Tap av viktige spillere fører til en skuffende sesong for dette laget fra sørkysten. 

Klubbinfo
Lagnavn: Brighton & Hove Albion Football Club
Kallenavn: The Seagulls
Stiftet: 1901
Hjemmebane: Falmer Stadium (30,750)
Styreformann: Tony Bloom
Tabellplassering i fjor: 6.plass
Tabelltips forrige sesong: 4.plass
Årets spiller forrige sesong: Matt Upson

Vurdert av: Eirik Aase

Det var ikke mange lag i Championship jeg var mer spent på foran forrige sesong, enn det jeg var med Brighton & Hove Albion. Gus Poyet hadde fått sparken tidlig på sommeren, og inn ble den meget interessante spanske treneren Oscar Garcia hentet inn. Han kom rett fra Israel hvor han hadde blitt seriemester med Maccabi Tel-Aviv. Det var deres første ligatittel på ti år, og de vant serien gjennom svært ballbesittende fotball. Garcia gikk nemlig gradene i Barcelonas ungdomslag, før han spilte seniorfotball for Blaugrana i åtte år. Etter at han la opp var han trener på det kjente akademiet til Barcelona, og derfor er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor Garcia har et stort fokus på å holde ballen i laget. I løpet av sommeren foretok Garcia seg svært lite på overgangsmarkedet. Matt Upson og Stephen Ward var noen av de få som ble hentet inn til klubben, men det viste seg senere å være veldig gode signeringer. Treningskampene gikk over all forventning med fire seire på sommerens fire kamper, og de spanske lagene Getafe og Sporting Gijon måtte begge se seg slått av Brighton. Da sesongen endelig kom i gang var Brighton meget uheldige. De møtte Leeds United på Elland Road i første serierunde, og ikke overraskende ble det en veldig jevn kamp. Da kampen gikk mot slutt så det ut til å ende med ett poeng til hvert av lagene, men et mål fra Luke Murphy fire minutter på overtid sørget for at Brighton måtte reise hjem igjen uten poeng. Noen dager senere ble de slått ut av lille Newport County i ligacupen, før de gikk på sesongens tredje strake nederlag da de fikk besøk av Derby County i andre serierunde. Folk begynte å tvile litt på om Garcia faktisk visste hva han holdt på med, men når man holder på med en slik omfattende spillestil, trenger man tid før det hele sitter. Det kunne nesten virke som om det hadde begynt å sitte etter nederlaget mot Derby, for i de seks neste rundene tapte de ikke en eneste gang. De slo blant annet Burnley 2-0 og spilte uavgjort borte mot et sterkt Queens Park Rangers.

Resten av sesongen var veldig merkelig. Etter de seks kampene på rad uten tap, gikk de plutselig fem kamper på rad uten seier. Mot jul klemte de til med fem seire på syv kamper, og de kunne feire julaften med bare to poeng opp til kvalifiseringsplass. Brighton-fansen var ikke helt solgt på det tidspunktet, men de fleste forsto at man fortsatt måtte være tålmodig vedrørende den jobben Garcia gjorde for å få spillerne til å spille den typen fotball som han ønsket at de skulle spille. Hver kamp trillet de ballen så mye som mulig, startet tidlig med korte utspill fra keeper til en av backene, og passet på at motstanderen ikke fikk holde på ballen noe særlig. Dette medførte lite baklengsmål ettersom motstanderen fikk mindre tid med ballen, men det første også til mindre mål fremover på banen, ettersom det manglet et eller annet i angrepsspillet. Selv med en av ligaens klart beste spisser i Leonardo Ulloa, klarte de ikke være effektive nok fremover på banen. Denne følelsen av at det manglet et eller annet på topp var noe som gikk igjen helt til sesongslutt, og hadde Garcia klart å gjøre noe med det, skal man ikke se bort fra at The Seagulls kunne ha vært en Premier League-klubb nå. Etter en del ustabile resultater og prestasjoner i begynnelsen av det nye året, ventet mer stabilitet i siste halvdel av våren. Etter tre strake tap i slutten av mars lå Brighton på en 9.plass med fire poeng opp til Reading som lå på den ettertraktede 6.plassen. På fantastisk vis klarte de likevel stjele den plassen fra The Royals etter at de avsluttet sesongen med åtte kamper på rad uten tap.

Et mål fra Leonardo Ulloa to minutter på overtid mot Nottingham Forest i siste serierunde sørget for en plass i playoffen for The Seagulls. Der skulle de møte Derby County som endte på 3.plass. De hadde tapt begge kampene mot Derby tidligere i sesongen, men det så ikke ut til å plage måkene da Jesse Lingard satte inn 1-0 etter bare litt over et kvarter ut i første semifinale. Derby slo tilbake med to mål i samme omgang, og flere mål ble det ikke. Noen dager senere skulle Brighton ta turen til Pride Park med 1-2 som utgangspunkt etter første kamp. I det oppgjøret hadde de ikke mye å stille opp med, noe sluttresultatet 4-1 til Derby sier en del om. Brighton røk dermed ut av playoffen med 1-6 i målforskjell, og noen dager senere valgte altså Oscar Garcia å trekke seg som sjef. Nå har de fått den tidligere Liverpool-midtstopperen Sami Hyypia som ny sjef, og han har fått uvurderlig trenererfaring fra Bayer Leverkusen i både Bundesliga og Champions League de siste sesongene. Den erfaringen som han har fått der, kan komme svært godt med i en tøff sesong. Spørsmålet er om Hyypia kan gjøre noe med de mindre imponerende statistikkene til Brighton fra forrige sesong, og bygge videre på de som faktisk er imponerende. Et like bra forsvarsspill som det de leverte i fjor, hadde ikke vært å forakte. Fremover på banen har de derimot mye å lære, noe 55 mål i ligaen forrige sesong sier en del om. Birmingham City som så vidt unngikk nedrykk hadde blant annet 58 mål. Skal Brighton endelig rykke opp til Premier League, må de få til et skikkelig angrepsspill, men kanskje kan Hyypia være den rette til å få til det.

Keeper:
Etter sesongslutt mistet Brighton & Hove Albion en av ligaens beste målvakter da Tomasz Kuszczak forlot klubben ved kontraktslutt. Han tilbrakte to sesonger på Falmer Stadium, og imponerte stort for The Seagulls. Han har nå forsvunnet fra klubben, og det kan kanskje gi Casper Ankergren en stor sesong. Han har vært i Brighton i fire år, og er den eneste av målvaktene på førstelaget som fortsatt er igjen i klubben etter forrige sesong. Dansken startet sin karriere i Køge BK, før turen gikk videre til Brøndby IF. I januar 2007 forlot han Brøndby da landslagskeeper Stephan Andersen kom til klubben, og da sto Leeds United klare med åpne armer. Han ble først hentet på et lån ut sesongen, men låneoppholdet ble gjort permanent etter sesongslutt. Ankergren spilte bra i sitt første halvår på Elland Road, men klarte ikke forhindre at The Peacocks rykket ned til League One. Under tiden i League One gikk han fra å være førstevalg mellom stengene, til å måtte sitte på benken en del ganger. Han hadde tøff konkurranse med både David Lucas og Shane Higgs under sin tid i Leeds, men fikk likevel over hundre ligakamper for Yorkshire-klubben før han forlot dem til fordel for Brighton & Hove Albion i 2010. Hans største høydepunkt med Leeds må nok ha vært opprykket i sin siste sesong, samt 1-0 seieren over Manchester United på Old Trafford i FA Cupen. Med Brighton på sørkysten sto han i mål i nesten samtlige kamper i en debutsesong som endte med opprykk til Championship. Han hadde dermed vært med på å rykke opp fra League One til Championship i to strake sesonger. I første sesong tilbake på nest øverste nivå fikk han bare med seg halvparten av kampene i en forholdsvis bra sesong. Etter den sesongen ble Tomasz Kuszczak hentet inn, og siden den gang har det bare blitt en håndfull kamper for den 34 år gamle dansken.

Forsvar:
Ut fra Sami Hyypias tidligere erfaringer i treneryrket, virker det mest sannsynlig at Brighton kommer til å spille med en vanlig forsvarsfirer. Selv om det dermed ikke ser ut til å bli noen forandring på det området, har det likevel blitt gjort en del endringer blant spillermateriellet i forsvar. På stopperplass var Matt Upson fantastisk forrige sesong. Han ble kåret til årets spiller i klubben takket være sin våkne og rolige spillestil, samt hans evne til å finne på noe med ballen i føttene. Denne sommeren forsvant Upson til Leicester City, og det kommer nok til å merkes for Brighton. Igjen står Gordon Greer og Lewis Dunk fra forrige sesong, og nå har også Aaron Hughes blitt hentet inn. Sistnevnte har årevis med erfaring fra Premier League med Newcastle United, Aston Villa og Fulham. Han gikk gradene i akademiet til Newcastle og fikk sin debut for storklubben borte mot selveste Barcelona i 1997. Han var en del av førstelaget til Newcastle de åtte neste årene, og fikk nesten tre hundre kamper før han ble hentet til Aston Villa for £1m. I sin første sesong på Villa Park gikk han nesten ikke glipp av en eneste kamp, men det ble litt mindre spilletid i den påfølgende sesongen. Det var derfor ikke noen overraskelse at han ble hentet til London av Fulham i 2007. Der var han førstevalg i forsvarsrekken i fire strake sesonger, før det etterhvert ble litt mindre spilletid i de siste sesongene. Under sin tid i hovedstaden fikk han være med på å spille Europa League-finale mot Atletico Madrid, men den kampen endte med tap etter ekstraomganger. I januar ble han hentet til Queens Park Rangers etter nesten syv år på Craven Cottage, og der fikk han være med på å rykke opp til Premier League i vår. Han fikk et tosifret antall kamper for The Hoops, men var ubenyttet reserve i play-off finalen mot Derby County. Hughes kommer nok til å spille ved siden av kaptein Gordon Greer i midtforsvaret. Greer er født og oppvokst i Glasgow, og det er derfor ikke overraskende at han er en tøffing. Han ble hentet til England av Blackburn Rovers tilbake i 2001, men fikk aldri spille i ligaen for den tidligere Premier League-mesteren. Etter opphold hos Doncaster Rovers, Swindon Town og Kilmarnock, ble han hentet til Brighton tilbake i 2010. Der var han med på å rykke opp til Championship i sin debutsesong, og fikk også en plass på årets lag i League One. Han har siden den gang vært en fast brikke i forsvarsrekken til Brighton, og har etterhvert både blitt tildelt kapteinsbindet i klubben, samt debutert på det skotske landslaget. Han har nå blitt 33 år gammel, og hans rutine vil komme godt med denne sesongen. Som backup for Greer og Hughes finne vi den 22 år gamle midtstopperen Lewis Dunk. Han fikk sitt gjennombrudd i sesongen 2011/12, men har siden den gang fått begrenset med spilletid. Kanskje blir det mer spilletid nå som Upson har forlatt klubben, noe jeg håper han får. Han har nemlig vist flere ganger at han har noe å fare med på dette nivået.

På høyrebacken til Brighton er det ingenting å frykte for Seagulls-fansen. I de spanske backene Bruno og Íñigo Calderón har de tekniske og rutinerte backer som ikke har noen problemer med nivået i Championship. Bruno ble hentet fra Valencia for to år siden, og han har imponert meg stort siden den gang. Han er urovekkende rolig med ballen i føttene, har noen fine løp fremover og klemmer til i taklingene. Med fem sesonger i La Liga med Almería og Valencia, skulle det nok likevel bare mangle at han spiller med imponerende ro. Bruno har nå blitt 33 år gammel, og det spørs om ikke dette kan være hans siste sesong på Falmer Stadium. Íñigo Calderón spilte ikke like mye som Bruno forrige sesong, men fikk likevel med seg nesten halvparten av kampene. Han har mange av de samme kvalitetene som Bruno bakover på banen, men tilfører mer fremover på banen. Han har noen utrolige løp fremover på banen, og selv om han er høyreback, kommer han så og si alltid til målsjanser når han spiller. Calderón ble hentet til Brighton fra Alavés for fire år siden, og var med på å rykke opp til Championship i sin debutsesong. Han kom med på årets lag i League One den sesongen, og han hadde aldri problemer med å takle overgangen til det nest øverste nivået i England. På venstrebacken imponerte Stephen Ward stort forrige sesong, men han har returnert til Wolverhampton Wanderers da låneoppholdet hans var ferdig. Ettersom Ward spilte så og si samtlige kamper forrige sesong, ble det bare to fattige innhopp på Adam Chicksen forrige sesong. Denne sesongen kan det bli flere muligheter for den 22 år gamle backen som ble hentet til Falmer Stadium i fjor sommer. Før det hadde han levert flere flotte prestasjoner i MK Dons, og det blir spennende å se om Chicksen kan få et gjennombrudd i Championship denne sesongen.

Midtbane:
Sentralt på midtbanen til Brighton finner vi kvalitet i store mengder, og kanskje viktigst av alt er det faktum at de har flere forskjellige spillertyper som alle ville hørt hjemme på ethvert topplag i Championship. Rohan Ince er den som må nevnes først av de mange midtbanespillerne. Den 21 år gamle maskinen fikk sitt gjennombrudd på seniornivå forrige sesong, etter å ha blitt hentet fra Chelsea i fjor. Han fikk nesten tretti kamper på midtbanen under Oscar Garcias ledelse, og var en av sesongens store positive overraskelser på Falmer Stadium. Med sin utrolige fysikk og tøffe spillestil, har han raskt blitt en stor helt blant de trofaste Brighton-supporterne. Selv om han for det meste figurerte i en defensiv rolle på midtbanen hvor han vinner så og si alle hodedueller, tar han også turen fremover på banen ved enkelte anledninger. Når man ser den høyreiste Ince i fint driv fremover på banen, er det vanskelig å ikke tenke litt på Yaya Toure. Ince er selvsagt ikke i nærheten av hans kvaliteter, men det er enkelte ting med Ince som minner veldig om den dyktige Manchester City-stjernen. Dale Stephens ble hentet fra Charlton Athletic i januar, etter en meget imponerende høstsesong på The Valley. Flere Premier League-klubber fulgte den 24 år gamle midtbanespilleren, men han endte etterhvert opp på Falmer Stadium. Der fortsatte han sitt fine spill med flott og presise pasninger, kombinert med hard jobbing bakover på banen. Stephens var med på å rykke opp til Championship med Charlton i sesongen 2011/12, og fikk rikelig med spilletid etter han kom til klubben fra Oldham Athletic sommeren 2011. Fortsetter han det fine spillet denne sesongen, spørs det om ikke Premier League-klubber på ny vil begynne å finsikte Stephens igjen. Andrew Crofts ble hentet til Brighton for to år siden, og scoret ikke et eneste mål i debutsesongen på Falmer Stadium. Det var derfor mange som ble overrasket da han plutselig var den mest målfarlige spilleren på hele Brighton-laget i fjor høst. Allerede i november hadde han scoret fem mål, noe selv klubbens store spissjuvel Leonardo Ulloa slet med å matche. Dette skyldtes hans fantastiske evne til å treffe med løpene inn i boksen. Dessverre mistet Crofts halve sesongen på grunn av en alvorlig skade som han pådro seg i en kamp mot Birmingham City tidlig i januar. Han er nå kommet tilbake fra skaden, og hvis han finner tilbake til formen fra i fjor høst, kan det bli mye moro fra den tidligere Norwich City-spilleren.

Av andre sentrale midtbanespillere som Brighton har til rådighet finner vi Nzuzi Toko, Jake Forster-Caskey og Kemy Agustien. Førstnevnte var Brightons første sommersignering, og ble hentet til klubben allerede før Sami Hyypia ble ansatt som ny sjef. Nzuzi Toko kommer fra Zaire, er oppvokst i Sveits og representerer den demokratiske republikken Kongo på landslagsnivå. Han har ungdomslandskamper for Sveits, og hadde seks sesonger for Grasshoppers før han ble hentet til Brighton. Han er en hardtarbeidende midtbanekriger som ikke holder igjen i taklingene. Det spørs likevel om han har det som skal til for å lykkes på dette nivået. Jake Forster-Caskey debuterte på førstelaget til Brighton allerede da han var 16 år gammel, og forrige sesong fikk han sitt gjennombrudd på førstelaget i en alder av 19 år. Han har gått gradene i akademiet til Brighton og har et stort antall kamper for diverse aldersbestemte landslag for England. Denne sommeren debuterte han blant annet på Englands U21-landslag, samtidig som han var med England i den prestisjetunge Toulon-turneringen. Forster-Caskey spilte over halvparten av kampene for Brighton forrige sesong, og viste både hard jobbing og en habil skuddfot. Det ble tre scoringer på unggutten, og jeg ser ikke bort fra at det blir flere mål på han denne sesongen. Kemy Agustien kom til klubben i fjor sommer, etter å ha fått en del spilletid i Premier League med Swansea. Han hadde blant annet vært med på å vinne ligacupen noen måneder i forveien, men klarte likevel ikke imponere noe særlig for Brighton i sin debutsesong på sørkysten. Det ble bare fem kamper fra start for Agustien, og det har blitt spekulert en del i hva som var bakgrunnen for at han ikke fikk flere kamper. Skulle Agustien slå til med imponerende spill denne sesongen, vil det være som en ny signering for Albion-fansen.

Angrep:
Det store samtaleemnet i angrepsrekken til Brighton denne sommeren, har vært om stjernespissen Leonardo Ulloa kom til å fortsette i klubben. Etter å ha avslått mange bud fra Leicester City, ble de nødt til å gi etter da budet var oppe i hele £8m. Nå skal de prøve seg uten sin stjernespiller, og det kan bli en vanskelig problemstilling. Det positive er at de måtte klare seg uten Ulloa i store deler av forrige sesong grunnet skader og suspensjoner, så de vet at det kan gå bra. Like før de solgte Ulloa ble Chris O’Grady hentet inn fra Barnsley. Brighton blir hans tolvte klubb så langt i karrieren, og viste forrige sesong at han har noe å fare med på dette nivået. Han scoret femten mål for The Tykes, men det var ikke nok til å berge plassen for rødtrøyene. Det blir spennende å se om han kan score flere mål nå som han har bedre spillere rundt seg. I skrivende stund er det bare Craig Mackail-Smith som er den åpenbare konkurrenten til O’Grady på spissplass. Han har scoret i bøtter og spann for både Dagenham & Redbridge og Peterborough United tidligere i karrieren. Da Dag & Red hentet han, krevde han å få tre sesongkort slik at familien kunne se han spille. Dette satte nesten sette en stopper for den overgangen, men klubben tok en sjanse og lot han få disse sesongkortene, med beskjed om at han ville miste det ene hvis han ikke var god nok. I etterpåklokskapens navn kan man si at de gjorde det lurt i å gi etter for hans krav. Mackail-Smith ble hentet til Brighton for tre år siden, og etter to gode sesonger på sørkysten, ble forrige sesong en stor skuffelse. Takket være store skadeproblemer fikk han bare syv innhopp på tampen av sesongen. Nå får han en hel sesongoppkjøring på å komme i form på, og kanskje kan han endelig få en skikkelig sesong med mye spilletid igjen.

På kantene fant vi Kazenga Lua Lua, Solly March og Will Buckley forrige sesong. Denne troikaen kan Hyypia benytte denne sesongen også, og foreløpig ser det ut som om han har skumle planer for disse hurtige og tekniske spillerne. I treningskampene så langt har det sett ut som om han har planer om å bruke de i en mer sentral rolle offensivt på midtbanen, men det gjenstår å se om Hyypia kommer til å forsøke det når ligaen starter i begynnelsen av august.  Kazenga Lua Lua har gått gradene i akademiet til Newcastle United, men ble aldri funnet god nok i Nordøst-England. Etter ett låneopphold i Doncaster Rovers og flere låneopphold i Brighton, ble han etterhvert hentet permanent til Falmer Stadium foran sesongen 2011/12. Han er lillebroren til den tidligere Newcastle-spilleren Lomana Lua Lua. Lua Lua har imponert meg stort med sine flotte dribleraid, store innsats og fantastiske hurtighet. Han fikk bare elleve kamper fra start forrige sesong, men jeg blir svært overrasket dersom han ikke får flere kamper denne sesongen. Solly March er en av de mest spennende spillerne på dette Brighton-laget, og vi fikk se noen glimt av hva han kan få til fra sin vingposisjon forrige sesong. Han kom til klubben fra Lewes da han var 17 år gammel, og nå tre år senere skal han gjøre en jobb for førstelaget til The Seagulls. Han ble kåret til årets unge spiller i klubben i fjor, og skrev under på en ny fireårskontrakt denne sommeren. Han er en frisk spiller med herlig teknikk, god til å drible og innehar også en meget habil venstrefot. Han fikk bare syv kamper fra start forrige sesong, men i likhet med Lua Lua, tror jeg også March kommer til å få mye mer spilletid denne sesongen. Will Buckley er en av ligaens aller beste spillere, men dessverre har skader ødelagt svært mye for den tidligere Rochdale og Watford-spilleren. Han ble hentet til Brighton i 2011 av Gus Poyet, som senere har sagt at Buckley er en bedre fotballspiller enn Wilfried Zaha. Buckley har en fantastisk teknikk, imponerende dribleferdigheter, og kan bruker overalt fremme i angrep. En skadefri Buckley kan nå svært langt, men spørsmålet er om skadene holder seg unna denne sesongen.

Trener:
Oscar Garcia gjorde en brukbar jobb som Brighton-sjef forrige sesong, og jeg må innrømme at jeg ble veldig skuffet da han valgte å gi seg etter sesongslutt. Han sto for en svært interessant spillestil, hvor det var stort fokus på ballbesittende fotball. De kontrollerte kampene med korte pasninger og rolig tempo, og i mine øyner var det kun litt mer kreativitet i angrepsspillet som skilte Brighton fra å utfordre lagene helt øverst på tabellen. Etter at Garcia forlot klubben fulgte en lang jakt på neste manager. Et helt hav av navn ble nevnt, og spesielt Remi Garde, Chris Hughton og Tim Sherwood var flittig i avisene vedrørende den ledige jobben ved Falmer Stadium. I begynnelsen av juni ble det likevel klart at ingen av de fikk jobben, for den gikk til den tidligere Liverpool-stopperen Sami Hyypia. Han hadde vært ledig på trenermarkedet siden han fikk sparken av Bayer Leverkusen to måneder tidligere.

Hyypia var interessert i både fotball og ishockey da han var liten, men i et intervju med BBC i 2008 innrømmet han at fotball ble det naturlige valget for han ettersom begge foreldrene hans spilte fotball selv. Etter seks år på seniornivå med tre forskjellige finske klubber, ble han hentet til Willem II i nederlandsk fotball fra den finske klubben MyPa. Etter fire år i Nederland hvor han blant annet spilte en viktig rolle da de kvalifiserte seg til Champions League-spill, ble han hentet av favorittklubben Liverpool. Der ble han veldig kjent for oss nordmenn som følger engelsk fotball tett,  og han skulle tilbringe de ti neste årene på Anfield. I løpet av disse årene var han med på å vinne både FA Cupen og ligacupen to ganger, i tillegg til UEFA Cupen etter en utrolig finalen mot Alaves i 2001. Hans største øyeblikk i Liverpool-drakten var nok likevel da de vant Champions League i 2005. Om finalen mot Alaves var utrolig, var CL-finalen mot Milan helt ellevill. I 2009 var et ti år langt eventyr over for Hyypia i Merceyside, og da hadde han blant annet kommet med på årets lag i Premier League ved to anledninger. Han avsluttet karrieren med to sesonger i Bayer Leverkusen, og der ble han av Kicker kåret til årets beste forsvarsspiller i Bundesliga, samtidig som han fikk en plass på årets lag av samme magasin. Over et halvt år før han valgte å legge skoene på hyllen, ga Hyypia beskjed om at han kom til å bli assistent manager i klubben når spillerkarrieren var over.

Ved begynnelsen av sesongen 2011/12 var han med i støtteapparatet til både Leverkusen og det finske landslaget, og det gikk ikke lang tid før han skulle få enda mer å gjøre. Allerede i april i sin første sesong som fotballtrener, ble han nødt til å ta over Leverkusen på midlertidig basis etter at lagets trener, Robin Dutt, hadde fått sparken. Sammen med juniortrener Sascha Lewandowski dannet de et spennende trenerteam, og etter sesongslutt fikk de jobben på permanent basis. I sin første fulle sesong som hovedtrener for Leverkusen, ledet finnen klubben til en flott 3.plass på tabellen, og sørget dermed for Champions League-spill den neste sesongen. De var blant annet det eneste laget i Bundesliga som klarte å slå FC Bayern på Allianz Arena den sesongen. Forrige sesong startet fantastisk for Hyypia og hans Leverkusen, og da lagene tok vinterpause var det bare overlegne FC Bayern som lå over dem på tabellen. Dessverre gikk det bare en vei da serien startet opp igjen sent i januar, og det var dessverre nedover. De ble plutselig fryktelig svake, og midt på våren gikk de seks kamper på rad uten seier i ligaen. Dette førte til at Hyypia fikk sparken i Leverkusen i begynnelsen av april. Etter to måneder som arbeidsledig fikk han som nevnt jobben som Brighton-sjef, og det blir spennende å se om han fortsetter med samme spillestil på sørkysten som det han gjorde i Tyskland. Der spilte Leverkusen en herlig fotball med stort fokus på kontringer i høyt tempo. Ingen lag i Bundesliga scoret flere mål på kontringer forrige sesong. Det blir en stor motsetning sammenlignet med spillestilen til Oscar Garcia, men kanskje kan kontringsfotball være det som skal til for å ta steget opp til Premier League for The Seagulls?

Overganger:
Det har vært en mørk sommer på overgangsfronten for Brighton så langt. De mistet først en av ligaens beste målvakter da Tomasz Kuszczak sin kontrakt gikk ut etter forrige sesong, deretter ble årets spiller, Matt Upson, hentet av nyopprykkede Leicester City, før Leonardo Ulloa ble solgt til samme klubb tidligere i uken. Disse tre er muligens de tre beste spillerne Brighton hadde til rådighet, og da sier det seg selv at de har blitt svekket i løpet av sommeren. Inn hentet de tidlig Nzuzi Toko, men han er helt uprøvd på dette nivået. Rutinen til Aaron Hughes vil komme godt med, og er en klok erstatter for Matt Upson. Chris O’Grady har vist tidvis bra spill de to siste sesongene med Barnsley, men selv om jeg har sansen for O’Grady, er han ikke spissen som skyter et lag opp til Premier League. Jeg forventer mye mer action fra Brighton i sommerens overgangsvindu, og spesielt en ny målvakt, venstreback og spiss bør være høyt på ønskelisten.

Overgangsoversikt:
Inn: Nzuzi Toko (Grasshoppers), Aaron Hughes (QPR), Chris O’Grady (Barnsley)
Ut: Matt Upson (Leicester City), David Lopez, David Rodriguez, Tomasz Kuszczak, Will Hoskins, Andrea Orlandi, Peter Brezovan (Kontrakt utløpt), Leonardo Ulloa (Leicester City

Treningskamper:
5.juli: Lewes – Brighton & Hove Albion 0-5 (Fenelon x2, Calderon, LuaLua, Mackail-Smith)
12.juli: Partick Thistle – Brighton & Hove Albion 0-4 (Greer, Mackail-Smith, Fenelon, Harris)
18.juli: Real Betis – Brighton & Hove Albion 3-1 (Mackail-Smith)
23.juli: Crawley Town – Brighton & Hove Albion 1-1 (LuaLua)
26.juli: Peterborough United – Brighton & Hove Albion 2-1 (Fenelon)
31.juli: Brighton & Hove Albion – Southampton

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ Har tekniske, hurtige og uforutsigbare offensive spillere som Solly March, Kazenga LuaLua og Will Buckley.

+ Sami Hyypia. Viste tidvis mye bra under sin tid i Bayer Leverkusen.
+ Sterk sentral midtbane med Rohan Ince, Dale Stephens og Andrew Crofts.
Minus:

- Mistet tre av deres beste spillere i sommer. 
- Casper Ankergren er grei, men trenger en bedre målvakt for å kjempe i toppen.
- Flere viktige spillere som blant andre Andrew Crofts, Will Buckley og Craig Mackail Smith har enten vært ute lenge med skade, eller blir skadet veldig ofte. 

Vurdering:
De to siste sesongene har jeg hatt stor tro på Brighton. Først og fremst på grunn av lovende managere i Gus Poyet og Oscar Garcia, men to ganger på rad har de feilet i playoffen. Nå kommer Sami Hyypia inn, men jeg tror ikke han klarer ta Brighton det siste steget opp. Han har fått vanskelige arbeidsforhold med flere viktige spillere som har forlatt klubben, men kanskje kan han få inn noen gode erstattere. Jeg har stor tro på hans spillestil med fokus på den defensive biten og kontringsfotball, for kanskje er det hva som skal til for å få Brighton helt opp i toppen. Det som gjør at de får et såpass lavt tips som 13.plass er derimot disse viktige spillerne som har forlatt klubben, mangel på en skikkelig førstekeeper og flere skadeplagede spillere. Klarer de få inn noen gode spillere, og først og fremst en god keeper, ser jeg ikke bort fra at de kan gjøre dette tipset til skamme.

Spådom: 13.plass

About The Author

One Response

  1. Stephen George

    Frå ballbesittelse til rask kontringsfotball?
    Blir imponert om dei klarar den overgangen smertefritt!

Leave a Reply