banen og leverer gode pasninger. En meget bra spiller å ha når man bare spiller med to mann sentralt på midtbanen, og like etter sesongstart i fjor mente manager Mick McCarthy at Skuse var god nok for spill i Premier League. En ganske stor omveltning for en spiller som ikke ble sett på som særlig god av mange supportere da han rykket ned med Bristol City sesongen i forveien. Skuse er født og oppvokst i Bristol, og spilte for The Robins helt frem til forrige sesong. Det er liten tvil om at klubbytte gjorde godt for han. Sammen med Skuse sentralt på midtbanen fant vi oftest Luke Hyam forrige sesong. Han kommer fra Ipswich og har gått gradene i klubbens akademi. Han fikk sin debut på førstelaget av Roy Keane da han var atten år gammel, men hans gjennombrudd på førstelaget kom ikke før sesongen 2012/13. Han imponerte etter at McCarthy tok over som sjef midtveis i den sesongen, og fortsatte fremgangen forrige sesong. Det ble dog bare én scoring på Hyam forrige sesong, og det bør han jobbe litt med foran den nye sesongen. Bak disse to finner vi Anthony Wordsworth, Kevin Bru og Jay Tabb som kan steppe inn sentralt på midtbanen. Tabb ble hentet på lån fra Reading midtveis i sesongen 2012/13, og ble hentet permanent foran forrige sesong. Forrige sesong fikk han bare fjorten kamper fra start, og da ble det en del spilletid sentralt på midtbanen og på venstrekanten. Kevin Bru spilte i Levski Sofia forrige sesong, og ble hentet tidligere i uken. Han var innom det franske fotballakademiet Clairefontaine da han var ung, og har U19-landskamper for Frankrike på CVen. Anthony Wordsworth ble hentet fra Colchester United i januar i fjor, og fikk bare seks kamper fra start forrige sesong.

På vingene ble det store forandringer i løpet av forrige sesong, og det er muligens en ting som Mick McCarthy bør ta tak i foran den nye sesongen. Gode, stødige vinger som spiller fast på laget er alltid en fordel, imens man i fjor brukte mange forskjellige spillere på de to kantene. Paul Anderson var den som fikk flest kamper på kanten forrige sesong, og det var hovedsaklig på høyrekanten han figurerte for traktorgutta. Med hans innsats, store hurtighet og gode innlegg kan han være en meget god mann å ha på kanten. Han ble hentet til klubben i fjor sommer i en ren byttehandel med Bristol City. De fikk Jay-Emmanuel Thomas i retur, og en slik byttehandel varmer selvsagt et hjerte til en person som har spilt Championship Manager i mange år. Carlos Edwards var den som fikk nest flest kamper på høyrekanten, men han har reist til Millwall. Inn har man hentet Cameron Stewart fra Hull City, og man skal ikke se bort fra at han kan bli en fast spiller på en av kantene. Han har vært på lån hos flere Championship-klubber de siste sesongene, men nå har han endelig fått skiftet klubb permanent. Han innehar en utrolig hurtighet og liker godt å drible. Jeg har dog mine tvil til om hans kvaliteter bakover på banen er gode nok til å lykkes i den spillestilen som Mick McCarthy går for. På venstresiden ble Stephen Hunt hentet på lån fra Wolverhampton Wanderers forrige sesong, og han kjenner nok de fleste til fra sin tid i Premier League med Wolves og Reading. Tilbake i sesongen 2006/07 var han uheldig da han traff Petr Cech i hodet med kneet, slik at Chelsea-keeperen pådro seg et brudd på hodeskallen. Sesongen i forveien var han med på å rykke opp til Premier League med Reading, og det er en erfaring som kan være god å ha med seg denne sesongen. Det ble ingen scoringer i Championship på Hunt forrige sesong, men målene kommer nok etterhvert. Alex Henshall ble hentet på lån på slutten av forrige sesong, og signerte permanent for klubben da hans kontrakt med Manchester City gikk ut denne sommeren. Hans hurtighet og dribleferdigheter har imponert McCarthy under sommerens treningskamper, og man skal ikke se bort fra at det blir en del spilletid på unggutten denne sesongen.

Angrep:
På topp er det David McGoldrick som stakk av med de fleste overskriftene forrige sesong. Han ble hentet på lån fra Nottingham Forest i januar i fjor, og viste fine takter i løpet av fjorårets vårsesong. På starten av forrige sesong bygget han videre på det fine spillet, og jeg har virkelig fått sansen for spissen med den herlige skuddfoten. Det smeller når McGoldrick drar til med foten sin, og det fikk keeperne i Championship kjenne forrige sesong. I løpet av tretti kamper fra start scoret han fjorten mål, og det er mer enn godkjent for spilleren som spilte sin ungdomsfotball for Notts County. Ettersom han scoret 16 mål på 22 kamper da han var på lån hos Coventry City høsten 2012, er det tydelig at det virkelig har løsnet foran mål for McGoldrick. Dessverre for både Ipswich og McGoldrick pådro han seg en skade i februar som holdt han ute for resten av sesongen, og han skal være tilbake igjen til sesongstart, men det spørs hvordan formen hans er da. Uansett er det liten tvil om at Ipswich har en fantastisk spiller i McGoldrick, og hvis han klarer holde seg skadefri gjennom sesongen, skal man ikke se bort fra at han kan være mannen som skyter Ipswich til Premier League. Med seg på topp har han Daryl Murphy som bare gikk glipp av én kamp forrige sesong. Det ble tretten mål på den tidligere Celtic-spissen, og med sin høyde, imponerte han ofte med herlig duellspill fremover på banen. Siden Murphy forlot irsk fotball tilbake i 2005 har han bare kommet opp i tosifret antall scoringer én gang, og det var i Championship med Sunderland i sesongen 2006/07. Den gangen scoret han ti mål, og Murphy kan derfor være godt fornøyd med sin egen innsats forrige sesong. Frank Nouble ble hentet fra Wolverhampton Wanderers for knapper og glansbilder tilbake i januar i fjor, og er en god mann å ha i troppen. Han er høy og sterk, samtidig som han kan brukes både på topp og på kantene. Til tross for at han var involvert i de fleste kampene til Ipswich forrige sesong, scoret han bare to mål. Paul Taylor kommer fra Liverpool, men har hatt en spesiell reise gjennom fotballkarrieren. I ungdomstiden var han innom både Liverpool og Everton før han gikk til Manchester City. Etter akademiet til City gikk turen videre til spill i lavere divisjoner, før han reiste til belgisk fotball. I 2011 ble han hentet til Peterborough United fra Anderlecht, og der imponerte han stort. Det ble tolv scoringer på Taylor i sesongen 2011/12, deriblant to mål i 7-1 seieren hjemme mot Ipswich Town. Etter sesongslutt avslo han en ny kontrakt, noe som førte til at han ble satt på overgangslisten. Han reiste da den korte veien til Ipswich, men debutsesongen ble ødelagt av skader og utenomsportslig tull. Det ble ikke mye bedre forrige sesong hvor han bare fikk fire kamper fra start, og scoret bare ett mål. Denne sommeren ga McCarthy beskjed om at Taylor hadde imponert på treningene, og kunne fortsatt ha en mulighet til å redde sin Ipswich-karriere. Fyrtårnet Balint Bajner kom til klubben tidligere i uken etter et vellykket prøvespill. Han ble hentet fra Borussia Dortmund, og med sine nesten to meter vil han kunne skape problemer for flere midtstoppere i Championship. Den siste som fortjener å nevnes i denne sammenheng er unggutten Jack Marriott. Den 19 år gamle spissen har allerede debutert på førstelaget, og i sesongoppkjøringen har han vist at han vet hvor målet står. McCarthy har uttalt at Marriott muligens vil få muligheten på førstelaget når sesongen starter.

Trener:
Mange syntes nok at Mick McCarthy er en kjedelig manager, som står for en fotball som de færreste vil assosiere seg med. Til tross for det er det ikke mange andre managere som kan vise til bedre resultater i Championship enn nettopp han. McCarthy er født og oppvokst i Yorkshire, nærmere bestemt Barnsley. I oppveksten var han likevel ikke Tykes-supporterer, det var nemlig Yorkshire-rival Leeds United som sto hans hjerte nærmest. I 1977 debuterte han for Barnsley i det som da kaltes Fourth Division. McCarthy spilte midtstopper for The Tykes, og tilbrakte seks år og to opprykk i barndomsklubben før turen gikk videre til Manchester City i 1983. De lå i Division 2 på den tiden, men allerede i hans første sesong på Maine Road ble det opprykk til øverste nivå. Der klarte de sikre seg en fin plassering midt på tabellen på første forsøk, men i den påfølgende sesongen ble det nedrykk til Division 2 igjen. Der ble derimot ikke McCarthy med, ettersom han gikk til den skotske storklubben Celtic. I løpet av de to sesongene han tilbrakte i skotsk fotball vant han ligaen èn gang, og cupen to ganger. I 1989 gikk turen fra haggis i Skottland til baguetter i Frankrike. Lyon sto klar med åpne armer, men oppholdet i det herlige landet ble ingen suksess for McCarthy. Det ble lite spilletid, og han begynte å frykte for plassen på det irske landslaget. Totalt fikk han 57 kamper med flagget på brystet, og han spilte en viktig rolle da irene gikk helt til kvartfinalen i VM 1990. Turen gikk derfor til London-klubben Millwall på lån. De rykket ned da han var på lån på The Den, men likevel ble han hentet permanent til klubben. Etter to sesonger med mange skader og lite spilletid, la han opp som fotballspiller da han tok over som manager for klubben.

McCarthy erstattet Bruce Rioch som manager i 1992, og man kunne se tidlig at han hadde talent innenfor treneryrket. I sin første fulle sesong som sjef på The Den ledet han laget til den bitre 7.plassen som akkurat ikke gir plass i playoffen. I den påfølgende sesongen gled ting enda bedre, og da sesongen var ferdigspilt lå Millwall helt oppe på en 3.plass på tabellen. Dessverre ble gleden over en flott sesong brått ødelagt da de ble knust av Derby County i semifinalen i playoffen. I sin tredje sesong som sjef for løveflokken ble det en kjedelig plass midt på tabellen, og halvveis ut i sin fjerde sesong valgte han å forlate klubben for å bli irsk landslagstrener. På det tidspunktet lå Millwall fjorten poeng over nedrykksstreken, men dessverre raknet det for London-klubben da McCarthy forlot klubben, og sesongen endte med nedrykk til tredje øverste nivå. Med Irland var McCarthy nære ved å kvalifisere seg til både VM i Frankrike i 1998, samt EM i Nederland & Belgia i 2000. Til verdensmesterskapet i Sør-Korea & Japan i 2002 løsnet det endelig, og de kunne bestille flybilletter til Asia etter å ha slått Iran sammenlagt etter to intense play-off kamper. I VM bet de godt fra seg, og karret seg videre til åttendelsfinale mot Spania. Der røk de ut på straffesparkkonkurranse, men til tross for skuffelsen, kunne de glede seg over å være det femte beste europeiske landslaget i det store mesterskapet. Etter en dårlig start på kvalifiseringen foran EM i 2004, ga McCarthy seg som landslagssjef i november 2002.

Noen måneder senere ble McCarthy hentet til Stadium of Light for å redde Sunderland fra nedrykk fra Premier League. Det klarte han dessverre ikke, men han fikk likevel beholde jobben slik at han kunne lede The Black Cats opp til Premier League igjen. I sin første fulle sesong som Sunderland-sjef havnet de på 3.plass på tabellen, men i playoffen feilet de i semifinalen mot Crystal Palace. London-klubben slo ut Sunderland på straffesparkkonkurranse, og dermed måtte McCarthy & Co bruke sommeren fornuftig til å legge en ny plan for hvordan de skulle klare opprykk i den kommende sesongen. Det gjorde de med bravur og Sunderland ble mestre i Championship den sesongen med hele 94 poeng. I comebacksesongen i Premier League gikk det derimot ikke like rosenrødt, og McCarthy ble sparket mot slutten av sesongen da Sunderland lå seksten poeng fra sikker plass med bare ti kamper igjen å spille. Noen måneder senere fikk han jobben som Wolverhampton-manager, og det skulle vise seg å bli et bra samarbeid. Wolves lå i Championship på den tiden, men McCarthy hadde store planer om å rykke opp til Premier League igjen. I sin første sesong på Molineux havnet de på en imponerende femteplass, men dessverre røk de mot erkerival West Bromwich Albion i playoffen. I den påfølgende sesongen havnet de på 7.plass, bare ett fattig mål bak Watford som tok den siste kvalifiseringsplassen. For McCarthy og Wolverhampton var alle gode ting tre. Den tredje sesong med laget fra West Midlands ble en gedigen opptur. De skrapte sammen nitti poeng, og McCarthy kunne dermed juble for sitt andre seriemesterskap på nest øverste nivå i England.

Til tross for at de ble sett på som en av de store dumpekandidatene før sesongstart i første sesong i Premier League etter opprykket, imponerte Wolves de fleste da de endte på en 15.plass med åtte poeng ned til nedrykk. I den neste sesongen var de nærmere nedrykk, men nok en gang klarte de holde seg oppe. Det skjedde på sesongens siste dag, og da var de bare et par mål fra å rykke ned. I den tredje sesongen på øverste nivå gikk det derimot ikke fullt så bra. Sesongen startet fantastisk med to strake seire, og plutselig lå Wolves på toppen av tabellen etter to serierunder. Etter det gikk det ikke overraskende bare en vei, og det var nedover. I februar 2012 fikk McCarthy sparken etter en haug med dårlige resultater, samtidig som Wolves hadde havnet ned i bunnstriden igjen. Den avgjørelsen var kanskje ikke den lureste Wolves har gjort, men for Ipswich Town var det en veldig bra avgjørelse. Rundt et halvt år senere sto Ipswich uten manager da Paul Jewell hadde forlatt klubben, og inn kom McCarthy som reddende engel. Han ledet Ipswich på fantastisk vis, og fra han tok over i november og frem til sesongslutt, var det ikke mange lag i Championship som plukket flere poeng. I sin første fulle sesong på Portman Road ble det som nevnt en fin 9.plass, og nå håper Ipswich-fansen at han skal klare et tredje opprykk fra Championship.

Overganger:
Ipswich har vært fornuftige på overgangsmarkedet, men foreløpig virker de ikke styrket. Ut har man mistet Aaron Creswell som var ligaens beste venstreback, og det er selvsagt ikke positivt. Jeg synes dog de har gjort en meget bra signering i Jonathan Parr, og man skal ikke se bort fra at det ikke gjorde noe Cresswell forlot klubben dersom Parr får det til. Bartozs Bialkowski har kommet inn for å gi Gerken konkurranse på keeperplass, og det er bare positivt. Derfor gjør det ingenting at Loach har forlatt klubben. Carlos Edwards var borte store deler av forrige sesong, og tapet av han vil derfor ikke merkes noe særlig, imens Sylvan Ebanks-Blake knapt fikk vist seg frem i Ipswich-drakten etter at han ble hentet midtveis forrige sesong. Alex Henshall kan bli et positivt innslag på kanten, imens Cameron Stewart sjeldent har imponert meg i Championship. Jeg er spent på om McCarthy kommer til å hente inn noen flere dyktige spillere i løpet av sommerens overgangsvindu, og spesielt enda en forsvarsspiller og en ny sentral midtbanespiller synes jeg godt de kunne fått inn før vinduet stenger.

Overgangsoversikt:
Inn: Alex Henshall (Manchester City), Cameron Stewart (Hull City), Jonathan Parr (Crystal Palace), Bartozs Bialkowski (Notts County), Kevin Bru (Levski Sofia), Balint Bajner (Borussia Dortmund)
Ut: Carlos Edwards (Millwall), Scott Loach (Rotherham United), Aaron Cresswell (West Ham United), Sylvan Ebanks-Blake (Kontrakt utløpt)

Treningskamper:
12.juli: Shelbourne – Ipswich Town 0-4 (McQueen, Marriott, Mings, Anderson)
16.juli: Ipswich Town – West Ham United 0-0
23.juli: Colchester United – Ipswich Town 0-3 (Nouble x2, Marriott)
26.juli: Gillingham – Ipswich Town 0-2 (Hyam, Henshall)
29.juli: Southend United – Ipswich Town 1-2 (Wordsworth, Bajner)
2.august: Leyton Orient – Ipswich Town

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ Mick McCarthy. En fantastisk manager å ha på dette nivået. Vet nøyaktig hva som trengs for å kjempe om opprykk. 
+ Store, sterke og målfarlige forsvarsspillere. Livsfarlige på offensive dødballer.
+ Slik David McGoldrick har spilt de siste sesongene, er jeg overbevist om at han kan score mer enn tjue mål denne sesongen hvis han holder seg skadefri.
Minus:
– Troppen er ikke like sterk som den konkurrentene i opprykkskampen har til rådighet. 
– Litt dårlig dekning i enkelte posisjoner. Sårbare hvis spillere som for eksempel Chris Berra, Cole Skuse og David McGoldrick blir skadet.
– Lite imponerende på kantene. Mye rotasjon på kantposisjonene forrige sesong. Ser fort for meg at det samme kan skje denne sesongen. 

Vurdering:
Ipswich Town var omtrent der jeg hadde forventet at de skulle være forrige sesong, og jeg tror den kommende sesongen blir ganske lik som den vi nettopp har sett. Med Mick McCarthy som manager tror jeg Ipswich klarer henge med i toppen av tabellen, men jeg synes ikke troppen er god nok til å være med helt i toppen. Skal de være med i opprykkskampen er de nødt til å være heldige når det kommer til skader, og spesielt de sentrale spillerne som Berra, McGoldrick og Skuse bør pakkes inn i bobleplast mellom kampene. Det blir også interessant å se om de vil være like farlige på offensive dødballer nå som servitøren Aaron Cresswell har forlatt klubben til fordel for Premier League-spill med West Ham United. Jeg er heller ikke overbevist av kantspillerne til Ipswich, men er spent på hva spesielt Paul Anderson kan finne på denne sesongen. Det blir en ny sesong med kamp om play-off plassene for Ipswich Town.

Spådom: 7.plass