Klubbinfo
Lagnavn: Leeds United Association Football Club
Kallenavn: The Whites/United/The Peacocks
Stiftet: 1919
Hjemmebane: Elland Road (37,890)
Eier: Massimo Cellino
Tabellplassering i fjor: 13. plass
Tabelltips forrige sesong: 11. plass
Årets spiller forrige sesong: Charlie Taylor

Vurdert av: Eirik Aase

Er det egentlig mulig å oppnå suksess med Massimo Cellino som eier av Leeds United. Det er spørsmålet mange stiller seg når de tenker på The Peacocks i disse dager, og foreløpig er det vanskelig å gi et godt svar. Siden den 59 år gamle italieneren overtok eierskapet i klubben har klubben vært preget av tull og tøys fra tid til annen, og sirkus er som regel et ord som har passet bra for å forklare hva som skjer på Elland Road. På slutten av forrige sesong kom det hele tiden nye artikler som informerte om at Cellino var på jakt etter ny hovedtrener, til tross for at klubbens daværende hovedtrener Steve Evans fortsatt var i jobb. Evans ble satt i en klein situasjon hvor han på mange måter visste at han ikke hadde noen fremtid i klubben, men likevel brukte Cellino lang tid før han ga beskjed til Evans om at han var ferdig som Leeds-sjef.

Dette har skjedd flere ganger tidligere, men det er langt fra det eneste tåpelige som har skjedd under Cellinos ledelse. Allerede før oppkjøpet var i orden skapte han overskrifter da han sparket Brian McDermott på “Deadline day” i januar 2014. McDermott var borte neste kamp, men var plutselig tilbake på plass igjen kort tid senere. Det hadde likevel ikke så mye å si ettersom det ikke gikk lenge før McDermott var historie da Cellinos oppkjøp av klubben gikk i orden senere den våren. Sparking av hovedtrenere har ikke blitt noen sjeldenhet på Elland Road under Cellino. Siden han kom til klubben har han kvittet seg med seks manager i løpet av to år. Brian McDermott, Dave Hockaday, Darko Milanic, Neil Redfearn, Uwe Rösler og nå sist Steve Evans har alle mistet jobben etter forholdsvis kort tid. Verst var det med Hockaday og Milanic som knapt ble kjent med hvordan vannmaskinen på kontoret fungerte før de måtte pakke sakene sine.

Skattesnusk har ført til at Cellino har havnet i krig med Football League, og sistenevnte har tidligere utestengt han på grunn av dette. Han har også slitt med rettsvesenet i England etter at Neil Redfearns partner Lucy Ward fikk sparken i klubben. Ward mente at hun ble sparket fordi hun var sammen med Redfearn, mens klubben begrunnet sparkingen med at Ward hadde tatt en lang ferie for å arbeide for BBC under et mesterskap i Canada. Ward fikk medhold i retten, og det hele kastet en ny mørk skygge over Cellinos tid i England.

Skulle man listet opp alle merkelige situasjoner som har skjedd under Cellinos tid i Leeds ville det aldri blitt en ende på denne artikkelen. Likevel er det interessant å se på om det er mulig å oppnå suksess med en såpass eksentrisk eier i kulissene. Ser man nærmere på hvordan den italienske klubben Cagliari presterte med Cellino som eier, vil man kunne få en mer positiv følelse. Under Cellinos eierskap etablerte Cagliari seg som et solid lag på øverste nivå i Italia, men suksess i Italia er annerledes enn suksess i Championship. Det er uendelig mye mer penger involvert i Championship, og nåløyet for å rykke opp til Premier League er utrolig lite. Samtidig har Cellino bedre kjennskap til italiensk fotball og kultur. Jeg sliter derfor med å se noen positiv slutt på Leeds liv under Cellinos vinger, og derfor håper jeg for Leeds skyld at han etter hvert går med på å selge klubben.

Keeper

På keeperplassen til Leeds United har det kommet en rutinert herremann på plass. Robert Greens kontrakt med Queens Park Rangers gikk ut i vår, og nå skal han vokte buret på Elland Road. Green var en viktig bidragsyter til at QPR rykket opp igjen til Premier League via play-off for to år siden, og håper at han skal få oppleve et nytt opprykk med Leeds. Han har tatt steget opp til Premier League ved to av sine tre siste sesonger i Championship. Først med West Ham United i 2012, før det som nevnt ble opprykk med QPR i 2014. Green har flere landskamper for England, men huskes nok dessverre best for sin gigantiske blemme i en VM-kamp mot USA tilbake i 2010.

Etter flere solide sesonger ble det siste halvåret en skikkelig nedtur for Green. På grunn av en klausul i kontrakten som ville gi han kontraktsforlengelse med QPR dersom han spilte 30 kamper forrige sesong, ble han satt helt ut i kulden av London-klubben. Han spilte ingenting etter nyttår, og fikk derfor bare med seg halvparten av QPRs kamper i sesongen 2015/16. I vår har han gitt utrykk for at han har vært desperat etter å få spille fotball igjen, og han vil derfor være veldig motivert for spill når sesongen starter. Ross Turnbull vil nok en gang være backup på keeperplass hos Leeds, men jeg tviler på at han vil få noe særlig med kamper. Han brakk ankelen i høst og har vært ute med skade siden den tid. Den tidligere Chelsea-keeperen har vært med på å vinne både Champions League og Europa League da han spilte for de blå fra London.

I tillegg til Green og Turnbull har Garry Monk både Marco Silvestri og Bailey Peacock-Farrell på keeperplassen. Marco Silvestri var førstekeeper forrige sesong og voktet buret i alle ligakampene bortsett fra én. Med sine fantastiske reaksjonsredninger har han imponert meg flere ganger, men samtidig har han flere mangler i andre deler av keeperarbeidet. Italieneren har nå blitt 25 år gammel, men dessverre virker det som om han ikke har noen fremtid i klubben. I sommer har han trent med juniorlaget en stund, samtidig som Green har blitt hentet inn. Det vil ikke overraske meg om han forsvinner før vinduet stenger, og det vil i så fall være gode nyheter for Bailey Peacock-Farrell. 19-åringen kom til Leeds Uniteds akademi da han ikke ble funnet god nok for Middlesbrough tilbake i 2013. I Leeds har han tatt store steg, og det førte til at han ble belønnet med en kamp fra start i ligaen i vår. Jeg ser ikke bort fra at vi får se mer av unggutten denne sesongen.

Forsvar

En av de viktigste endringene i årets Leeds-lag har skjedd på stopperplass. Den løse kanonen Giuseppe Bellusci har byttet fish & chips med pizza og pasta i sommer, mens Garry Monk har hentet en gammel kjenning i Kyle Bartley på lån fra Swansea. Sistnevnte er etter min mening ikke noen stor forsterkning, men han er en stødig Championship-spiller. Sammenlignet med Bellusci tror jeg det alene kan være nok til at hvittrøyene tar et par ekstra poeng denne sesongen. Bartley gikk gradene i Arsenals akademi, men klarte aldri slå gjennom på førstelaget. Han har vært på flere utlån siden den gang, før Swansea hentet han permanent i 2012. Høsten 2013 var han på lån hos Birmingham City, og den gangen ble jeg imponert av hva han kunne tilby både bakover og fremover på banen. Finner han tilbake til den formen vil han nok få flere beundrere blant de trofaste på Elland Road.

Sol Bamba har et av de herligste navnene i Championship, samtidig som han er en skikkelig kraftig kriger som både er god defensivt, men som også er en trussel på offensive dødballer. Mange husker nok godt den 31 år gamle ivorianske stopperen fra hans tid i Leicester City, men etter et par sesonger i utlandet fikk vi han endelig tilbake i Championship igjen i fjor. Hans kraftfulle spillestil, herlige taklinger og duellstyrke er egenskaper som gjør at han raskt sikrer seg en plass i supporternes hjerter. Samtidig kan hans av og til uforståelige feil kan skape stor frustrasjon. I tillegg til Bamba finner vi også Liam Cooper på stopperplass. Han ble hentet fra Chesterfield for to år siden og har en god evne til å lese spillet bra. 24-åringen bedret duellspillet sitt et par hakk forrige sesong, men jeg savner litt mer trøkk på offensive dødballer fra spilleren som har flere ungdomslandskamper for Skottland. I sommer har han slitt litt med skader, men forhåpentlig vil ikke det sette noen spor. Skaden til Cooper har for øvrig ført til at unggutten Paul McKay har fått prøve seg i sesongoppkjøringen. 19-åringen ble sammen med sin bror hentet til klubben fra Doncaster Rovers i år, men han har fortsatt ikke fått en offisiell kamp for Leeds.

På høyrebacken håper jeg at vi vil få se mye av Gaetano Berardi denne sesongen. Da Sam Byram ble brukt i en mer offensiv rolle på banen, var bordet dekket for Berardi forrige sesong. Sveitseren grep sjansen med to hender og leverte aldeles strålende spill i fjor høst. Han er typen som spiller med hjertet utpå drakten og som ikke holder igjen i taklingene. Frem til han ble skadet i desember var han en av de bedre høyrebackene i Championship, og forhåpentligvis finner han tilbake til samme formen i år. Berardi pådro seg dessverre en ny skade på tampen av sesongen og har derfor gått glipp av en del av sesongoppkjøringen, og det vil være viktig for Leeds at han kommer seg raskt til hektene igjen når sesongen starter. 26-åringen har tidligere vært med på å rykke opp til Serie A i Italia via play-off med både Brescia og Sampdoria, og det er en erfaring som kanskje kan komme godt med denne sesongen.

Dersom det ikke blir hentet inn en ny høyreback og Berardi fortsatt er skadet, vil Lewie Coyle kunne steppe inn. Den 20 år gamle backen var god i fjor sommer, og det var ingenting som tydet på at han ikke holdt nivået de gangene han fikk spilletid i Championship det siste året. Han er flink til å time taklingene og leser spillet bra. Han er ikke den mest duellsterke, men tar det igjen med sin våkne spillestil. På motsatt back er Tyler Denton et alternativ som backup. 20-åringen var en fast bidragsyter på klubbens reservelag forrige sesong, og har i sommer forlenget kontrakten sin med ett år. Det spørs dog om han vil få noe særlig med spilletid, ettersom den nåværende venstrebacken heter Charlie Taylor, og han stakk av med prisen for årets spiller i klubben i vår.

Det vil overraske meg om ikke noen Premier League-klubber vil ta sjansen på å hente Charlie Taylor i nærmeste fremtid. Ikke bare er han engelsk, men han er meget dyktig også. Han løper som en gal hest gjennom hver eneste kamp, og varter ofte opp med noen sugende løp fremover langs venstresiden. Han kommer med store offensive bidrag, noe som blant annet førte til at han både scoret ett og la opp til fire mål forrige sesong. Han har en presis innleggsfot, men hans defensive kvaliteter var kanskje det som imponerte meg mest det siste året. Han er god én mot én, timer taklingene bra, setter i gang angrep raskt etter at han har vunnet ballen, samtidig som han er flink til å posisjonere seg. Taylor har gått gradene i klubbens akademi, og man kan jo håpe at han vil få flere gode sesonger i Leeds-drakten, istedenfor å bli solgt til en eller annen Premier League-klubb slik som mange andre Leeds-talenter har gjort de siste årene.

Midtbane

Jeg må innrømme at jeg ble lei meg da nyheten om Lewis Cooks overgang til AFC Bournemouth ble bekreftet i sommer. Den 19 år gamle midtbanespilleren var allerede en aldri så liten attraksjon i Championship, og i vinter kåret jeg han til ligaens største talent. Det blir interessant å se hvordan han takler overgangen til Premier League, men i en perfekt verden skulle han gjort den overgangen sammen med Leeds United. For Leeds-laget trenger ikke salget av Cook være noe krise, bortsett fra at det alltid gjør vondt å miste en slik spiller som jeg er sikker på kommer til spille for landslaget om et par år. Selv om Cook var jevnt over god gjennom hele forrige sesong, satt jeg ikke med inntrykket av at han løftet laget veldig. Det har nok noe med hans unge alder å gjøre, men samtidig gir det et håp om at savnet ikke vil være så stort med det første. Hvordan Garry Monk kommer til å komponere midtbanen er vanskelig å forutse, og så langt i sommer har han holdt kortene tett inntil brystet.

En av de største skuffelsene med Leeds forrige sesong var midtbanespiller Alex Mowatt. Etter to strålende sesonger var Mowatt plutselig en skygge av seg selv forrige sesong. Han kom til klubben da han var ni år gammel, og har de siste årene hatt flere beundrere fra Premier League. 21-åringen har allerede fått over hundre kamper på førstelaget til Leeds, men av en eller annen grunn klaffet det ikke for han det siste året. Han startet bare halvparten av kampene, og klarte ikke overbevise de gangene han fikk muligheten. Det vil være viktig for Monk å få det beste ut av Mowatt denne sesongen, ettersom hans herlige ro, pasningsfot og gode overblikk vil gjøre han til en god mann å ha i en slags rolle mellom midtbanen og spissen slik som Monk har benyttet seg av i Swansea.

Luke Murphys erfaring vil komme godt med sentralt på Leeds forholdsvis unge midtbane. Han tok et lønnskutt for å fortsette i klubben i fjor sommer, men i likhet med mange andre Leeds-spillere syntes jeg ikke han heller hadde noen god sesong. Det er ikke ofte jeg har blitt mer imponert av en spiller i League One enn da Murphy herjet der for Crewe Alexandra i sesongen 2012/13, men han har ikke klart å komme opp på det nivået i Leeds-drakten. I januar ble Toumani Diagouraga hentet fra Brentford. 29-åringen hadde vært en liten favoritt av meg på Griffin Park med sin energiske spillestil, og iherdige jobbing både fremover og bakover på midtbanen. Han er en solid Championship-spiller og har samtidig en aldri så liten evne til å komme seg til gode sjanser. Det ble to scoringer på Diagouraga i Leeds-drakten i vår, og sannsynligvis kommer det flere det neste året.

I kategorien tøffeste navn i fotballverden har Leeds en selvskreven kandidat. Ronaldo Vieira kom til klubbens akademi i fjor høst, og allerede i vår ble han belønnet med sin debut for førstelaget. Vieira har tidligere gått gradene i Benficas akademi, men reiste til England i jakt på en klubb på balløya. Midtbanespilleren har noe lovende over seg, og har fortsatt med å imponere under sommerens sesongoppkjøring. Jeg ser ikke bort fra at han kommer til å få sitt gjennombrudd på førstelaget denne sesongen. Grunnen til at han heter Ronaldo til fornavn, er fordi han har blitt oppkalt etter Ronaldo. Han har samtidig en bror som er oppkalt etter Romario, og han spiller for den mindre kjente klubben Tadcaster Albion.

Matt Grimes var på lån hos Blackburn Rovers fra Swansea i vår, men klarte ikke imponere stort på Ewood Park. Grimes ble seende ut som en helt stødig Championship-spiller, men som fortsatt hadde en del å lære. En ting han likevel ikke trenger å øve noe særlig på, er evnen til å slå gode innlegg. Grimes har en dødelig presis venstrefot som kan varte opp med de mest presise pasninger. Garry Monk kjenner godt Grimes fra før gjennom sin tid i Swansea, og alle som har jobbet med han er fulle av lovord om talentet. Grimes har nå blitt 21 år gammel og har et par kamper for Englands U21-landslag. Kalvin Phillips presenterte seg i sesongen 2014/15 med scoring i hjemmedebuten mot Cardiff City, men dessverre tok han ingen store steg forrige sesong. Konkurransen på midtbanen er tøff denne sesongen, og jeg er usikker på hvor mye vi kommer til å se til Phillips når sesongen sparkes i gang, men det virker som om Leeds fortsatt har stor tro på han. I sommer skrev han under på en ny kontrakt som strekker seg frem til 2019.

Angrep

Da flere av Leeds Uniteds vinger kan spille på topp, velger jeg å ta de med under angrepskategorien. I årets Leeds-tropp er det ett navn som virkelig fanger oppmerksomheten min. Kemar Roofe ble hentet fra Oxford United i sommer og kommer til Championship med et traktorlass med forventninger. Han leverte en hel vanvittig sesong for laget fra universitetsbyen i League Two det siste året. Oxford rykket opp til League One, mens Roofe både ble kåret til ligaens beste spiller, samtidig som han kom med på årets lag. Den tidligere West Bromwich Albion-spilleren har startet et eget klesmerke sammen med broren som de kaller “Custom Rare”, men nå er det fotballen som bør stå i fokus i hodet til Roofe. 25 mål og 12 målgivende pasninger viser hvor mye han kan bidra med i angrepsspillet, og det fine med Roofe er at han selv mener han kan brukes overalt fremover på banen. Han kan spille både på vingene og på topp, og i hans øyne er det viktigste at han får spille. Leeds har betalt mye penger for å sikre seg Roofe i sommer, og derfor har han en del press på seg fra første stund i høst.

Andre spillere som kan bekle flere offensive posisjoner er Soulaymane Doukara og Jordan Botaka. Førstnevnte spilte for det meste på topp forrige sesong, men hadde noen inntredener på vingen også. Han innehar en imponerende fysikk og brøyter seg gjennom forsvar, men jeg er ikke helt overbevist om at han er typen som hører hjemme på et lag som ønsker å kjempe i toppen av tabellen. Grunnet hans allsidighet er han likevel god å ha i troppen. Botaka ble hentet i fjor sommer og forventningene var store. Botaka innehar nemlig noen fremragende tekniske ferdigheter, og på Youtube flommer det over av videoer hvor Botaka ydmyker forsvarsspillere. Det siste året har han slitt med den fysiske spillestilen i Championship, men kanskje kan Monk få det beste ut av den lekne vingen.

I likhet med Botaka ble også Stuart Dallas hentet i fjor. Den tidligere Brentford-vingen viste seg frem allerede i sesongens første kamp da han hadde et stolpeskudd mot Burnley, og det gikk ikke lenge før han var en fast brikke på Leeds-laget. Dallas var involvert i nesten samtlige kamper i sin debutsesong på Elland Road og etter sesongslutt ble han kåret til årets spiller av spillerne selv. Det ble fem mål og seks målgivende pasninger på Dallas det siste året, og jeg blir ikke overrasket om han levere enda bedre denne sesongen. Han har etablert seg som en meget god Championship-spiller og i sommer var han med Nord-Irland til EM i Frankrike. Hadi Sacko kom på lån fra Sporting i sommer og kan bekle alle posisjoner femme på banen. Han var på lån hos den franske Ligue 2-klubben Sochaux i vår, og har flere ungdomslandskamper for Frankrike. Han har et herlig rykk som gjør at han kan riste av seg de fleste forsvarsspillere, men det har skortet litt på de andre offensive kvalitetene. Potensial er i hvert fall til stede, og kanskje kan han bli en joker på årets Leeds-lag.

På spissplass står det mellom to spillere, og kanskje vil de også få mulighet til å spille en del sammen på topp. Chris Wood kom til klubben fra Leicester City i fjor sommer, og leverte en helt brukbar debutsesong på Elland Road. Den høye og kraftige spissen som har VM-erfaring og 39 landskamper for New Zealand, har vært innom en haug med Championship-klubber på lån de siste årene. Hans mest vellykkede sesong hittil kom i 2012/13 da han først scoret 11 mål på 19 kamper for Millwall frem til jul, før han avsluttet sesongen med 9 mål på 20 kamper for Leicester City etter jul. Han har ikke klart å finne frem til den formen enda i Leeds-drakten, men han er alltid et uromoment på topp. Marcus Antonsson ble hentet fra den svenske klubben Kalmar i sommer, og har høstet mange lovord for sitt spill i svensk fotball. Han har en herlig evne til å time løp i bakrom, samtidig som han jobber knallhardt. Takket være sine gode avslutninger har han bøttet inn mål for et Kalmar-lag som har ligget i bunnen av Allsvenskan, og det er en imponerende prestasjon. Jeg gleder meg til å se om svensken takler overgangen til Championship i høst.

Trener

Siden Massimo Cellino kom til klubben har Leeds skiftet hovedtrenere oftere enn hva en normal person skifter sengetøy. I vår fikk vi en aldri så liten reprise av tidligere hendelser da Steve Evans gikk en lang stund uten å vite noe om hva slags skjebne han kom til å lide, samtidig som Cellino aldri la skjul på at han var på jakt etter en ny hovedtrener. Det samme har skjedd flere ganger før under Cellinos ledelse, og jeg synes det er mangel på respekt å drive på den måten. I sommer har Garry Monk valgt å ta sjansen på Leeds-jobben, og selv om noen mener det er galskap av han, vil jeg påstå at det er genialt. Skulle Monk lykkes med Leeds United vil han bli båret på gullstol i Leeds sentrum i lange tider, mens ingen vil klandre han for å mislykkes så lenge han jobber under Cellino. Vinn, vinn for å si det enkelt.

Det er ikke lang tid siden Garry Monk ble omtalt som det neste store managertalentet fra England. 37-åringen overtok jobben som vikarierende manager for Swansea da Michael Laudrup ble sparket våren 2014. Etter å ha ledet klubben til sikker plass ble han tilbudt jobben på permanent basis. I sin første fulle sesong som Swansea-sjef startet han med å blant annet slå Manchester United på Old Trafford, og senere bli kåret til månedens manager i august. Senere i sesongen vant de enda en gang over de røde djevlene fra Manchester, samtidig som de slo Arsenal både i Wales og på Emirates Stadium. Swansea ble dermed det tredje laget i historien som har klart å vinne begge kampene mot de to lagene i samme Premier League-sesong. Swansea endte til slutt på en åttendeplass på tabellen med en rekordhøy poengsum, og det var i den anledning at folk begynte å snakke om Monk som arvtager på landslaget etter Roy Hodgson.

I fjor høst skulle man få se at det snur fort i dagens fotball. Etter bare én seier på elleve kamper ble Monk sparket i desember. Han hadde da vært i klubben i over 12 år, og ryktet hans hadde fått en ganske så solid ripe i lakken. Etter et halvt år utenfor sirkuset valgte han å takke ja til Leeds-jobben, og der har han blant annet tatt med seg den tidligere Viking-treneren Pep Clotet som sin høyre hånd. I sommer har han snakket om at klubben skal ha sin egen identitet når det kommer til spillestil, men det store spørsmålet er om Monk vil få tid til å få spillerne til å lære seg en ny måte å spille fotball på.

Overganger

Jeg har blitt imponert av Leeds sprell på sommerens overgangsmarked. Leiesoldatene Kyle Bartley og Matt Grimes er ikke typene som jeg tror vil løfte klubben noe særlig, men jeg tror de kommer til å gjøre en god jobb på Elland Road denne sesongen. Rob Green gir viktig rutine helt bakerst på banen, mens Marcus Antonsson kan bli en hit på topp. Kemar Roofe er spilleren jeg gleder meg mest til å se i aksjon, og han kan fort bli en av Championships største attraksjoner denne sesongen. Tapet av Lewis Cook har vært vond å svelge for Leeds-fansen, men dersom de henter inn en ny midtbanespiller i sommer tror jeg det vil hjelpe en del. Liam Bridcutt var eksepsjonell da han var på lån hos hvittrøyene i vår, og for Leeds del håper jeg de strekker seg langt for å hente han permanent i sommer. Litt mer dekning på backplass bør også være høyt oppe på Monks ønskeliste.

Overgangsoversikt:
Inn:
Marcus Antonsson (Kalmar)
Kyle Bartley (Lån fra Swansea)
Rob Green (QPR)
Matt Grimes (Lån fra Swansea)
Kemar Roofe (Oxford United)
Ut:
Ross Killock (Frigitt)
Lewis Walters (Frigitt)
Scott Wootton (Frigitt)
Mirco Antenucci (S.P.A.L)
Robbie McDaid (Frigitt)
Tommasso Bianchi (Ascoli)
Giuseppe Bellusci (Utlånt til Empoli)
Casper Sloth (Aalborg)
Lewis Cook (Bournemouth)
Lee Erwin (Lån til Oldham)

Treningskamper
13.juli: Shelbourne – Leeds 1-2 (Doukara, Sacko)
16.juli: Shamrock Rovers – Leeds 0-3 (Antonsson x2, Wood)
22.juli: Guiseley – Leeds 3-4 (Stokes, Botaka, Phillips, Doukara)
23.juli: Peterborough – Leeds 2-1 (Mowatt)
30.juli: Leeds – Atalanta

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Garry Monk. Ble sett på som en av Englands neste store managere da han var i Swansea. Kan være mannen som endelig får sving på dette Leeds-laget.
+ Har spillere i alle posisjoner som holder høyt Championship-nivå.
+ God dekning i de fleste posisjoner, samtidig som de har rikelig med unge spillere som er klar for å ta steget opp til førstelaget. 

Minus:
– Massimo Cellino. Man vet aldri hva man kan få servert fra denne mannen. Selv når det går bra på banen kan han ødelegge.
– Forventningspresset er alltid stort i Leeds. Selv om klubben ikke kan måle seg med de beste lagene med tanke på troppens kvalitet og økonomiske muskler, er det likevel svært mange som forventer at hvittrøyene skal være med helt i toppen av tabellen.
– En del usikkerhet rundt skader og ustabile prestasjoner i forsvaret. Bør få inn en ny midtstopper og en back som kan gi dekning og skape konkurranse i de posisjonene. 

Vurdering:
Sesongkortene blir revet bort på Elland Road, til tross for at supporterne har måttet lide seg gjennom elendighet, tull, rot og elendig fotball i mange sesonger på rad. Man kan ikke annet enn å ta av seg hatten for den utrolige støtten Leeds-fansen gir sitt lag i både medgang og motgang. Dessverre tror jeg det blir en ny sesong midt på tabellen for Yorskhire-klubben. De har både spillere og en hovedtrener som gjør det mulig å tro at de kan blande seg inn i kampen om play-off, men det er et par ting som gjør at jeg plasserer de nede på en 12. plass. Hovedgrunnen er ikke overraskende eieren Massimo Cellino. Det skal ikke mer til enn et par dårlige resultater i høst før han kan finne på å sparke Garry Monk, og dermed kaste all arbeidet som har blitt gjort i sommer rett i søppel. Selv når det går bra pleier Cellino finne på noe tull som kan ødelegge for det som skjer på banen.

Selv om jeg har listet opp Garry Monk som en av styrkene til dette Leeds-laget, må man ikke glemme at han er forholdsvis uerfaren i managersirkuset. Hans eneste erfaring så langt var å lede et Swansea-lag som allerede hadde en innarbeidet spillestil som ble brukt i hele klubben. Jeg er derfor ikke helt overbevist om at han kommer til å gjøre en god jobb med dette Leeds-laget, men han er i hvert fall et mye bedre alternativ enn hva flere av de andre Championship-klubbene har nede ved sidelinjen.

Spillertroppen er stødig og god, og spesielt på midtbanen og lenger fremme på banen er konkurransen god. Det er nok av spillere som kan bekle flere posisjoner, noe som gir Monk mindre hodebry når skadene kommer. Jeg savner likevel et par enkeltspillere som kan heve laget på egenhånd, på samme måte som Liam Bridcutt gjorde da han var på lån forrige sesong. En spiller som Bridcutt og en spiss som kunne blandet seg inn i toppen av toppscorerlisten ville gjort Leeds til en tøff utfordrer i kampen om play-off.

I forsvarsrekken har det vært mye rot tidligere, og nå gjelder det å sikre seg at det ikke skjer igjen. Det å kvitte seg med Giuseppe Bellusci er et av de beste trekkene til Leeds i sommer, mens Kyle Bartley sørget for litt trygghet på stopperplass. Backene Gaetano Berardi og Charlie Taylor leverte en flott sesong det siste året, men spesielt på venstrebacken er det tynt bak Taylor. En del av nøkkelen til suksess for Monk blir å finne ut av forsvarsspillet, og gjøre denne lagdelen så solid at den vil gi selvtillit til resten av laget. Klarer han det vil Leeds-fansen få en del å juble for denne sesongen, men dessverre er det for mange usikkerhetsmomenter i bildet at jeg ikke klarer plassere Yorkshire-klubben høyere enn 12. plass.

Tabelltips: 12. plass