Klubbinfo
Lagnavn: Brighton & Hove Albion Football Club
Kallenavn: The Seagulls
Stiftet: 1901
Hjemmebane: Falmer Stadium (30,750)
Styreformann: Tony Bloom
Tabellplassering i fjor: 3. plass
Tabelltips forrige sesong: 18. plass
Årets spiller forrige sesong: Beram Kayal

Vurdert av: Eirik Aase

I fjor sommer var jeg veldig usikker på hva man kunne forvente av Brighton & Hove Albion. Den hyggelige klubben fra sørkysten hadde ikke imponert det siste halvåret, samtidig som troppen ikke så ut til å være god nok til å kjempe i toppen av tabellen. Den gangen hadde jeg fokus på de to israelittene Beram Kayal og Tomer Hemed, og påpekte at The Seagulls ville være avhengig av israelsk dynamitt for å lykkes i den kommende sesongen.

Heldigvis for Brighton leverte begge de to israelske spillerne varene, men de var langt fra de eneste. Nesten samtlige spillere på Brighton & Hove Albion fant frem maksnivået tidlig i sesongen, og dette kombinert med en enormt vinnervilje sørget for at laget ikke tapte en eneste kamp i ligaen frem til midten av desember. Brighton hadde blandet seg inn i opprykkskampen, til tross for at både jeg og de fleste andre som følger Championship tett, hadde plassert de et stykke ned på tabellen i diverse tabelltips.

Grunnen til Brightons forvandling er enkelt og greit en rutinert herremann nede ved sidelinjen. Chris Hughton har vært med i gamet lenge, men jeg har aldri vært så imponert av han som det jeg var forrige sesong. Han organiserte Brighton-laget på en fenomenal måte hvor samtlige spillere visste nøyaktig hvor de skulle oppholde seg når motstanderen hadde ballen, og hvor de skulle løpe når ballen var vunnet igjen. De var ikke alltid flotte å se på, men de ble nærmest umulige å bryte gjennom.

Etter en skikkelig svikt i formen etter det første nederlaget for sesongen var et faktum, kom Brighton tilbake sterkere enn før senere på våren. Signeringen av Anthony Knockaert ga The Seagulls en ekstra dimensjon i angrepsspillet, og den signeringen alene var nesten med på å sikre Brighton en billett til Premier League i vår.

The Seagulls var med i kampen om opprykk helt frem til siste serierunde, men klarte ikke vinne den avgjørende kampen mot Middlesbrough i sesongens siste kamp. Brighton endte derfor ett fattig mål unna direkte opprykk, men fikk en ny sjanse i play-off. Der skulle de bryne seg på Sheffield Wednesday, men til tross for et stormløp uten sidestykke mot uglene i returkampen på Falmer Stadium, klarte ikke Brighton ta seg til finalen.

Chris Hughton og hans Seagulls har derfor måttet forberede seg for en ny sesong i Championship denne sommeren. Nå gjelder det å nullstille etter forrige sesong, og forsøke å starte like hardt i høst, som det de gjorde i fjor. Det har ikke vært store utskiftninger på sørkysten i sommer, og kanskje kan kontinuitet være det som dytter Brighton helt over mållinjen denne gangen.

Keeper

Det må være befriende for en manager å ha en målvakt som alltid er tilgjengelig, slik Brighton hadde i David Stockdale forrige sesong. Burvokteren spilte samtlige 48 kamper i en lang og intens sesong, og det må man bare ta av seg hatten for. Stockdale leverte stødig spill for et solid Brighton-lag, men fikk samtidig mye hjelp fra både forsvaret og midtbanen som tillot få farlige avslutninger fra motstanderen. Denne gode sesongen ble en skikkelig revansj for Stockdale, ettersom han ikke imponerte noe stort i sin debutsesong på sørkysten. Den tidligere Fulham-keeperen har nå blitt 30 år gammel, og jeg tror aldri jeg har sett han bedre enn hva han er akkurat nå. Forhåpentligvis fortsetter han det gode spillet denne sesongen, men det er dårlig nytt for reservekeeperne i klubben.

Niki Mäenpää ble hentet fra VVV Venlo på nest øverste nivå i Nederland, og hadde vært førstevalg i mål der de tre siste sesongene. Med sitt stilige skjegg er han lett å kjenne igjen, men det var ikke mye vi fikk se til han i hans første sesong på Falmer Stadium. Den finske landslagskeeperen har fortsatt ikke fått prøve seg i ligaen for The Seagulls, og det eneste han har fått spille det siste året har vært cupkamper. Slik David Stockdale har spilt kan det virke som om veien til spilletid blir minst like lang denne sesongen for Mäenpää.

Forsvar

I sesongen 2014/15 ble midtstopper Lewis Dunk stående igjen som toppscorer med fem scoringer, men forrige sesong måtte han gi tapt i kampen om toppscorertittelen. Dunk sto likevel for fire scoringer, og det er bra uttelling for en midtstopper som ikke tar straffespark. Det sier noe om hvor dyktig han er på offensive dødballer,men samtidig må det legges til at han er mer enn god nok i den defensive biten også. Han er god med ballen i føttene og leser spillet bra. Du ser ofte at Dunk bryter opp angrep og setter i gang kontring for Brighton, og derfor er han svært viktig for dette laget. Av og til kan han glippe litt i konsentrasjonen, og det har resultert i et par røde kort de siste sesongene. Likevel er han på blokka til flere Premier League-klubber, og det spørs om de klarer holde på han til overgangsvinduet stenger.

Et salg av Dunk ville vært lite ideelt. Han var den eneste som spilte de fleste kampene på stopperplass hos Brighton forrige sesong. Nærmest var Connor Goldson og Gordon Greer som begge startet halvparten av kampene, men sistnevnte har nå forlatt klubben. Goldson er en spennende stopper som ble hentet til klubben i fjor sommer. Han kom til klubben etter en imponerende sesong med Shrewsbury Town i League Two hvor han både stakk av med det meste av priser på klubbens prisutdeling, samtidig som han fikk en plass på årets lag i League Two. Han er høy og tøff i duellene, men virker litt uferdig på enkelte områder. Han har nå blitt 23 år gammel og jeg ser ikke bort fra at han fortsatt kan utvikle seg til å bli en meget god Championship-stopper. Det han viste forrige sesong tilsa i hvert fall at han kan nå ganske langt.

Den tyske stopperen Uwe Hünemeier kom i likhet med Goldson til klubben i fjor sommer. Han fikk mye spilletid i løpet av høsten og gjorde en bra jobb på stopperplass. Dessverre pådro han seg en skade like før jul, og den holdt han ute resten av sesongen. I skrivende stund er det fortsatt usikkert hvor lenge han kommer til å være borte. Tyskeren har rikelig med erfaring fra både Bundesliga og 2.Bundesliga med Paderborn, og imponerte med sin tøffe duellstyrke i fjor høst. Med stopperne Glen Rea og Gordon Greer borte fra klubben, mens unggutten Tom Dallison leid ut, er det liten tvil om at The Seagulls må forsterke på stopperplass før overgangsvinduet stenger.

Den beste høyrebacken i Championship forrige sesong spilte for Brighton & Hove Albion. Bruno har vært en aldri så liten favoritt og kulthelt i flere sesonger, men forrige sesong tok han spillet sitt til et helt annet nivå. Ikke bare startet han samtlige 48 kamper, men han presterte meget bra også. Med beinhard jobbing, imponerende innsats og deilige pasninger fremover på banen, var det en fornøyelse å se Bruno i aksjon. Hans gode spill og kvaliteter har ført til at han i sommer har overtatt kapteinsbindet i klubben. At en spiller som nå er 35 år gammel klarer spille samtlige kamper i en Championship-sesong sier litt om hvor bra form Bruno faktisk er i. Jeg blir ikke overrasket om han klarer gjøre det samme igjen i år.

På venstrebacken var det litt mer bytting av spillere. Liam Rosenior fikk flest kamper fra start, men han fikk samtidig et par kamper i andre posisjoner på banen. Sønnen til Leroy Rosenior kom fra Hull City i fjor sommer, og spilte blant annet FA Cup-finalen i 2014 mellom Hull City og Arsenal. De gangene Rosenior ikke startet på venstrebacken, var det Gaetan Bong, Inigo Calderon og Liam Ridgewell som byttet på å spille. Verken Inigo Calderon eller Ridgewell er i klubben nå, men Gaetan Bong vil være en viktig mann denne sesongen. Den kamerunske landslagsspilleren ble hentet i fjor sommer og leverte stødige prestasjoner tidlig på høsten. Dessverre pådro han seg en skade i oktober som holdt han ute av spill i store deler av sesongen. Forhåpentligvis klarer han holde seg frisk denne sesongen, ettersom han er en spiller som holder bra Championship-nivå.

Midtbane

Den sentrale midtbaneduoen til Brighton forrige sesong var en av de viktigste faktorene som førte til at de nesten rykket opp. I en 4-4-2 formasjon er man avhengig av at de to sentrale midtbanespillerne jobber bra begge veier på banen, og at de tilfører ro og trygghet gjennom bra pasningsspill. Nettopp det kjennetegnet både Beram Kayal og Dale Stephens forrige sesong. Beram Kayal kom fra Celtic midtveis i 2014/15 sesongen, og gjorde umiddelbart et bra inntrykk. Forrige sesong ble han bare enda bedre, og i mine øyne stod han ikke tilbake for mange midtbanespillere i Championship. Den herlige krigingen og utsøkte gjennombruddspasningene var et herlig syn, og jeg forventer lignende spill den kommende sesongen fra 28-åringen. Kayal spilte hele 45 kamper forrige sesong, og det samme gjorde Stephens.

Dale Stephens kom til klubben fra Charlton Athletic i januar 2014, og allerede den gangen var det klart at han var en av de bedre midtbanespillerne i Championship. Flere Premier League-klubber hadde øynene rettet mot Stephens på den tiden, og enda flere hard det nå. Ikke bare løper han overalt på banen som en maur, men han har en herlig evne til å time løpene sine inn i boksen. Dette førte til at han scoret syv mål og hadde fem målgivende pasninger forrige sesong. Dessverre skulle en flott sesong bli delvis ødelagt av en tøff takling i siste serierunde mot Middlesbrough. På stillingen 1-1 i kampen hvor Brighton trengte seier for å rykke opp, ble Stephens utvist for en takling på Gaston Ramirez. Dette ødela for Brighton i den kampen, samtidig som han måtte stå over begge play-off kampene.

Selv om Stephens og Kayal knapt var borte forrige sesong, har man hentet inn Steve Sidwell for å skape dekning i den posisjonen. Sidwell var på lån i vår og ble hentet permanent i sommer da hans kontrakt med Stoke City gikk ut. Den rødhårete midtbanespilleren har rikelig med Premier League-erfaring fra klubber som Chelsea, Aston Villa, Fulham og Stoke City. Han kommer garantert til å være en god mann å ha med i troppen, men jeg tror ikke vi vil få se mye til Danny Holla og Rohan Ince. Begge ser ut til å være langt unna spilletid, og jeg tror de vil forsvinne før vinduet stenger.

På vingene er det én mann som skiller seg ut. Anthony Knockaert var en av mine største favorittspillere i Championship da han herjet for Leicester City for noen sesonger siden, og på det tidspunktet trodde jeg faktisk at han kom til å gjøre det bedre for revene i Premier League enn Riyad Mahrez. Du kan trygt si at jeg bommet der, men det sier likevel litt om hvor god Knockaert er. Hans utrolige dribleraid har frustrert flere forsvarsspillere i Championship, og hans skuddfinte har nærmest blitt et varemerke. Jeg liker å kalle han for trollmannen fra Roubaix, og det skyldes rett og slett at det ser ut som om han kan trylle når han har ballen i føttene. Franskmannen ble hentet til klubben i januar og var den største grunnen til at Brighton klarte henge seg fast i toppen av tabellen utover våren. Han scoret fem mål og hadde seks målgivende pasninger, samtidig som han leverte noen presise dødballer som skapte en haug av farligheter.

I tillegg til Knockaert har man noen lekne vinger i Solomon March og Kazenga LuaLua. Begge har hurtighet og fremragende tekniske ferdigheter, men dessverre er de meget skadeplaget. Spesielt March har vært uheldig med skade i sin foreløpig korte karriere. Han har lenge blitt sett på som en av de mest spennende vingene i England, men hver gang han imponerer på banen, ender han opp med å pådra seg en skade som holder han ute i lang tid. I fjor høst så det ut som om han endelig skulle få sitt store gjennombrudd på seniornivå, men en skade like før jul holdt han ute av spill resten av sesongen. LuaLua var en av Brighton beste spille tidlig på høsten i fjor, men en skade i september ødela resten av høstsesongen. Utover våren kom han gradvis tilbake, men dessverre slet han med å få ting til å stemme. Brighton-fansen får håpe at vi får se den samme LuaLua når sesongen starter, som den vi fikk se på starten av forrige sesong.

26 år gamle Jamie Murphy hadde levert bra spill for Sheffield United over flere sesonger før han ble hentet til Brighton i fjor sommer. Han ble brukt overalt på banen for The Seagulls i debutsesongen, men det var først og fremst på venstresiden han fikk mest tillit. Han scoret seks mål og hadde fire målgivende pasninger, men han mangler litt av den X-faktoren som de andre nevnte vingene tilfører laget. Jiri Skalak ble hentet for rundt £1m i januarvinduet og ble brukt på begge vingene i løpet av våren. Han har en presis innleggsfot og leverer bra på dødballer. I sommer var han med Tsjekkia til EM i Frankrike, hvor han startet 2-2 kampen mot Kroatia. Jeg forventer større bidrag fra Skalak nå som han har fått en hel sesongoppkjøring med laget.

På Brightons reservelag finner vi nordmannen Henrik Rørvik Bjørdal. Han har to sesonger med mye spilletid hos Aalesund i Tippeligaen, og prøver nå lykken i England. 19-åringen venter fortsatt på sin debut for førstelaget, og i skrivende stund virker det som om han er et stykke unna en plass på Brightons lag. Han har dog vært aktiv under sommerens sesongoppkjøring og manager Chris Hughton har gitt utrykk for at han tror Bjørdal vil kunne komme med bidrag for førstelaget i løpet av sesongen.

Angrep

Brighton slet en stund med å finne en fullgod erstatter for Leonardo Ulloa da han forlot klubben til fordel for Leicester  City, men i fjor sommer kom endelig den riktige spissen på plass da Tomer Hemed ble signert. Den israelske spissen scoret 17 mål i sin debutsesong for Brighton, og det var betydelig mer enn hva jeg hadde forventet før sesongstart. Tidligere har han sjeldent scoret mer enn ti mål på én sesong, og nå blir det interessant å se om han kan følge opp med en ny god sesong. Han er tøff og sterk, samtidig som han er god til å avslutte både med føttene og hodet. Spesielt hans headinger har jeg blitt fascinert av, og jeg er tilbøyelig til å si at det kun er Aston Villa-spiss Rudy Gestede som er bedre på hodet enn Hemed av spissene i Championship.

Forrige sesong hadde Hemed ofte med seg Sam Baldock på topp i en 4-4-2 formasjon.Han har blitt brukt mye på kanten tidligere, men under Chris Hughton er det først og fremst sentralt på topp han har fått tillit. Den kjappe spissen har en god skuddfot, men kan ikke sies å være veldig målfarlig. Forrige sesong ble det bare fire mål på Baldock, til tross for at han startet over halvparten av kampene. Denne sesongen skal han få det tøffere med å få spilletid, ettersom Glenn Murray har blitt hentet tilbake i sommer. Måltyven hadde tre og en halv sesong for Brighton fra 2008 til 2011, men forlot klubben etter å ha vært sterkt delaktig i at de rykket opp fra League One. Ferden gikk videre til erkerival Crystal Palace, hvor han ble toppscorer i Championship da de rykket opp til Premier League i 2013. Siden den gang har han slitt med spilletid hos både Palace og AFC Bournemouth, og vært på et lite låneopphold hos Reading. Murray har nå blitt 32 år gammel, men har fortsatt potensial til å kjempe om toppscorertittelen i Championship.

Trener

Chris Hughton er en luring. Han spilte fotball for London-klubbene Tottenham Hotspur, Brentford og West Ham United, og fikk samlet sammen over 50 landskamper for Irland. Han var en dyktig back, og har lenge blitt sett på som en av de bedre backene som noensinne har spilt for Tottenham. Etter han la skoene på hyllen i 1993 valgte han å prøve seg innenfor treneryrket. Der fikk han jobb hos sin tidligere arbeidsgiver Tottenham og der skulle han være de neste fjorten årene. På den tiden har han jobbet under nesten et dusin managere, og ved enkelte anledninger hadde han til og med fått prøve seg som midlertidig manager. Da Martin Jol kom til Tottenham hadde han Hughton som assistent, men begge to måtte forlate White Hart Lane høsten 2007.

Hughton reiste da nordover til Newcastle, hvor han hadde fått jobben som førstelagstrener for byens stolthet, Newcastle United. De første årene i sin nye jobb ble turbulente for å si det mildt. Stadige endringer av managere førte til at Hughton flere ganger måtte prøve seg som midlertidig manager, og etter nedrykket i 2009 fikk han jobben på permanent basis. Det viste seg å bli Hughtons gjennombrudd som manager etter at han ledet Newcastle tilbake i Premier League på første forsøk, samtidig som de gikk hele sesongen uten å tape på hjemmebane. I Premier League fikk han dog bare et par måneder i sjefsstolen før han overraskende fikk sparken, til både spillere og supporteres store forargelse.

Hughton tok da turen videre til Birmingham City, og der ledet han blåtrøyene til play-off i sin første sesong på St Andrews. Denne imponerende prestasjonen førte til at han fikk jobben som manager for Norwich City etter at de hadde mistet Paul Lambert til Aston Villa. Hughton hadde en ny god debutsesong på Carrow Road, og ledet gultrøyene til en 11. plass på tabellen i sesongen 2012/13. Den neste sesongen startet nedturen for Hughton, og både dårlige resultater og kjedelig fotball førte til at han måtte forlate klubben i april 2014.

Den rutinerte sjefen tok seg da et halvt år fri fra manageryrket, før han takket ja til Brighton & Hove Albions tilbud på nyttårsaften i sesongen 2014/15. Etter en brukbar start på jobben med et par seire i både januar og februar, ble det noen dårlige måneder før sesongslutt. Brighton gikk av banen uten seier i samtlige av deres syv siste kamper, og man måtte helt tilbake til 3. mars for å finne forrige gang The Seagulls scoret mer enn ett mål i én kamp. Til tross for dette klarte han gjøre Brighton til et av de mest solide lagene i Championship forrige sesong, og var bare et fattig mål fra å rykke opp til Premier League. Det sier litt om hvor god Hughton er, men spørsmålet er om han klarer løfte Brighton enda et hakk opp denne sesongen.

Overganger

Det har ikke vært mye aktivitet på overgangssiden for Brighton denne sommeren. Viktige spillere som Steve Sidwell og Glenn Murray har kommet på plass, og begge de to holder høyt Championship-nivå. De tilfører samtidig laget viktig erfaring og rutine, samtidig som det skaper litt mer dekning i viktige sentrale posisjoner. For øyeblikket blir forsvaret stående som den store usikkerheten hos Brighton. Flere midtstoppere er enten skadet, eller har vært plaget med skader i det siste. Samtidig har viktige Lewis Dunk blitt linket bort fra klubben siden sesongen sluttet. En ny midtstopper er et must før vinduet stenger, og forhåpentligvis for Brighton-fansen vil det ikke gå lenge før det er på plass.

Overgangsoversikt:

Inn:
Steve Sidwell (Stoke)
Glenn Murray (Lån fra Bournemouth)
Ut:
Andrew Crofts (Charlton)
Bobby Zamora (Frigitt)
Gordon Greer (Frigitt)
Adam Chicksen (Frigitt)
Inigo Calderon (Famagusta)
Chris O´Grady (Utlånt til Burton)
Jake Forster-Caskey (Utlånt til Rotherham)

Treningskamper:
16.juli: Crawley Town – Brighton 0-4 (Kayal, Hemed, Murray, Manu)
19.juli: Fulham – Brighton 3-0
23.juli: Luton – Brighton 2-1 (Dunk)
23.juli: Stevenage – Brighton 1-0
26.juli: Oxford United – Brighton 0-4 (Hemed x2, Knockaert, Cadman)
31.juli: Brighton – Lazio

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Med Dale Stephens og Beram Kayal har de ligaens kanskje beste sentrale midtbaneduo.
+ Anthony Knockaert. Den tekniske vingen kan vinne kamper på egenhånd.
+ Chris Hughton. Luringen forvandlet Brighton fra å være et lag som var spådd en tilværelse i bunnen, til å nesten rykke opp til Premier League.

Minus:
– Stopperplassen. Lewis Dunk linket bort, mens både Conor Goldson og Uwe Hünemeier har slitt med skader i sommer. Her må det hentes inn en ny spiller så fort som mulig.
– Forventninger. Nærmest umulig oppgave å toppe forrige sesong.
– Litt tynt i enkelte posisjoner nå som flere spillere er langtidsskadet.

Vurdering:

Brighton har en sterk og solid tropp med gode spillere i flere posisjoner, og en midtbane som det lukter svidd av. Nede ved sidelinjen har de en av Championships dyktigste managere, og derfor tror jeg de vil kjempe i toppen av tabellen denne sesongen også. Jeg tror derimot ikke at de vil få en like god sesong som det de har opplevd det siste året, og det skyldes flere ting. For det første er det ikke uvanlig at lag som har overrasket det ene året, får seg en nedtur den påfølgende sesongen. Forventningene har blitt skrudd opp flere hakk siden i fjor sommer, og nå forventes det i kystbyen at The Seagulls skal være med helt i toppen.

Det bringer meg videre til neste punkt som gjør meg usikker på Brightons sesong. Ser man bort fra den sterke midtbanen til Brighton, synes jeg de ser både tynnere og svakere ut enn de aller fleste av deres rivaler i kampen om opprykk. Tomer Hemed er en sterk og dyktig spiss, men vil han fungere i tospann med Glenn Murray og hva skal man gjøre hvis han blir skadet? Heldigvis for Brighton slapp de å bekymre seg for det forrige sesong, men det er ikke usannsynlig at det vil skje i år. Selv med spillere som Lewis Dunk og Bruno i forsvarsrekken, synes jeg ikke den ser sterk nok ut sammenlignet med andre lag i toppen. Forrige sesong fikk de mye hjelp fra en sterk midtbane som ga forsvaret enklere arbeidsforhold.

Det er med andre ord mange ting som er usikkert ved årets Brighton-lag, og det vil overraske meg om de har like mye flyt det neste året, som det de har hatt det siste året. Jeg tror likevel de vil være med i toppen av tabellen, men ikke like høyt som forrige sesong.

Tips: 7. plass