Klubbinfo
Lagnavn: Cardiff City
Kallenavn: The Bluebirds
Stiftet: 1899
Hjemmebane: Cardiff City Stadium (33,000)
Eier: Vincent Tan
Tabellplassering i fjor: 11.plass
Tabelltips forrige sesong: 4. plass
Årets spiller forrige sesong: Bruno Ecuele Manga

Vurdert av: Eirik Aase

Etter festen kommer nachspielet. Det får i hvert fall Cardiff-sjef Russell Slade erfare. Den 54 år gamle manageren ble ansatt som ny sjef etter at Ole Gunnar Solskjær fikk sparken i fjor høst, og nå skal Slade gjøre et forsøk på å rydde opp i alt rotet som hans foregående manager har etterlatt seg. Det er i hvert fall det Slade selv har sagt til lokalavisen Wales Online.

Bare én måned etter Slade ble ansatt på Cardiff City Stadium var han ikke nådig i kritikken av sin forgjenger:

“Man har ikke tenkt seg godt nok om når man har hentet inn nye spillere” sa Slade til lokalavisen.

Man kan forstå hvorfor han sier det når man tar en titt på spillerne som har blitt hentet inn, og hvor stor troppen var da Solskjær forlot klubben. Troppen bestod av hele 38 spillere, mens en rekke spillere hadde blitt hentet inn den foregående sommeren. Guido Bergstaller, Adam Le Fondre, Javi Guerra, Federico Macheda, Kagisho Dikgacoi, Tom Adeyemi, Anthony Pilkington, Danny Gabbidon, Sean Morrison og Bruno Ecuele Manga var fjorårets sommersigneringer, og bare de to sistnevnte må kunne sies å ha fått godkjent i Cardiff-drakten. Det var samtidig de to soleklart dyreste signeringene, og derfor ikke så overraskende.

I det foregående vinduet ble de tre nordmennene Magnus Wolff Eikrem, Jo Inge Berget og Mats Møller Dæhli hentet inn, samt Juan Cala, Fabio og Kenwyne Jones. De tre norske spillerne og Juan Cala forsvant alle forrige sesong, mens verken Kenwyne Jones eller Fabio ser ut til å være førstevalg i sine posisjoner denne sesongen. Det verste med alle disse mislykkede signeringene er at de sannsynligvis har en ganske heftig lønn sammenlignet med gjennomsnittslønnen i Championship. Det er derfor liten tvil om at Slade kan få en tøff jobb med å få kvittet seg med dødkjøttet i stallen i disse Financial Fair Play-tidene.

I tillegg til å rydde opp i stallen er det også forventet at Slade skal klare lede Cardiff til en plass helt i toppen av tabellen, i en sesong hvor nesten samtlige lag i ligaen snakker om opprykk. Det er en oppgave som kan vise seg å være for vanskelig for den tidligere gymlæreren, og det hjelper ikke å tenke på at klubbens eier heter Vincent Tan.

Den uforutsigbare og kontroversielle eieren minner mest om en Bond-skurk, og har gjort livet på Cardiff City Stadium alt annet enn kjedelig. Først skiftet han draktfargen fra blå til rød, noe som førte til at en del supportere valgte å boikotte klubben. Valget var kontroversielt av Tan, men ikke lenge etterpå rykket klubben opp til Premier League, og da stormet Cardiff-fansen til tribunene. Valget om å skifte draktfargen hadde satt sinnene i kok, men følelsen av å se laget sitt måle krefter med de beste i Premier League var uvirkelig for de mange av de trofaste Bluebirds-supporterne.

Etter en turbulent sesong på øverste nivå hvor Malky Mackay ble ansatt av Ole Gunnar Solskjær, måtte Cardiff forberede seg på en ny sesong i Championship i fjor sommer. Der ble det som nevnt hentet inn mange spillere, mens nøkkelspillere som Jordon Mutch, Gary Medel og Steven Caulker forlot klubben. Det skulle fort vise seg å være en tøff overgang for Cardiff, og Solskjær forlot klubben tidlig på høsten.

Inn kom Russell Slade som ny sjef, men han klarte ikke sette fyr på Cardiff-laget. Det hele endte i en kjedelig sesong med forholdsvis uinteressant fotball, hvor Cardiff til slutt havnet på en 11. plass på tabellen. De dårlige prestasjonene på banen og tidligere avgjørelser fra eieren Vincent Tan hadde fått supporterne til å holde seg hjemme. Dette var selvsagt ikke bra for Tans lommebok, og derfor valgte han å gå tilbake til blå hjemmedrakter i januar.

Denne sesongen starter Cardiff med blå hjemmedrakter, og kanskje er det akkurat det løftet Slade & Co trenger for å få til en bra sesong. Selv om troppen er stor har de likevel nok av gode spillere som holdet høyt nivå i Championship, og derfor kan man ikke avskrive The Bluebirds når ballen ruller igjen i august.

Keeper

I fjor sommer var det hele tiden spekulasjoner vedrørende David Marshalls fremtid. Han ble kåret til årets spiller i klubben i deres sesong på øverste nivå, og avisene skrev om en prislapp på over hundre millioner kroner. Marshall selv skapte ingen uro, og sa klart i fra at han hadde en kontrakt med Cardiff som han måtte respektere. Da ingen klubber klarte eller ville bla opp nok penger for å hente Marshall, ble han nødt til å vokte buret i Championship. Det ble en nedtur for den 30 år gamle målvakten, uten at man kan gi han skylden for det. Cardiff underpresterte hele sesongen, og forsvarsspillet var ikke helt på topp for å si det mildt. For å gjøre det verre hadde han et par skadeproblemer som holdt han ute av laget i åtte kamper. Selv om Marshall slet med dårlig forsvarsspill foran seg, må det sies at det er noe manager Russell Slade har jobbet mye med de siste månedene. Marshall er suspendert til første serierunde, men kommer til å være en viktig bidragsyter utover i sesongen.

Dersom Marshall skulle pådra seg flere røde kort eller skader, vil man ha to målvakter i troppen som kan steppe inn. Simon Moore ble hentet fra Brentford for to år siden, men har forståelig nok ikke vært i nærheten av å danke ut Marshall av laget. Forrige sesong fikk han åtte kamper i Championship, men jeg må innrømme at jeg var alt annet enn imponert. Moore må ha forbedret seg kraftig over sommeren dersom han skal ha muligheten til å levere varene på dette nivået. Forrige sesong var Joe Lewis på lån hos kaosklubben Blackpool, og gjorde sine saker bra til tross for all motgangen. Til tross for et bra låneopphold i nord, ser det likevel ut som om Lewis kommer til å forlate klubben før overgangsvinduet stenger.

Forsvar

På stopperplassen til Cardiff City er det rikelig med kvalitet. Ole Gunnar Solskjær hentet inn to midtstoppere i fjor sommer, og det må være to av få gode signeringer under Solskjærs tid i klubben. Jeg snakker selvsagt om Bruno Ecuele Manga og Sean Morrison. Førstnevnte kom til klubben fra den franske Ligue 1-klubben Lorient, og jeg kan ikke helt forstå hvorfor han valgte å gå ned ett nivå når han skulle skifte klubb. Han fikk gode skussmål før han ble hentet, og i Cardiff har han ofte vist at han kunne gjort en jobb på enda høyere nivå enn Championship. Ecuele Manga er ikke blant de høyeste stopperne, men er likevel enorm i duellspillet. Samtidig som han er god i luften, er han også veldig kjapp til å være en kraftig stopper. Han stakk fortjent av med prisen for årets spiller på Cardiff City Stadium i sin debutsesong, og det overrasker meg at ingen Premier League-klubber har prøvd seg på den 27 år gamle stopperen i sommer.

Sean Morrison ble hentet etter sesongen hadde blitt sparket i gang, men ble umiddelbart en viktig del av laget. Den tidligere Reading-stopperen fikk hele 41 kamper for waliserne forrige sesong, og på de kampene scoret den høyreiste Plymouth-gutten syv mål. Noen husker han kanskje fra den tiden hvor han brukte sosiale medier til å kåre den beste frokostblandingen, noe som igjen førte til at han valgte å feire scoringene sine ved å late som om han spiste frokostblanding. Morrison er en av de mest målfarlige forsvarsspillerne i ligaen, og hans duellstyrke gjør han til en god mann å ha bakover på banen også. Sammen med Bruno Ecuele Manga danner han et meget solid stopperpar.

Man skulle kanskje tro at det ikke ville være god backup på stopperplass når man har to så dyktige spillere fra før av, men der har manager Russell Slade nærmest et luksusproblem. Matt Connolly måtte ut på lån til Watford for å få førstelagsfotball i vår, og der var han med på å sikre opprykk til Premier League. Det var fjerde gangen Connolly rykket opp til øverste nivå, og utrolig nok var Watford den fjerde klubben han har gjort det med. I sommer har Connolly gitt klar beskjed i media om at han er lei av å sitte på benken, og at han føler han fortjener å få vise seg frem på stopperplass. Han har nærmest gitt et lite ultimatum til Slade, og derfor vil det ikke overraske noen om Connolly skulle forlate klubben før overgangsvinduet stenger.

Ben Turner og Ben Nugent er to andre spillere som kan komme til å måtte gjøre en jobb i forsvaret til Cardiff denne sesongen. Turner er den klart beste av de to stopperne, og har fått mye spilletid for Cardiff siden han kom til klubben fra Coventry City i 2011. Den 27 år gamle engelskmannen spilte en viktig rolle da Cardiff rykket opp til Premier League i 2013, og er meget sterk i luftrommet. Ben Nugent har gått gradene i Cardiffs eget akademi, men har aldri fått sitt gjennombrudd på førstelaget. De siste sesongene har han blitt leid ut til forskjellige klubber, og sannsynligvis vil det samme skje denne sesongen også. Midtstopper Semi Ajayi er også på Cardiffs bøker etter å ha blitt hentet fra Arsenal i sommer, men jeg blir veldig overrasket dersom den høye unggutten får mye spilletid denne sesongen.

På høyrebacken valgte Cardiff å kvitte seg med John Brayford i januar, da han ønsket å gå ned en divisjon for å spille for Sheffield United. Den dyktige høyrebacken var visstnok så lei etter behandlingen han hadde fått da han først ankom Cardiff City, og brydde seg ikke om han måtte gå ned i lønn for å spille fotball i stålbyen. Det er dumt for Cardiff, ettersom Brayford i mine øyne var en av Championships beste høyrebacker. Nå er det Lee Peltier Cardiff-fansen må sette sin lit til, og han er heller ingen dårlig spiller. Den allsidige 28-åringen har rikelig med Championship-erfaring fra klubber som Huddersfield Town, Leicester City og Leeds United. Han gikk gradene i Liverpools akademi, og har faktisk spilt en hel Champions League-kamp for rødtrøyene i 2006. Med Peltier på høyrebacken har Cardiff en tøff spiller som har sine styrker i den defensive biten, og det er noe som passer manager Russell Slade bra.

På venstresiden er det tøffere kamp om plassen, men det virker som om Scott Malone er sjefens førstevalg. Den 24 år gamle venstrebacken ble hentet fra Millwall i januar, og fikk tolv kamper fra start på tampen av sesongen. Malone er bra med ballen i føttene, og kan også vise til imponerende duellstyrke. Det er nettopp det sistnevnte som gjør at han blir foretrukket foran tidligere Manchester United-spiler Fabio. Den lave brasilianeren har faktisk landskamper for det fotballgale landet, men ser nå ut til å måtte finne seg i å være andrevalg på et Championship-lag. Fabios energiske spillestil og herlige arbeidsinnsats gjør at han ble raskt akseptert av fansen, men dessverre virker ikke Slade overbevist.

Skulle det bli skader på en av backene vil Fabio kunne steppe inn på begge sidene. Hvis ikke kan midtstopper Matt Connolly fint spille både på høyre- og venstrsiden, mens Declan John er en mann man lett kan glemme. Den 20 år gamle backen fikk sitt gjennombrudd på førstelaget da waliserne var i Premier League, men fikk knapt røre gressmatten på Cardiff City Stadium forrige sesong. Vanligvis pleier unge spillere få mer tillit etter et nedrykk, men i dette tilfellet var det motsatt. Det gjør meg usikker på hvor god John egentlig er nå, og om han kan slå tilbake denne sesongen.

Midtbane

Forrige sesong fikk vi oftest se Cardiff spille i en vanlig 4-4-2 formasjon under Russell Slades ledelse, og jeg tror det vil fortsette denne sesongen også. Dette til tross for at Slade har forsøkt litt forskjellige varianter i sommer, samtidig som en 4-3-3 formasjon i mine øyne hadde vært bedre ut fra den spillergruppen han har til rådighet. Den viktigste spilleren på midtbanen til Cardiff er som vanlig Peter Whittingham. Den 30 år gamle midtbanespilleren har nærmest blitt en legende i Championship for sine mange scoringer, men forrige sesong var en nedtur for den tidligere Aston Villa-spilleren. Fra å styre midtbanen til waliserne med stor autoritet, var det noe som manglet. Han scoret seks mål og hadde åtte målgivende pasninger, men likevel var det vanskelig å bli imponert av Whittingham. Til og med dødballene var ikke som de pleide være, men kanskje kan han finne tilbake til den gamle formen nå som det har roet seg litt ned i klubben.

Ved siden av Whittingham finner vi en dyktig islending som bare gikk glipp av én ligakamp forrige sesong. Aron Gunnarsson har vært i klubben siden han ble hentet fra Coventry City i 2011. Den hardtarbeidende midtbanespilleren er god å ha på banen, selv om han muligens ikke viser igjen mye. Det som derimot viser godt igjen fra den islandske landslagsspilleren er hans lange innkast. Gunnarsson skapte flere scoringer forrige sesong med sine presise innkast, og kunne røpe at de lange innkastene er et resultat av mange år som håndballspiller. Med Island på god vei mot EM i Frankrike neste sommer, kan årets sesong være en av Gunnarssons viktigste noensinne. Derfor har man god grunn til å forvente mye fra den tidligere Coventry-spilleren.

Joe Ralls er en spiller man bør ha øynene oppe for denne sesongen. Den energiske midtbanekrigeren er en fryd å se på når han får leke seg utpå banen, mye takket være sin imponerende arbeidskapasitet og energiske spillestil. Allerede i sesongen 2013/14 fikk vi se hva denne 21-åringen har å by på da han var på lån hos Yeovil Town. Forrige sesong forsøkte han å sikre seg en fast plass på Cardiffs førstelag, men ofte måtte han nøye seg med innhopp fra benken. De gangene han fikk muligheten var det som regel ute på venstresiden, og han fikk til og med noen kamper bak på venstrebacken. Forhåpentligvis vil Slade gi han flere muligheter sentralt på midtbanen denne sesongen, ettersom Ralls er en spiller man vil få se mye av i årene som kommer.

Sentralt på midtbanen har man også to spillere som har sitt fokus rettet mot ryddejobben på midtbanen. Stuart O´Keefe ble hentet til klubben i januar, men har foreløpig ikke klart å sette sitt preg på waliserne. Kanskje vil den tidligere Crystal Palace-spilleren få mer spilletid når sesongen starter opp igjen, men nå får han en tøff konkurrent i Kagisho Dikgacoi. Han kom også fra Crystal Palace, og ble hentet av Ole Gunnar Solskjær i fjor sommer. Den kraftige midtbanespilleren fikk dessverre hele debutsesongen ødelagt av skader, og har derfor mye å bevise denne sesongen. Dersom han skulle få det til fra sesongstart av, vil Dikgacoi være som en ny signering for Cardiff-fansen.

Ettersom Cardiff har vært på jakt etter en ny ving hele sommeren, er det lett å glemme at de allerede har to fantastiske vinger i troppen fra før av. På venstresiden var det som oftest Craig Noone som frekventerte forrige sesong, og det vil han gjøre denne sesongen også. Den 27 år gamle vingen har hatt en spesiell karriere hvor han har jobbet seg opp fra lille Skelmersdale United da han var 19 år, til å spille i Premier League med Cardiff City da han var 25 år. Noone gikk faktisk fra å reparere taket til Steven Gerrard på den tiden han måtte jobbe som taktekker utenom fotballen, til å måle krefter med Gerrard på banen noen år senere. Da Cardiff rykket opp til Premier League scoret Noone syv mål i ligaen, noe som bare var ett mål mindre en lagets toppscorer. Det vil ikke overraske noen om Noone blir Cardiffs store spiller denne sesongen.

På motsatt side finner vi Anthony Pilkington denne sesongen. Han ble hentet fra Norwich City i fjor sommer, men debutsesongen på Cardiff City Stadium ble preget av skader og uforutsette hendelser. Pilkington fikk dermed aldri vist hva han kan gjøre på banen, og til slutt endte han opp med bare én fattig scoring. I sommer Pilkington heldigvis vært tilbake i godt gammelt slag, og kanskje får vi se en formsterk Pilkington på høyresiden til waliserne utover høsten. Bak Pilkington og Noone er ungguttene Kadeem Harris og Matt Kennedy klar for å ta opp kampen. Harris er en driblesterk ving som ble hentet fra Wycombe Wanderers tilbake i 2012. I Cardiff har han aldri klart å etablere seg på førstelaget, og det virker som om årets sesong er hans siste sjanse til å klare det. Kennedy ble hentet fra Everton i januar, og så frisk ut de gangene han fikk muligheten utover våren. Den 20 år gamle skotten vil nok være ivrig på å danke ut Pilkington på høyresiden når sesongen sparkes i gang.

Sammy Ameobi ble hentet i sommer, til tross for tøff konkurranse fra flere andre Championship-klubber. Newcastle-spilleren har ankommet på lån, og vil definitivt skape hodebry for Russell Slade. Allerede i sommer har Slade testet ut forskjellige formasjoner for å få mest mulig ut av Ameobi, og foreløpig virker det som om Slade har planer om å bruke Ameobi i en 10er rolle på midtbanen. Der har han prøvd seg før under Tony Mowbray i Middlesbrough, og Slade skal ha forhørt seg med Mowbray om nettopp det. Ameobi er god med ballen i føttene og slår noen presise innlegg. Dersom Whittingham skulle slite med sin eminente fot, vil Ameobi absolutt kunne steppe inn som vikar på dødballene. Det blir interessant å se hvor Slade kommer til å bruke Ameobi.

Angrep

Noen mener at det er for mye fotball på TV, mens andre mener det er for mange bøker på biblioteket. Det eneste som er sikkert er at det er for mange spisser hos Cardiff City. I skrivende stund er det åtte spisser i Cardiffs tropp, men Javi Guerra, Adam Le Fondre og Etien Velikonja ser ikke ut til å ha noen fremtid i klubben. Det gjør at man står igjen med fem spillere som skal kjempe om maksimalt to posisjoner. Man skal ikke se bort fra at det vil føre til både klaging og misnøye, ettersom det garantert vil være noen som ikke får nok spilletid.

For øyeblikket ser det ut som om Joe Mason er i førersetet. Den tidligere Plymouth Argyle-spissen ble hentet til klubben tilbake i 2011, og har blitt en liten favoritt blant Bluebirds-fansen. De siste sesongene har han likevel ikke vært like godt likt av de forskjellige managerne som har vært innom klubben, som for eksempel Ole Gunnar Solskjær. Han sendte Mason på lån til ligarival Bolton Wanderers, og der gjorde han en brukbar jobb. I sommer har han imponert stort under Cardiffs sesongoppkjøring, noe som har ført til lovord fra manager Slade. Ifølge Slade vil det være vanskelig å benke Mason i sesongåpningen, og dermed har Mason fått den ultimate utfordringen. Spørsmålet er om han kan prestere bra over tid, slik at ikke de andre konkurrentene på spissplassen kommer inn og stjeler hans plass.

Forhåpentligvis vil også Eoin Doyle spille en viktig rolle for waliserne. Spissen ble hentet fra Chesterfield i vinter, etter han hadde scoret mål på bestilling i League One. Til tross for at han tilbrakte halve sesongen på Cardiff City Stadium ble han likevel nummer tre på toppscorerlisten i League One med 21 mål. Det sier litt om den fantastiske høsten Doyle hadde forrige sesong. Den tidligere Sligo Rovers og Hibernian-spilleren slet med å få ting til å stemme i de første månedene hos Cardiff, men avsluttet sesongen med fire mål på de fire siste kampene. Jeg tror han klarer fortsette den formen denne sesongen, og det overrasker meg ikke om han ender opp som Cardiffs toppscorer.

Bak Doyle og Mason finner vi Kenwyne Jones, Federico Macheda og Alex Revell. Kenwyne Jones kjenner de fleste fra tiden i blant annet Sunderland og Stoke City, men i Cardiff har han ikke blitt noen suksess. Han ble toppscorer for Cardiff med 11 mål forrige seosng, og hans hodestyrke skapte mye trøbbel for motstanderne. Likevel har man inntrykket av at han ikke er spesielt ønsket i Cardiff. Kanskje trives han ikke så godt, eller så er det hans høye lønn som er problemet. Uansett har han blitt linket til den amerikanske ligaen MLS i sommer, og det er lite som tyder på at han kommer til å starte på topp for Cardiff når sesongen sparkes i gang.

Federico Macheda er spissen som fikk en flying start med selveste Manchester United, men som man raskt så at ikke hadde noen fremtid på det øverste nivået. Siden den gang har han hatt flere låneopphold i både Premier League, Championship, Serie A og Bundesliga, men det er strengt tatt bare hos Birmingham City han har fått det til å stemme. I fjor ble han hentet til Cardiff av sin tidligere trener Ole Gunnar Solskjær, men i Wales har han ikke blitt noen hit. Hans prestasjoner har variert veldig, samtidig som fansen ikke er veldig fornøyd med det som virker som dårlig innsats. Alex Revell er en signering jeg har slitt med å forstå. Den sterke spissen ble hentet i januar, selv om han ikke akkurat hadde tatt Championship med storm med Rotherham, samtidig som han er en ganske lik spillertype som det Cardiff allerede hadde i stallen. Jeg er usikker på om Revell kommer til å få mye spilletid denne sesongen.

Trener

Hvem er den litt kraftige karen med caps nede ved sidelinjen har du kanskje tenkt? Han heter Russell Slade, og han har en av de tøffeste jobbene i Championship. Den 54 år gamle manageren fra Wokingham utenfor London ble ansatt som ny sjef da Ole Gunnar Solskjær måtte gå i høst. Siden den gang har Slade konstant måttet jobbe hardt med å trimme den enorme troppen som Solskjær hadde samlet sammen, samtidig som han måtte gjøre noe for å tette igjen bakover på banen. Dette var ingen god kombinasjon, og førte til mange perioder med ustabile resultater. Likevel virker det som om Slade har noe på gang med The Bluebirds.

Slade var aldri god nok til å lykkes som fotballspiller, men som trener fungerte han bra. Han studerte idrett ved universitet, og hans første jobb var som gymlærer på en skole i Nottinghamshire. På 90-tallet tok han steget opp som trener for diverse lag på de øverste nivåene i engelsk fotball, som for eksempel Notts County, Leicester City og Sheffield United. Det var liten tvil om at Slade hadde potensialet til å bli en manager selv, og ved flere anledninger måtte han steppe inn som vikarierende sjef i klubbene han var i.

Hans gjennombrudd som manager kom i 2001 da han ble ansatt av Scarborough. Der gjorde han en god jobb i tre år før hans karriere fortsatte i Grimsby Town og Yeovil Town. I begge klubbene imponerte han stort, før han reddet Brighton & Hove Albion fra nedrykk til League Two i sesongen 2008/09. Dessverre førte dårlig form i den påfølgende sesongen til at Slade fikk sparken på sørkysten. Noen måneder senere fikk han igjen oppgaven med å redde en klubb fra nedrykk, og denne gangen var det Leyton Orient som ba om hjelp. Det klarte han med minst mulig margin, og de neste fire årene tilbrakte han hos rødtrøyene i London.

Etter et par oppturer og noen nedturer, klarte Slade føre Orient helt til play-off finale i League One våren 2014. Der ble dessverre tap mot Rotherham United, og den nedturen klarte aldri klubben komme over. Starten på den påfølgende sesongen var svak, og i september i fjor sa Slade opp jobben som Orient-sjef. Noen uker senere ble han ansatt av Cardiff, og hvordan det har gått har dere lest innledningsvis.

Overganger
For Cardiff har det meste handlet om å rydde opp i stallen denne sommeren. Flere spillere har blitt solgt eller leid ut, mens en del har forlatt klubben gratis. Russell Slade må slanke stallen betraktelig, og da er det vanskelig å hente inn spillere. Semi Ajayi er et spennende langtidsprosjekt, som sannsynligvis ikke vil få spille mye denne sesongen. Sammy Ameobi har kommet på lån og kan være en bra tilvekst. Bortsett fra det har Cardiff god dekning i alle posisjoner, og derfor ser jeg ikke noen grunn til at de skulle vært veldig aktive på overgangsmarkedet denne sommeren.

Overgangsoversikt:
Inn:
Semi Ajayi (Arsenal)
Sammy Ameobi (Lån fra Newcastle)

Ut:
Nicky Maynard (Kontrakt utløpt)
Danny Gabbidon (Kontrakt utløpt)
Kevin McNaughton (Kontrakt utløpt)
Josh Yorwerth (Ipswich)
Kevin Theophile-Catherine (St Etienne)
Tom Adeyemi (Utlånt til Leeds United)
Danny Johnson (Gateshead)
Adedeji Oshilaja (Lån til Gillingham)

Treningskamper
15.juli: Forest Green Rovers – Cardiff City 1-1 (Mason)
18.juli: Shrewsbury Town – Cardiff City 2-2 (Mason, Pilkington)
21.juli: Ironi Kiryat – Cardiff City 0-2 (Pilkington, Manga)
24.juli: Sparta Rotterdam – Cardiff City 0-1 (Pilkington)
28.juli: Cardiff City – Watford 2-1 (Mason x2)
31.juli: AFC Bournemouth – Cardiff City

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Har en av de sterkere troppene i Championship.
+ Har flere spillere som har vært med på å rykke opp fra Championship tidligere.
+ David Marshall, Bruno Ecuele Manga og Peter Whittingham er en sentrallinje som fint kunne holdt nivået i Premier League. 

Minus:
–  Mange kokker, mye søl. Cardiff har fortsatt alt for mange spillere. Det er dårlig for moralen i laget.
– Eier Vincent Tan er en snedig skrue. Det er umulig å vite hva han kan finne på.
– Russell Slade trenger tid på å få ting tilbake til normalen på Cardiff City Stadium, men et stort forventningspress gjør at han bør levere resultater fra første spark på ballen denne sesongen. 

Vurdering:
Jeg holdt Cardiff City som en av opprykksfavorittene på denne tiden i fjor, men det var kun på grunn av deres fantastiske tropp. Store deler av den troppen er fortsatt tilstede, noe som gjør meg spent på hva waliserne kan finne på denne sesongen. Jeg tror likevel at manager Russell Slade kommer til å trenge mer tid på å få Cardiff til å prestere bra over tid, men tid er noe jeg ikke tror han vil få mye av. Nøkkelen for Slade er å få lagets rutinerte spillere som Peter Whittingham og David Marshall til å prestere på sitt beste, men det er enklere sagt enn gjort. Jeg tviler på at Slade vil klare holde Cardiff helt i toppen av tabellen, og spår derfor en plass midt på tabellen for waliserne.

Tabelltips: 11. plass