Klubbinfo
Lagnavn: Nottingham Forest Football Club
Kallenavn: Forest
Stiftet: 1865
Hjemmebane: City Ground (30,615)
Eier: Evangelos Marinakis
Manager: Mark Warburton
Tabellplassering forrige sesong: 21. plass
Tabelltips forrige sesong: 11. plass
Årets spiller forrige sesong: Eric Lichaj

Vurdert av: Eirik Aase

For fem år siden kjøpte Fawaz Al-Hasawi opp Nottingham Forest, og siden den gang har klubben jobbet i motbakke. De kuwaitiske eierne har vist seg å være alt annet enn skikket for jobben, og det har dessverre gått utover det som har skjedd på banen. Det har vært korte perioder med spennende signeringer og god fotball, men det har de aldri klart å opprettholde over lengre tid. Forrige sesong ble preget av mye kaos, rykter om lønninger som ikke ble utbetalt, og en nervepirrende sesongfinale hvor Forest akkurat klarte å unngå nedrykk.

Ansettelse av managere er ett av områdene Al-Hasawi skuffet meg mest, men ironisk nok var det også der han så ut til å treffe best like før han solgt klubben. Mark Warburton ble hentet til City Ground i vår, og han er en mann jeg har hatt sansen for lenge. De fleste som har fulgt Championship og League One de siste årene husker nok godt den imponerende jobben Warburton gjorde med Brentford. Nå håper Forest-fansen at han er mannen som skal lede den sovende kjempen opp til toppen av Championship, samtidig som supporterne har fått enda en grunn til å være optimistiske.

I mai ble nemlig klubben kjøpt opp av den greske shipping-magnaten Evangelos Marinakis. Den vonde tiden med Al-Hasawi er dermed over, og nå kan man endelig le av de håpløse historiene som for eksempel da de kuwaitiske eierne satte spørsmålstegn ved utgiftene som gikk med til innkjøp av ball. De forstod ikke hvorfor klubben ikke bare kunne kjøpe fotballer til £10 på supermarkedet.

Spørsmålet er om Marinakis er mannen man kan stole på som Forest-eier. Han ankommer balløya med et meget frynsete rykte. Hjemme i Hellas har han fått ganske kraftige beskyldninger rettet mot seg de siste årene. Ifølge BBC skal han mistenkes for å lede en stor kriminell organisasjon, samt ha beordret en bombing av et bakeri som var eid av en gresk fotballdommer tilbake i 2012. Han blir etterforsket av gresk politi for å ha drevet med utpressing, korrupsjon og kampfiksing. TV2 laget en sak i forbindelse med overtakelsen hvor man kan lese mer om det som vel strengt tatt ikke kan omtales som mors beste barn.

Dersom man velger å ikke fokusere på de åpenbare negative sidene knyttet til Marinakis oppkjøp av klubben, kan man velge å se på det faktum at Olympiakos vant ligaen i hjemlandet i syv sesonger på rad under hans eierskap. Samtidig vil nok fansen være fornøyd så lenge han finner frem penger til spillerkjøp og lønninger. Det blir interessant å se hvor involvert Marinakis blir i den daglige driften.

Trener 

Det var nok ikke mange som hadde god kjennskap til Mark Warburton da han tok over som Brentford-sjef på Griffin Park tilbake i 2013. På 70-tallet prøvde han seg som spiller hos Leicester City under Frank McLintocks ledelse, men veien gikk videre til den lille klubben Enfield da revene fikk Jock Wallace som ny sjef. Warburton var ingen fan av Wallaces lederstil, og omtalte han som en militærmann. Etter alt for mange tøffe løpeturer, koset han seg hos Enfield i flere sesonger.

Fire år senere forlot han kontinentet og spilte fotball i USA resten av karrieren. Som med mange andre dyktige managere, ble spillerkarrieren til Warburton stoppet for tidlig grunnet noen alvorlige skader. Da han returnerte til England hadde han planen klar, han skulle nemlig bli fotballtrener. Ved siden av hans jobb som aksjemegler begynte han som trener på deltid hos St.Clement Danes School i Watford. Da satte han seg et klart mål, han ga seg selv ti år på å oppnå noe innen fotballen.

Han sluttet som aksjemegler og brukte en del år på å reise rundt i Europa for å lære nye triks som han kunne ta med seg i treneryrket. Han besøkte blant annet storklubber som Sporting Lisboa, Ajax, Barcelona og mange flere. Han fikk etterhvert jobb på akademiet til Watford, og jobbet seg oppover hos The Hornets. I 2010 ga han seg i Watford for å prøve nye utfordringer i fotballverden. Han fikk da jobb som førstelagstrener hos Brentford, etter å ha truffet The Bees-eier Matthew Benham gjennom arbeid med NextGen Series.

Warburton har i etterkant fortalt at han fikk tilbud om jobben halv to på natten og benyttet resten av natten på å lese seg opp på spillerne til Brentford. Noen måneder senere søkte han på jobben som manager på Griffin Park, men den jobben gikk til nåværende Fleetwood Town-sjef Uwe Rösler. Warburton var skuffet, men fikk etterhvert jobb som sportsdirektør, der han hadde ansvar for kontrakter, agenter og speiding. I desember 2013 kunne han slått følge med Rösler til Wigan Athletic, men takket nei ettersom han ønsket å prøve seg som manager for Brentford.

Det fikk han muligheten til, og det ble en skikkelig suksess. Han startet med elleve kamper på rad i ligaen uten tap, og frem til sesongslutt lå de aldri lenger nede på tabellen enn 3.plass. Til slutt endte de opp på 2. plass med åtte poeng ned til Rotherham United på neste plass på tabellen, og Warburton kunne derfor feire opprykk til Championship på første forsøk.

På nest øverste nivå tok Brentford nivået uten problemer. De hadde en herlig spillestil som i hvert fall imponerte meg, og som skapte problemer for de fleste motstanderne. Warburton ledet klubben til play-off, til tross for at det flere måneder før sesongslutt ble klart at han ikke ville bli med Brentford videre. Det var uenigheter om hvordan klubben skulle drives videre som førte til at Warburton og Brentford ble enig om å gå hver sine veier.

Brentford røk mot Middlesbrough i play-off semifinalen, men flere Championship-klubber jaktet Warburtons underskrift. Hovedpersonen selv valgte å forlate England for å lede Rangers i skotsk fotball. Der rykket han opp til Premier League og vant cupen i sin første sesong som manager, før hans andre sesong ble en merkelig affære. De havnet bakpå i tittelkampen mot Celtic og i februar var han ferdig som Rangers-sjef. I etterkant har det vært en del uenighet vedrørende om Warburton sa opp, eller om han rett og slett ble sparket.

Kort tid senere ble han hentet inn til Nottingham Forest for å redde rødtrøyene fra nedrykk. Det så lenge mørkt ut, men etter en storseier over Ipswich Town i siste serierunde klarte Forest unngå nedrykk på målforskjell.

Spillestil

Tidligere har Mark Warburton vært trofast til sin 4-3-3 formasjon, men den siste tiden har man sett han variere litt med andre varianter som 3-4-3 og 3-5-2. Det blir interessant å se hva han ender opp med når sesongen sparkes i gang, men enkelte ting vet man allerede nå at man kan forvente. Under Warburtons ledelse kommer Forest til å spille en underholdene fotball. Fokuset er alltid å spille med høyt tempo, korte pasninger og mye bevegelse.

Alle spillerne har en rolle i angrepsspillet under Warburtons ledelse, og spesielt backene blir synlig i siste tredjedel av banen. Til og med en spiller som Eric Lichaj viste seg plutselig som et av de fremste angrepsvåpnene for Forest etter Warburton ankom klubben. Med teknisk dyktige spillere ønsker Warburton å spille ut motstanderen, og nettopp det gjorde Brentford til et herlig underholdene lag under hans ledelse. Rødtrøyene kommer til å spille seg gjennom ledd på raskest mulig tid, samtidig som de tar en del risiko bakover på banen.

Keeperplass

Forrige sesong var det fire forskjellige målvakter som fikk muligheten fra start mellom stengene for Nottingham Forest. Skader og salg var en av grunnen til det, men denne sesongen er det lov å håpe på mer stabilitet i bakre rekker. Stephen Henderson skadet seg i februar og gikk glipp av de siste månedene forrige sesong. Han er endelig tilbake i trening igjen, men skal få en tøff jobb med å kapre plassen som førstevalg. I vår tok nemlig den talentfulle sisteskansen Jordan Smith steget opp på førstelaget. 22-åringen hadde vært et solid førstevalg mellom stengene på lån hos Nuneaton og Ilkestone de to siste sesongene, og på City Ground grep han muligheten da han fikk den. Smith fikk 14 kamper fra start i Forest-buret og kan se ut som om han blir førstevalget når sesongen sparkes i gang.

Jeg er litt usikker på Smith grunnet hans mangel på erfaring og vaklende feltarbeid, men han er fortsatt ung og vil lære mye i tiden fremover. Henderson kan selvsagt steppe inn igjen nå som han er spilleklar, men det ser ikke ut som om han klarer riste av seg skadeproblemene. Dimitar Evtimov har aldri fått noen skikkelig mulighet i Forest-drakten og var på lån i portugisisk fotball forrige sesong. Jeg tviler på at Evtimov bli et førstevalg som Forest-keeper denne sesongen, og jeg blir ikke overrasket om Warburton henter inn en ny målvakt før overgangsvinduet stenger.

Forsvaret

Hvem som kommer til å danne forsvarsrekken hos Nottingham Forest denne sesongen er noe jeg er spent på. For meg er dette den svakeste lagdelen i dette Forest-laget, til tross for at de har en meget habil Eric Lichaj på høyresiden. Den amerikanske backen er en stødig type som gir deg det du trenger defensivt, men som også kan komme med gode bidrag fremover på banen. Lichaj ble kåret til årets spiller i klubben i vår og kan også spille på venstrebacken. Med Tendayi Darikwa på plass fra Burnley nå nylig, ser jeg ikke bort fra at det først og fremst er på venstresiden vi vil få se Lichaj den kommende sesongen. Darikwa viste prov på gode ferdigheter i starten av sin Burnley-karriere, men forsvant etter hvert. Han er absolutt en bra spiller å ha på dette nivået.

Den underholdene og nærmest gale Hildeberto Pereira er dessverre borte fra klubben, men spillere som Danny Fox og Alex Iacovitti er fortsatt på plass i klubben. Det spørs dog om ikke akademiproduktet Iacovitti er nødt til å forberede seg på en ny sesong på utlån. Danny Fox fikk en del kamper både på stopperplass og på venstrebacken forrige sesong, og hans rutine kan komme godt med denne sesongen. Personlig er jeg ingen stor fan av Fox, men han så ut til å fungere greit under Warburton i vår. Matty Cash er stortalentet som mange forventer mye av på City Ground. 19-åringen er allsidig og kan spille nesten overalt på banen, og forrige sesong fikk han en del kamper på høyrebacken. Ettersom Warburton ser ut til å favorisere en 3-4-3 formasjon, ser jeg ikke bort fra at Cash vil bli brukt mye som vingback fremover.

På stopperplass er Matt Mills det første navnet jeg drar opp fra hatten. Han ble tidligere sett på som en av Championships aller beste midtstoppere, noe som førte til at han ble kjøpt for hele £5m av Leicester City tilbake i 2011. Mills er knalltøff i luftrommet, men begynner å se litt rusten ut når det gjelder tempo og tekniske ferdigheter. En del Forest-supportere undrer seg over om Mills virkelig er god nok for et Championship-lag som ønsker å kjempe i toppen, men foreløpig har de ikke mange bedre alternativer. Michael Mancienne er derimot et alternativ som jeg liker godt. Han spilte i Hamburg fra 2011 til 2014, og ble på det tidspunkt sett på som et av de bedre talentene i engelsk fotball. Han har på ingen måter levd opp til forventningene, men når han er skadefri er han en god Championship-spiller.

En spiller som man gjerne kan ha store forventninger til er Jack Hobbs. Han ble hentet til klubben sommeren 2013. Først på lån og deretter permanent. Den sterke og høyreiste midtstopperen var lenge en av Championships kanskje beste forsvarsspillere, men skader har ødelagt fryktelig mye for Hobbs. Han har gått glipp av mye fotball de siste årene, og hver gang han returnerer til banen, går det sjelden lang tid før han er ute igjen. Derfor vet jeg ikke hvor mye man kan regne med spilleren som vant FA Youth Cup med Liverpool da han var yngre.

20 år gamle Joe Worrall tok steget opp fra akademiet forrige sesong. Spilleren som har ungdomslandskamper for England gjorde en god figur på stopperplass for Forest, og så ut til å være foretrukket av manager Mark Warburton. Unggutten vil nok få mye tillit den kommende sesongen, og kanskje vil han ta nye steg. Armand Traore er Arsenal-talentet som aldri levde opp til forventningene. Han gikk blant annet på lån til Juventus i sesongen 2010/11, men det ble ikke mange kampene for den italienske storheten. Etter det hadde han flere sesonger i QPR før han endte opp i Forest i fjor sommer. Traore har tidligere spilt mest på backen, men nå ser det ut til at han vil bli brukt på stopperplass. Jeg er ikke helt sikker på hvordan det vil gå, spesielt med tanke på hvor offensiv Traore er i stilen. Den finske landslagsspilleren Thomas Lam ankom klubben i fjor sommer, men fikk ingen god debutsesong på City Ground. Med tanke på skadeproblemene til Forest skal man ikke se bort fra at han vil få mulighet til å løfte spillet sitt denne sesongen.

Midtbanen

Hver eneste sommer har jeg et stort ønske foran den nye sesongen. Ønsket er at Chris Cohen skal komme gjennom det neste året uten skader. Det var absolutt bedring å spore forrige sesong hvor Cohen startet 20 kamper i Championship, men det er likevel alt for lite for Forest-kapteinen. Skal rødtrøyene kjempe i toppen av Championship er de nærmest avhengig av at han klarer holde seg frisk. Cohen er en fantastisk allsidig kriger som kan løfte laget flere hakk bare ved hjelp av sin energiske spillestil. At han samtidig er god med ballen i føttene gjør han til en komplett boks til boks midtbanespiller.

Forhåpentligvis klarer også David Vaughan riste av seg skadene denne sesongen. Han startet over halvparten av Forest sine kamper forrige sesong, men klarte ikke få ut det som bor i han. Den tidligere Blackpool og Sunderland-spilleren kan komme med store bidrag både defensivt og offensivt, men det ser nesten ut som om skadene hemmer han en del.

Det er tynt sentralt på midtbanen fra før av, og det gjør ikke saken bedre at både Cohen og Vaughan pleier ha hyppige besøk på skadestuen. Derfor kommer signeringen av Andreas Bouchalakis godt med. Den tidligere Olympiakos-spilleren gjorde en fin figur under sommerens sesongoppkjøring, og kan bli en viktig mann på midtbanen denne sesongen. 24-åringen har mange ungdomslandskamper for Hellas, men har slitt litt med spilletid for den greske storklubben. Matty Cash og Thomas Lam kan også bekle en rolle sentralt på midtbanen, samtidig som Mark Warburton ikke har lagt skjul på at han jakter en ny spiller i denne posisjonen.

Ser man ut på vingene har Forest et par spennende spillere. Ben Osborn har etablert seg som en viktig førstelagsspiller de siste sesongene. Med herlig arbeidsinnsats og presise dødballer har han blitt en favoritt hos flere supportere, og mange husker han nok best for sin overtidsscoring mot erkerival Derby County tilbake i januar 2015. Osborn spilte samtlige kamper for Forest forrige sesong, og grunnet sin allsidighet ble han brukt overalt på midtbanen. Jamie Ward startet forrige sesong på lån hos Burton Albion, men ble hentet hjem midtveis i sesongen. Ward har nå blitt 31 år gammel, men har fortsatt mye å gi på banen. Det fikk blant annet Norge erfare i VM-kvalifiseringen mot Nord-Irland. Den fotrappe vingen slet litt med å få ting til å fungere forrige sesong, men er en spiller som vil passe bra inn i Warburtons spillestil.

Mustapha Carayol har nå blitt 28 år gammel og er på toppen av sin karriere. Han er den eksplosive og driblesterke vingen som aldri slo helt ut i full blomst. Gjennom spill for flere Championship-klubber har han gjort livet surt for mange backer, men dessverre har hans prestasjoner ofte variert. Den gambiske landslagsspilleren leverte noen meget lovende kamper på tampen av forrige sesong, og det gir håp om at han skal bli en suksess i Forest-drakten det kommende året. Barrie McKay har ankommet klubben fra skotsk fotball i sommer. McKay har debutert på det skotske landslaget og kjenner manager Mark Warburton fra hans tid i Rangers. I sommer har han imponert Warburton under sesongoppkjøringen. McKay kan spille overalt fremover på banen og er best kjent for sin imponerende hurtighet.

Angrepet

I sommer skjedde det som Forest-fansen har fryktet i lang tid. Superspissen Britt Assombalonga ble solgt til Middlesbrough. Det er blytungt å miste en så god spiller, men det trenger ikke være negativt for rødtrøyene. For det første fikk man sikret seg fryktelig mye penger. For det andre er Assombalonga en spiller som har slitt mye med skader. At lagets beste spiller skal gå glipp av mangfoldige kamper, er langt fra bra for klubben. Til tross for salget av Assombalonga synes jeg det er mye spennende på topp hos skogvokterne denne sesongen. Det første som skjedde var at Daryl Murphy ble hentet inn fra Newcastle United. Det er kanskje litt spesielt å gi en 34 år gammel spiss treårskontrakt, men Murphy har i hvert fall vist at han holder høyt Championship-nivå.

I Ben Brereton og Zach Clough har Forest to av Championships mest spennende britiske unge angripsspillere. Ben Brereton fikk sitt gjennombrudd på førstelaget forrige sesong, men ble jaktet av flere store Premier League-klubber allerede før sin Forest-debut. Det 18 år gamle akademiproduktet har hamret inn mål for reservelaget. I løpet av våren ble han brukt både på høyrevingen og på topp, men det er helt fremst på banen jeg synes han er best. I sommer endte han opp som toppscorer i U19 EM da han var med på å lede England til seier i den prestisjetunge turneringen.

Zach Clough kjenner nok mange til fra sin tid i Bolton Wanderers. Han var ett av få lyspunkter for The Trotters da de rykket ned fra Championship, og ble deretter med hvittrøyene ned til League One. Midtveis i forrige sesong ble han hentet til City Ground, og 22-åringen har allerede scoret fire mål i Forest-drakten. Cloughs herlige tekniske ferdigheter, lave tyngdepunkt og energiske spillestil er en fryd å se på. Han kan bekle flere roller offensivt og er nøyaktig den typen spiller som passer perfekt inn i Mark Warburtons spillestil. Jeg har stor tro på at Clough kan få en stor sesong i City Ground det kommende året, og det skulle vel nesten bare mangle med det etternavnet.

Apostolos Vellios havner gjerne i skyggen av de unge kometene Forest har til rådighet, men i sommer han har imponert stort. Grekeren har vartet opp med fire mål på de tre første treningskampene, og det har gjort supporterne optimistiske på hans vegner. Vellios ble hentet i fjor sommer, men fikk ikke mer enn 12 kamper fra start. De første tegnene fra sesongoppkjøringen tyder på at det er bedre prestasjoner i vente de neste månedene.

Jason Cummings har scoret mål på bestilling for Hibernian på nest øverste nivå i Skottland i flere sesonger på rad. Nå skal han ta steget opp til Championship i England, og det er et steg som mange har feilet tidligere. Mark Warburton har stor tro på at Cummings skal mestre det fint. Cummings har en bra venstrefot og en energisk spillestil. Samtidig må man nevne Tyler Walker som blant annet har scoret i sesongoppkjøringen, men jeg tror ikke han kan utkonkurrere de andre dyktige angrepsspillerne som Warburton har til rådighet.

Overganger

Salget av Britt Assombalonga har gjort vondt for Forest-fansen, på samme måte som da Oliver Burke forlot klubben i fjor høst. Det positive er at det har skjedd tidligere med Assombalonga, enn med Burke. Det betyr at man får bedre tid til å forberede seg på livet uten den dyktige spissen. Mark Warburton er dyktig når det kommer til rekruttering, og det har vi allerede fått se eksempler på. Daryl Murphy er dyktig på dette nivået og vil fungere som et bra plaster på såret som Assombalonga etterlot seg. Jason Cummings og Barrie McKay har gjort gode ting i Skottland og vil passe bra inn i Warburtons planer. Tendayi Darikwa er en spiller som i mine øyne burde være aktuell for de fleste Championship-klubber da han ble gjort tilgjengelig av Burnley, og det må sies å være et kupp av Forest. Fortsatt har Warburton en jobb å gjøre vedrørende både keeperplassen og sentralt på midtbanen.

Overgangsoversikt:

Inn:
Jason Cummings (Hibernian), Barrie McKay (Rangers), Daryl Murphy (Newcastle), Tendayi Darikwa (Burnley), Andreas Bouchalakis (Lån fra Olympiakos)

Ut:
Matty Fryatt, Chris Marques, Frederik Nielsen, Daniel Pinillos, James Thorne, Rob Worrall (Alle frigitt), Britt Assombalonga (Boro), Damien Perquis (Ajaccio)

Treningskamper: 
19.juli: Notts County – Nottingham Forest 0-2 (Brereton, Vellios)
22.juli: Mansfield – Nottingham Forest 0-4 (Vellios x2, Walker, Cummings)
25.juli: Nottingham Forest – Girona 2-1 (Vellios)
29.juli: Nottingham Forest – Burnley

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Ungt pågangsmot. Har flere spennende talenter som Matty Cash, Joe Worrall, Zach Clough og Ben Brereton.
+ Mark Warburton. En av mine favoritter i manageryrket. Vet hva han vil, har en klar tanke om hvordan laget skal spille og har gode resultater å vise til.
+ Har en rekke målfarlige spillere som kan finne nettmaskene opptil flere ganger denne sesongen. Ikke avhengig av én enkeltspiller for å score mål. 

Minus:
– Skader. Samme leksa hvert år. Dessverre er det slik at Forest-troppen inneholder en del viktige spillere som sliter en del med skader.
– Evangelos Marinakis. Alt er bedre enn Fawaz Al-Hasawi, men Marinakis er en løs kanon. Det er ikke sikkert at det blir ro utenfor banen denne sesongen heller.
– Keeperplassen. Jordan Smith er spennende, men ut fra det han viste i vår syntes jeg ikke han fremstod som en topp Championship-keeper.      

Vurdering:

Det er fryktelig vanskelig å vurdere årets Nottingham Forest-lag. Selv om jeg plasserer de forholdsvis langt nede på tabellen, sitter jeg likevel med en mer optimistisk følelse på Forests vegne enn hva jeg har gjort de siste sesongene. De har en dyktig manager som har en imponerende merittliste å viste til, samtidig som det er kvalitet å spore i alle lagdeler.

Bakover på banen har man rutinerte forsvarsspillere som helt klart holder dette nivået, mens man fremover på banen har flere fotrappe og tekniske spillere som kan gjøre livet surt for de fleste forsvarsspillere på dette nivået. Klarer Warburton få laget til å spille på den måten han ønsker, kan det bli riktig så underholdene å se Forest i aksjon denne sesongen.

Det som trekker mest ned med Forest i skrivende stund er en kombinasjon av flere ting. Fortsatt ser skader ut til å kunne ødelegge mye. Man ser litt tynne ut i enkelte posisjoner, mens jeg føler man trenger en bedre målvakt for å lykkes.

Selv om enkelte Forest-supportere muligens vil syne at Forest her blir plassert langt nede på tabellen, må jeg legge til at jeg ikke blir overrasket om Forest blander seg inn i kampen om play-off. De kan absolutt være gode nok til å klare det, men basert på det man fikk se i vår har Warburton fortsatt en tøff jobb foran seg.

Tabelltips: 17. plass