FØR FINALEN: Brentford – Fulham

Skrevet av: Eirik Aase (Følg meg på Twitter)

2. august 2019 ble sesongen sparket i gang med et underholdene oppgjør mellom Luton Town og Middlesbrough. Over ett år senere skal sesongen endelig avsluttes med det som av noen blir omtalt som en drømmefinale mellom Brentford og Fulham. En drømmefinale fordi det er to lokalrivaler som møtes, og som samtidig har noen av ligaens beste angrepsspillere i troppene sine. Brentford har ikke spilt på øverste nivå i engelsk fotball siden 1947, mens det bare er litt over ett år siden Fulham spiste kirsebær med de aller største. Tirsdag kveld skal de to rivalene fra Vest-London ta turen nordover i byen for å kjempe om opprykk til Premier League. I potten ligger det ikke bare opprykk, men også nærmere to milliarder i økte inntekter de neste sesongene. 

Vil du bli medlem? Les mer ved å trykke her…

Historie
Det har nå gått 33 år siden man valgte å innføre playoff i Football League. Dette ble bestemt i forkant av sesongen 1986/87, og har siden den gang ledet til en hel haug med uforglemmelige opplevelser. Det er ikke bare på Wembley det har vært mye dramatikk, men også i semifinalene har man fått oppleve litt av hvert. Hvem kan glemme da Anthony Knockaert misset straffespark på overtid mot Watford da han spilte for Leicester City, bare for å se Troy Deeney score for The Hornets på den påfølgende kontringen. Det er heller ikke enkelt å glemme Bobby Zamoras 1-0 scoring da Queens Park Rangers vant over Derby County tilbake i 2014.

I de to første sesongene med playoff på nest øverste nivå deltok et lag fra First Division og tre lag fra Second Division. Det første året var det Charlton Athletic som sto i fare for å rykke ned fra øverste nivå, men etter å ha slått ut Ipswich Town i semifinalen, sikret de en ny sesong på øverste nivå etter seier mot Leeds United i finalen. På den tiden ble finalen spilt over to kamper, hvor lagene hadde hver sin hjemmekamp. Det eneste unntaket er den nevnte finalen mellom Charlton og Leeds, hvor det faktisk måtte en tredje kamp til for å få en avgjørelse. Denne kampen ble spilt på St Andrews, og det måtte ekstraomganger til for å finne en vinner.

Fra 1988/89-sesongen endret man formatet slik at det bare var lag som kjempet om opprykk som deltok i kvalifiseringen. Den påfølgende sesongen bestemte man også at finalen ikke skulle gå over to kamper, men avgjøres på Wembley. Den første finalen som ble avgjort på én kamp ble en spesiell affære. Swindon Town feiret opprykk til øverste nivå etter at et selvmål fra Sunderland-spiller Gary Bennett ble kampens eneste mål, men ble senere fratatt opprykket på grunn av økonomisk rot. Siden den gang har man spilt finalene på Wembley, med unntak av den perioden hvor nye Wembley ble bygget. Da ble kampene spilt på Millennium Stadium i Cardiff.

Fem siste finaler:
2018/19: Aston Villa – Derby County 2-1
2017/18: Fulham – Aston Villa 1-0
2016/17: Huddersfield Town – Reading 0-0. Huddersfield vant etter straffesparkkonkurranse. 
2015/16: Hull City – Sheffield Wednesday 1-0
2014/15: Middlesbrough – Norwich City 0-2

Rekorder og Statistikker:
– Disse rekordene og statistikkene gjelder for play-off på nest øverste nivå.
Flest opprykk: Crystal Palace (Fire ganger)
Flest finaler: Crystal Palace (Fem finaler)
Flest finaletap: Sheffield United og Reading (Fire tap)
Største finaleseier: Bolton Wanderers – Preston North End 3-0 (2000/01), Watford – Leeds United 3-0 (2005/06) og Sheffield United – Wolverhampton Wanderers 0-3 (2002/03).
Mest målrike finale: Charlton Athletic – Sunderland 4-4 (1997/98)
Høyeste tilskuertall: Derby County – Queens Park Rangers (87,348 i 2013/14)

Pengenes inntog
Ettersom TV-avtalene i Premier League fører til enda mer penger til klubbene på øverste nivå, har et opprykk fra Championship blitt verdt mer og mer penger. For litt over ti år siden regnet man seg frem til at et opprykk vil være verdt rundt 500-600 millioner kroner, og det var fryktelig mye den gangen. Likevel har summen økt betraktelig for hvert år som går, noe som gjør at et opprykk i år vil være verdt nærmere to milliarder kroner. Dette er bare minstebeløpet man sikrer seg dersom man skulle ende opp med å rykke rett ned til Championship etter én sesong på øverste nivå.

Skulle man derimot få en god sesong i Premier League og dermed holde plassen, vil man innkassere enda mer. Man må heller ikke glemme gunstige fallskjermordninger som trer i kraft dersom man skulle være så uheldig å rykke ned til Championship igjen. Rykker man ned på første forsøk vil man være sikret £80m i fallskjermpenger over de to neste sesongene. Klarer man holde seg én sesong i Premier League før man rykker ned, vil man få £100m fordelt over tre sesonger. 

For Brentford vil et opprykk gi 1,9 milliarder norske kroner i sikret inntekter de neste tre sesongene. Det beløpet vil øke til 3,15 milliarder norske kroner over en femårsperiode dersom de unngår nedrykk i første sesong i Premier League. For Fulham sin del vil et opprykk bety 1,6 milliarder norske kroner i økte inntekter de neste tre sesongene. Grunnen til den lavere summen til Fulham er fordi de uansett vil få utbetalt fallskjermpenger neste sesong dersom det skulle ende med tap i denne finalen. Disse tallene er det Deloitte som står for, og det kan du lese mer om her.

På grunn av disse absurde tallene blir playoff-finalen gjerne omtalt som verdens mest verdifulle finale. Forskjellen på tap og seier i denne finalen påvirker ikke bare klubbens ansatte og supportere, men også hele lokalsamfunnet. Som et plaster på såret til taperen av denne finale, har det tidligere skjedd at klubbene har blitt enig om at taperen skal sitte igjen med billettinntektene fra dette oppgjøret. 

__________________________________________________________________________________

BRENTFORD

Helt siden Brentford rykket opp til Championship i 2014 har klubben vært en slags foregangsklubb for de fleste lag i Football League. Brentford har på mange måter perfeksjonert kombinasjonen av å være konkurransedyktig samtidig som de stadig selger sine juveler for å holde økonomien gående. I de fem siste sesongene har de sett ut som et lag som kan snike seg opp til Premier League, til tross for at de gjerne har mistet sine tre-fire beste spillere i overgangsvinduet. Enkelte lag ville klappet sammen og tatt heisen nedover i divisjonene, men Brentford har på imponerende vis blitt sterkere og sterkere. Gjennom avansert bruk av statistikk har de en enorm database som de bruker til å hente nye spillere med. På den måten har de kunnet selge stjernespillerne, for og så erstatte de med billige ukjente helter både fra kontinentet og lavere divisjoner. Samtidig bruker de statistikk og analyse i alt fra trening til kamp, på en mye mer avansert måte enn de fleste andre Championship-klubbene. 

Fjorårets sommervindu var intet unntak for Brentford når det gjaldt salg av stjernespillere. Målvakt Daniel Bentley ble solgt til Bristol City, mens toppscorer Neal Maupay ble solgt til Brighton & Hove Albion. Viktige Ezri Konsa og Romain Sawyers gikk til henholdsvis Aston Villa og West Bromwich Albion. Inn ble det hentet flere “ukjente” spillere, men samtidig virket det som om Brentford var litt tøffere enn tidligere på overgangsmarkedet. Pontus Jansson, David Raya, Christian Nørgaard, Ethan Pinnock, Bryan Mbuemo og Mathias Jensen var blant spillerne som ble hentet. Dette var spillere som gjerne var på et litt høyere prisnivå enn hva The Bees tidligere hentet spillere fra. I tillegg fremstod London-klubben som lite lystne på å selge spillere, selv om de måtte gi slipp på Maupay. 

Det kunne virke som om Brentford så på denne sesongen som en strålende mulighet til å rykke opp. Det var ikke mange klare opprykksfavoritter før sesongstart, noe som kanskje skyldes nivået på enkelte av lagene som kom ned fra Premier League. Sesongen startet likevel ikke så bra for Brentford, som allerede i første serierunde gikk på sesongens første tap da Birmingham City ranet med seg tre poeng fra Griffin Park på brutalt vis. Det var ikke før i oktober at resultatene begynte å komme, og siden den gang har Brentford vært et meget imponerende skue. Fra begynnelsen av oktober og frem til sesongslutt var det bare Leeds United som tok flere poeng enn Brentford. The Bees har egentlig alltid vært dyktige offensivt siden de rykket opp til Championship, men denne sesongen har også forsvaret fungert slik det skal. Totalt har det bare blitt 38 baklengsmål på 46 kamper, samtidig som ingen scoret flere enn de 80 målene som Brentford puttet denne sesongen. Med to serierunder igjen hadde Brentford direkte opprykk i egne hender, men endte på utrolig vis opp med å tape begge sine to siste kamper. Derfor endte de til slutt opp med playoff-finale på Wembley mot lokalrival Fulham. Har du lyst å lese tabelltipset som jeg la ut før sesongstart? Der plasserte jeg The Bees på en femteplass. Det kan du lese om her. 

Kort om spillestil

Fra Mark Warburton til Dean Smith og Thomas Frank. Fellesnevneren for Brentford i Championship er at de har vært et fornøyelig skue. Kanskje ikke under Marinus Dijkhuizens korte periode som manager, men i hvert fall under de tre som ble nevnt først. Brentford har vært offensive og underholdene hver eneste sesong siden opprykket, og har derfor blitt ganske populære blant Championship-følgere som ikke har et favorittlag i divisjonen. Under Warburton var Brentford kanskje i overkant offensive, mens man fikk se mye av det samme under Smiths ledelse. Frank har klart å ta mye av det beste offensive fra sine forgjengere, men samtidig ryddet opp bakover på banen. Bare Leeds United (9) har færre skudd mot seg i snitt per kamp denne sesongen, enn hva Brentford har å vise til (9.1). På defensive dødballer er de fjerde best i ligaen med bare tolv baklengsmål. 

Fremover på banen finner vi det som er morsomst å følge med på når det kommer til The Bees. De spiller som oftest en 4-3-3 formasjon, men tidligere i sesongen ble 3-4-3 brukt ved et par anledninger. Størst suksess har de definitivt hatt med 4-3-3, og det er det vi kommer til å få se i tirsdagens finale. I forsvarsfireren danner Ethan Pinnock og Pontus Jansson stopperpar, mens målvakt David Raya er viktig bakerst grunnet sine gode igangsettinger og tekniske ferdigheter. Backene Henrik Dalsgaard og Rico Henry kommer begge med store bidrag offensivt, men er samtidig ikke ultra-offensive i stilen. “The unsong hero” for hele Brentfords spillestil er dansken Christian Nørgaard. Han er viktig i oppbygningen av angrepsspillet hvor han ofte mottar ballen fra forsvaret, før han dikterer spillet videre. I tillegg er han enormt viktig som gjenvinner og ryddegutt på midtbanen når motstanderen har ballen.

Det som kanskje imponerer mest med Brentfords spillestil er hvor mange strenger de har å spille på. De er livsfarlige på overganger grunnet sin hurtighet fremover på banen, men er samtidig komfortable med å spille mot etablert forsvar. De varierer mellom å bruke backene høyt i banen, spille hurtig i bakrom eller kombinere seg gjennom en tett forsvarsmur. Angrepsrekken Bryan Mbuemo, Said Benrahma og Ollie Watkins har fått kallenavnet BMW. Benrahma liker å ta med seg ballen innover i banen fra venstresiden, mens Watkins gjør en enorm jobb med sine kloke bevegelser sentralt på topp. Mbuemo er både rask, driblesterk og en skikkelig målsnik. Han beveger seg hele tiden inn i boksen og dukker derfor ofte opp på riktig sted til riktig tid. De tre spillerne har stått for utrolige 59 av 80 mål denne sesongen. På offensive dødballer har Brentford 16 mål denne sesongen, noe som er midt på treet i Championship. Det er likevel interessant å se Brentford på offensive dødballer, ettersom det er tydelig at de bruker mye tid på dette på treningsfeltet. Det vil ikke overraske meg om vi får se noe helt nytt i tirsdagens finale. 

Nøkkelspillere

Said Benrahma
Trollmannen fra Algerie. Ble hentet fra Nice i 2018 og har smeltet hjerter i Championship siden den gang. Han er en magiker med ballen i føttene. Finner på de rareste ting med ballen, og er på mange måter den perfekte playmaker. Lavt tyngdepunkt, bra skudd, herlig overblikk og god pasningsfot. På sine to sesonger hos The Bees har han scoret 27 mål og stått for 23 målgivende pasninger. 

Ollie Watkins
Sjelden har en omskolering fungert bedre i Championship enn den som ble gjort med Ollie Watkins før sesongstart. Watkins gikk fra en rolle på kanten til å bli brukt som midtspiss denne sesongen. Det har resultert i 25 scoringer. Han har nest flest scoringer med hodet i Championship denne sesongen. Han jobber utrettelig, beveger seg lurt, er farlig i bakrom og har samtidig et hardt og farlig skudd. En klassespiss med en stor fremtid foran seg.

Ethan Pinnock
Pontus Jansson stjeler mange overskrifter, og han har absolutt vært god. Den som har vært best bakerst hos Brentford synes jeg derimot er Ethan Pinnock. Midtstopperen ble hentet fra Barnsley i fjor sommer, og har blitt en umiddelbar suksess på Griffin Park. Pinnock har jobbet seg oppover ligasystemet i England, og spilte faktisk på nivå syv for bare fire år siden. Pinnock er sterk i luften, god med ballen i føttene og leser spillet bra. 

Sannsynlig lagoppstilling (4-3-3)

Raya – Dalsgaard, Pinnock, Jansson, Henry – Nørgaard, Jensen, Marcondes – Benrahma, Watkins, Mbuemo.

__________________________________________________________________________________

FULHAM

Fulham kom tilbake til Championship med et smell i fjor sommer. The Cottagers tok frem både VISA og Mastercard før de skulle prøve seg i Premier League, men storhandelen viste seg å hjelpe lite. Istedenfor brant Fulham opp unødvendig mye penger og kom tilbake til Championship med halen mellom bena. Før denne sesongen løftet de halen igjen og flekset med musklene. Det var helt tydelig at Fulham skulle opp igjen til Premier League så fort som mulig, ettersom viktige brikker som Aleksandar Mitrovic og Tom Cairney skrev under på nye kontrakter. Inn ble samtidig spillere som Anthony Knockaert og Ivan Cavaleiro hentet, og ikke overraskende ble Fulham derfor sett på som en av de største favorittene før sesongstart. Jeg plasserte Fulham på en andreplass i mitt tabelltips (som du kan lese her), men hadde egentlig en ganske uggen følelse når det gjaldt The Cottagers. Det skyldtes kombinasjonen nylig nedrykk og Scott Parker.

Det er nemlig fryktelig vanskelig å rykke opp til Premier League igjen på første forsøk, noe vi får bekreftet hver eneste sesong i Championship. Samtidig var jeg veldig usikker på hva Scott Parker kunne få til i sin første fulle sesong som manager på seniornivå. Man kan ha et stjernegalleri av de sjeldne, men likevel rykke ned til League One dersom man ikke får ting til å klaffe. Derfor er det alltid litt skummelt når klubber som kommer ned fra Premier League tar sjansen på forholdsvis uerfarne managere. Parker har dog taklet den utfordringen på imponerende vis. Det lugget riktignok litt utpå høsten, men utover i sesongen har hvittrøyene blitt bedre og bedre. Kanskje skyldes det at nye spillere har blitt komfortable i nye omgivelser, samtidig som Michael Hector løftet laget når han endelig kunne spille. Kanskje er det rett og slett Parker som har fått mer kontroll over rollen som manager på dette nivået. 

Siden slutten av november har Fulham vært på playoff-plass, men opp til direkte opprykksplass har vært et for stort hopp. I sommer så de lenge ut til å være for langt unna andreplassen på tabellen, men en fantastisk avslutning på sesongen førte til at Fulham kjempet om direkte opprykk helt frem til siste serierunde. 

Kort om spillestil

Spillestilen til Fulham under Scott Parker er enkelt og greit interessant. Helt siden første serierunde har den vært et hyppig nevnt tema hos både supportere og eksperter. “Kjedelig”, “Sakte” og “Pragmatisk” er ord som går igjen. Jeg husker selv at jeg var veldig kritisk tidlig i fjor høst, og fortsatt er jeg ikke helt solgt. Formasjonsmessig er det en 4-3-3/4-2-3-1 variant som har blitt brukt hele sesongen. Det har vært unntak, men jevnt over er det disse to variantene som har blitt brukt. Det store fokuset til Fulham under Parker er å starte oppbygning av angrepet gjennom balltrilling dypt i banen. Det er her mange blir kritiske, ettersom de fleste engelskmenn ikke liker å se forsvarsspillere trille ball frem og tilbake. De mange sikre pasningene dypt i banen har ført til at Fulham har nest høyest ballbesittelse i Championship denne sesongen (58.3%) og høyest treffprosent på pasningene (83.2%). De har 474 korte pasninger i snitt per kamp, noe som er overlegent høyest i Championship. Til sammenligning har semifinalist Cardiff City bare 243 i snitt.

Det lave tempoet i angrepsspillet gjør at Fulham ikke har skapt så mye fremover på banen. De kommer seg riktignok til en del skudd, men fra innenfor sekstenmeteren er det hele ti lag i Championship som har flere forsøk denne sesongen. Det store fokuset fremover på banen er rettet mot venstresiden hvor backen Joe Bryan spiller en viktig rolle. Han bidrar med bredde slik at vingen på den siden får vandre innover i banen med ball. Det har Ivan Cavaleiro gjort bra tidligere i sesongen, mens Neeskens Kebano har briljert i den rollen de siste ukene. På offensive dødballer er Fulham fryktelig svake. Bare to lag har scoret færre mål på dødballer denne sesongen enn Fulham (11). Dog er The Cottagers sterke på defensive dødballer. Bare fire lag har sluppet inn færre mål på defensive dødballer (12). 

Nøkkelspillere

Aleksandar Mitrovic
Mange – inkludert meg – ble overrasket da Aleksandar Mitrovic skrev under på ny kontrakt med Fulham etter nedrykket fra Premier League. Det kan vise seg å være en signering som er gull verdt for The Cottagers. Serberen har levd opp til forventningene etter nedrykket, og fortsatte der han slapp forrige gang han spilte på dette nivået. Mitrovic har scoret 26 mål på 40 kamper, og stakk av med gullstøvelen ved sesongslutt. Fulhams toppscorer har gått glipp av begge semifinalene, og er ikke sikker foran tirsdagens finale. 

Harrison Reed
Etter to imponerende sesonger i Championship hos Norwich City og Blackburn Rovers, har Reed nok en gang imponert i sitt tredje strake låneopphold på det nest øverste nivået. Frem til koronapausen ville jeg nok trukket frem flere spillere foran Reed som nøkkelspiller, men i sommer har midtbaneterrieren vært helt outstanding. I motsetning til hos Rovers og Norwich har han nå fått lov til å skinne først og fremst i en rolle sentralt på midtbanen, og det er der jeg synes han er best. Reed dekker enorme rom, er aggressiv som få og gir deg følelsen av at man har en ekstra spiller på banen. I tillegg er han god med ballen i føttene og direkte i stilen. Reed blir ekstra viktig for Fulham mot ballsikre Brentford-spillere.

Michael Hector
Michael Hector storspilte for Sheffield Wednesday forrige sesong, og var derfor ønsket av halve Championship i fjor sommer. Til slutt var det Fulham som fikk satt kloa i den dyktige midtstopperen, men de gjorde det for sent. Overgangen gikk ikke i orden før etter overgangsvinduet stengte, noe som førte til at Hector måtte vente helt til januar før han kunne spille for Fulham. Selv om overgangen ikke gikk i orden før i januar, var Hector likevel med Fulham fra september til januar. Han trente sammen med laget, men kunne ikke spille kamper. Etter at Hector kom inn på laget har Fulham løftet seg flere hakk defensivt. De har holdt nullen i 11 av 21 kamper som Hector har startet, mens de bare hadde holdt nullen i 7 av 26 kamper før han ble spilleklar. Den duellsterke og kloke stopperen hadde kanskje vært det som vippet Fulham opp på direkte opprykksplass dersom han hadde vært med fra sesongstart av.

Sannsynlig lagoppstilling (4-3-3)

Rodak – Christie, Hector, Ream, Bryan – Cairney, Reed, Onomah – Knockaert, Reid, Kebano. 

_______________________________________________________________________________

Innbyrdes oppgjør denne sesongen

14.12.19: Brentford – Fulham 1-0 (B: Bryan Mbuemo)
Fulham raskt ute av startblokkene i dette oppgjøret. Neeskens Kebano smalt et skudd i stolpen fra distanse, men etterpå sa det stopp for gjestene. Brentford tok over og tok ledelsen midtveis i første omgang. BMW-trioen på topp kombinerte fint, før Mbuemo satte ballen i mål. Etter scoringen høvlet Brentford over Fulham og hadde hele tre forsøk som traff metallet. Brentford-sjef Thomas Frank omtalte det som en av de aller beste kampene Brentford hadde spilt under hans ledelse.

20.06.20: Fulham – Brentford 0-2 (B: Said Benrahma, Emiliano Marcondes)
Tett og jevn kamp hvor Fulham var nære 1-0 etter bare et kvarter spill. Bobby Reid ble spilt gjennom og smalt ballen i stolpen fra spiss vinkel. Tidlig i andre omgang trodde Aleksandar Mitrovic at han hadde sendt Fulham i ledelsen, men scoringen ble annullert. I sluttminuttene sikret innbytter Emiliano Marcondes for tre poeng da han først la opp til Said Benrahmas scoring, før han selv satte inn 2-0 etterpå. Dette var lagenes første kamp etter koronapausen. 

Kampinfo

Avspark: 20.45
TV-kanal: V Sport 1& Viaplay
Dommer: Martin Atkinson (Har dømt 32 kamper denne sesongen i Premier League, noe som er flest av samtlige dommere på øverste nivå). Har delt ut 3.09 kort i snitt per kamp. Det har blitt 94 gule kort og fem røde kort. Atkinson har gitt 0.28 straffespark i snitt per kamp.
Skader og suspensjoner: Fulham-sjef Scott Parker melder om en frisk tropp hvor han kan velge mellom samtlige spillere. Det betyr at både Aleksandar Mitrovic og Neeskens Kebano sannsynligvis blir klar til kamp. Hos Brentford er Nikos Karelis den eneste som mangler.

Hva sier managerne?

Thomas Frank: 
– “Alt det handler om når man skal spille en slik avgjørende og viktig kamp, er å fokusere på din jobb og oppgaver som spiller. Fokusere på det man kan gjøre noe med, og ikke alle andre ting. Det er det vi har snakket mye om foran tirsdagens kamp. Jeg er 100% sikker på at de respekterer oss like mye som vi respekterer dem. Vi spiller mot et lag som har kommet ned fra Premier League og som er en mye større klubb enn oss. Dette er ikke “mind game” fra min side, men snarere en bekreftelse av fakta. De rykket ned i fjor, har fått mye fallskjermpenger og har erfaring fra playoff-finale for bare to år siden. De har også mer erfaring i troppen når det kommer til å spille en kamp som denne”, sa Frank på mandagens pressekonferanse før finalen. 

Scott Parker: 
– “Når det gjelder penger og hvor mye det vil ha å si for klubben dersom de vinner denne kampen, så er det ikke noe vi kan kontrollere. Det vi kan kontrollere er hva vi selv skal gjøre, og det er å gå ut på banen og prestere. Vi vil gå til kampen med et profesjonelt fokusk, hvor vi skal sette vårt stempel på kampen og gi oss en mulighet til å vinne. Det er det vi skal gjøre. Det som er skuffende er at ikke supporterne kan være tilstede. Når du kommer til en finale på Wembley, så er det absolutt en av gangene hvor supporterne virkelig fortjener å støtte oss. Jeg er skuffet på deres vegne, men slik er verden nå. Spillerne ser støtten fra fansen gjennom sosiale medier, og det setter vi stor pris på”, sa Parker på mandagens pressekonferanse før finalen. 

Vurdering:

Brentford har nok et lite favorittstempel foran tirsdagens finale. De har sett hakket sterkere ut gjennom hele sesongen, og har fremstått som et bedre lag både foran eget- og motstanderens mål. I tillegg har Brentford fem kamper på rad uten tap mot Fulham, samtidig som de vant begge møtene i seriespillet denne sesongen. 

Det er dog lite som tyder på at dette blir noen enkel seier for noen av lagene. En jevn og nervepirrende kamp fra A til Å fremstår som det mest sannsynlige scenarioet. Det var det vi fikk se da lagene møttes tidligere i sommer, og da var det Brentford som trakk det lengste strået til slutt. Før de to sene målene til Brentford i 2-0 seieren, hadde Fulham både stolpetreff og annullert scoring.

Dersom jeg skal stole på magefølelsen, synes jeg Brentford-seier det mest sannsynlige utfallet. De har mange potensielle matchvinnere, er solide bakover på banen, og har gjennom sommeren sett ut som ligaens kanskje beste lag. De hadde riktignok nylig tre strake tap, men så ut til å være i rute igjen da de slo Swansea City i forrige kamp. I tillegg har Fulham to (Neeskens Kebano og Aleksandar Mitrovic) av sine for øyeblikket farligste angrepsvåpen på listen over usikre spillere til finalen. 

I slike tette finaler er det gjerne et øyeblikks magi som avgjør til slutt. Selv om Fulham ikke har mange baklengsmål på dødballer, virket de lite overbevisende på det feltet mot Cardiff City i forrige kamp. Dette er nok et område som Brentford fort kan straffe Fulham på. I tillegg vil det ikke overraske noen dersom Said Benrahma ender opp med å vippe kampen til Brentfords fordel. 

For Fulham sin del blir det viktig å klare frustrere Brentford-spillerne på samme måte som de klarte i store deler av 0-2 tapet tidligere i sommer, samtidig som de finner en måte å straffe Brentford på fremover på banen. Aleksandar Mitrovic kan være forskjellen dersom han blir spilleklar, mens brennhete Neeskens Kebano fort kan trylle frem et mål fra frispark. Dersom de ikke skulle bli klar til tirsdagens finale, vil kanskje hurtige overganger gjennom Anthony Knockaert, Ivan Cavaleiro og Bobby Reid være en mulig nøkkel? 

Uansett er jeg ikke i tvil om at vi kommer til å får servert en nydelig finale.

Det er bare å glede seg! Enten du er Fulham-supporter, Brentford-supporter eller bare elsker Championship!