Dette er laget som vinner Championship denne sesongen. 

Klubbinfo
Lagnavn: Derby County Football Club
Kallenavn: The Rams
Stiftet: 1884
Hjemmebane: Pride Park (33,597)
Styreformann: Andrew Appleby
Tabellplassering i fjor: 3.plass
Tabelltips forrige sesong: 10.plass
Årets spiller forrige sesong: Jake Buxton

Vurdert av: Eirik Aase

Det ble felt mange tårer i slutten av mai da Derby County på bittert vis fikk drømmen om Premier League-spill knust helt på tampen av årets play-off finale på Wembley. Nå har de fått en hel sommer på å slikke sårene, og det er liten tvil om at The Rams har skumle planer foran den nye sesongen. I løpet av sommeren har de sikret nye langtidskontrakter for flere av stjernespillerne fra forrige sesong, samtidig som de har gått aktivt inn for å forsterke på de plassene som det var knyttet litt usikkerhet til. I fjor sommer var optimismen stor ved Pride Park, etter at de hadde havnet på en fin 10.plass på tabellen. Laget besto av unge og sultne spillere, og man satt med følelsen av at dette Derby-laget kom bare til å bli bedre for hver dag som gikk. På overgangsmarkedet ble det gjort flere smarte signeringer som blant annet Chris Martin fra Norwich City, Craig Forsyth fra Watford og Lee Grant fra Burnley. Ut av stadionportene på Pride Park var det bare John Brayford av betydning som forsvant, noe som etterla et lite hull på høyrebacken. For å tette dette hullet ble etterhvert Andre Wisdom hentet inn på lån fra Liverpool. Treningskampene viste mye positivt, selv om motstanden til tider var ganske svak. I generalprøven mot West Bromwich Albion ble det tap, men det la ingen demper på den spente følelsen som Rams-fansen hadde før ligaen skulle sparkes i gang mot Blackburn Rovers i første serierunde. Kampen ble flyttet til søndagen ettersom kampen var en jubileumskamp for Football League som feiret 125 år. Over tjue tusen tilskuere fikk se Derby rote bort seieren like før slutt, etter at Leon Best utlignet til 1-1 for gjestene fra Lancashire. Etter sesongåpningen ble det tre strake seire på bortebane og tre strake tap på hjemmebane. En merkelig utvikling for et lag som med bare fire borteseire, var blant de svakeste bortelagene i hele Championship i den foregående sesongen. Etter to strake nederlag i slutten av september, deriblant hatoppgjøret mot Nottingham Forest, valgte styret i Derby å erstatte manager Nigel Clough med Steve McClaren. På dette tidspunktet lå de på en 14.plass med ni poeng opp til direkte opprykk. Starten var ikke spesielt dårlig ut fra de forventningene man hadde til hvittrøyene, og jeg må innrømme at jeg ble veldig overrasket over det valget.

Heldigvis for Rams-fansen skulle min skepsis vise seg å være helt unødvendig. Steve McClaren som tidligere hadde feilet med erkerival Nottingham Forest, fikk suksess fra første økt med Derby County. Han la tidlig vekt på dette med samhold i laget og lagfølelse. Noe av det første han gjorde som Derby-sjef var å vise spillerne en video av én av deres scoringer tidligere i sesongen hvor bare en håndfull spillere var med på å feire målet. McClaren ga klar beskjed om at neste gang de scorer et mål, skal så og si samtlige spillere være med på å vise glede over scoringen. Slike små detaljer har vært en av nøklene til McClarens suksess på Pride Park, sammen med sine fantastiske trenerferdigheter som på ingen måter har blitt dårligere etter flere utenlandsopphold. Noen dager etter at Clough ble sparket, satt McClaren i direktørboksen da Ipswich Town kom på besøk til Pride Park, og det ble en helt utrolig fotballkamp. Etter en merkelig første omgang ledet gjestene 4-1 over tafatte Derby-spillere. I pausen gikk McClaren ned i garderoben for å motivere spillerne som han teknisk sett ikke var sjef for enda. Etter pausen fremsto vertene som et helt annet lag, og et fantastisk comeback sørget for at oppgjøret til slutt endte 4-4. I de to neste kampene klemte de til med seire mot Leeds United og Watford, før de bare tok ett poeng mot Birmingham City og Queens Park Rangers. Det skal dog sies at de burde ha vunnet i kampen mot Birmingham, og presterte meget bra i kampen mot QPR. Etter disse kampene klaffet plutselig alt for East Midlands-klubben. De vant de syv neste kampene på overbevisende vis hvor hele fem av kampene ble vunnet med mer enn ett mål. De spilte fantastisk ballbesittende fotball med høyt tempo og lynraske kontringer. Rekken med kamper på rad uten tap strakk seg helt til ni kamper frem til 1.januar hvor de tapte mot Wigan Athletic. De hadde da allerede fått æren av å feire nyttårsaften på direkte opprykksplass med fire poeng opp til serieleder Leicester City.

Etter en litt dårlig periode i januar hvor de bare vant en kamp, gikk de ubeseiret gjennom februar. De lå nå på 3.plass på tabellen og hadde kort avstand opp til Burnley på direkte opprykksplass. Starten av mars var dessverre forferdelig dårlig og Derby gikk fire kamper på rad uten å score. Heldigvis løsnet det da de møtte erkerival Nottingham Forest i slutten av måneden. Der vant de hele 5-0 og denne gangen var det Forest som sparket manageren sin etter tap i derbyet. Etter to forsmedelige tap mot Ipswich Town og Middlesbrough i månedsskiftet mars/april, avsluttet de sesongen med fem strake seire før det ble uavgjort i en betydningsløs kamp borte mot Leeds United i sesongavslutningen. De endte til slutt på en flott 3.plass med åtte poeng opp til Burnley på 2.plass. I play-off semifinalen skulle de møte Brighton & Hove Albion, og det gikk ganske greit. I den første kampen fikk de kjørt seg skikkelig i åpningsminuttene, men etter to mål midtveis i første omgang, sikret de seg en solid 2-1 seier i den tøffe bortekampen. Hjemme på Pride Park hadde de få problem med å slå The Seagulls, og de sikret seg finalebillett på Wembley etter en fantastisk 4-1 seier i hjemmekampen. I finalen mot Queens Park Rangers skjedde det lite i første omgang, men i andre omgang tok det mer fyr. Gary O’Neil ble utvist for QPR med en halvtime igjen å spille, noe som førte til kraftig Derby-press mot slutten av kampen. De kom nærmere scoring for hvert minutt som gikk, og de fleste ventet bare på at nettmaskene bak Robert Green skulle blafre, men på overtid skjedde det som ikke skulle skje for The Rams. QPR kontret og ballen endte opp hos Junior Hoilett på høyrekanten. Etter litt krangling nede ved dødlinjen klarte han sende ballen inn i feltet, hvor Bobby Zamora satte ballen i mål bak en fortvilet Lee Grant. Derby klarte ikke slå tilbake etter scoringen og spillerne gikk gråtende av banen etter kampslutt. Nå er det viktig at de ikke feiler slik som Watford gjorde etter at de tapte finalen forrige sesong, men heller bygger videre på alt det positive fra den foregående sesongen. Det klarte McClaren med FC Twente da de havnet på 2.plass i sin første sesong der, og hvis de klarer det igjen denne sesongen, kan det fort bli opprykksjubel på Pride Park neste år.

Keeper:
Det er nok ikke mange som er klar over at Derby County har en norsk målvakt på laget sitt. Det har de, og han heter Mats Mørch. Da han var 16 år gammel forlot han det glade Sørlandet og Mandalskameratene for å prøve lykken i England. Etter å ha imponert på juniorlaget til The Rams, ble han belønnet med en ny kontrakt i fjor. Forrige sesong var han på benken i Championship fire ganger, men han har ikke rykket lengre frem i køen denne sesongen ettersom Kelle Roos blir andrevalget på keeperplass. Roos ble hentet fra Nuneaton i januar, og skrev da under på en avtale som strekker seg frem til 2016. Da han var på prøvespill hos Derby i januar, skal McClaren ha vært så imponert av den nederlandske målvakten, at han ga klar beskjed om at Roos ikke fikk lov til å forlate treningsanlegget før han hadde skrevet under på en kontrakt. I sommer har Roos fått prøve seg i et par treningskamper ettersom Lee Grant har blitt nødt til å ta det litt med ro etter en kneoperasjon. Der har han imponert med flotte redninger og våkent keeperspill, og keepertrener Eric Steele tror Roos kan gi Grant en tøff kamp om keeperplassen dersom han fortsetter sin fine utvikling. Det spørs dog om han vil få sin debut denne sesongen, for Lee Grant var en maskin på keeperplass forrige sesong. Han gikk ikke glipp av en eneste kamp, og imponerte stort med flotte prestasjoner hver eneste helg. Grant ble hentet fra Burnley i fjor sommer, og han var i Derby fra 2000 til 2007, men forlot Pride Park på grunn av manglende spilletid. Nå har han vært førstekeeper i seks strake sesonger for henholdsvis Sheffield Wednesday og Burnley, og etter den siste sesongen i Burnley ble han kåret til årets spiller av fansen på Turf Moor. Den 30-år gamle Watford-supporteren leverte sjelden feil i bakre rekker, og håper nå at han kan være med på sitt andre opprykk med The Rams. Han fikk nemlig syv kamper for Derby da de rykket opp til Premier League tilbake i sesongen 2006/07. Med tanke på at nesten halvparten av Derby sine kamper forrige sesong enten endte uavgjort eller ble vunnet med ett mål, sier det litt om hvor viktig det er å ha en god keeper mellom stengene.

Forsvar:
På stopperplass har Derby to meget gode midtstoppere, men det var ikke helt det inntrykket jeg hadde på denne tiden i fjor. Da mente jeg at The Rams burde lete etter en ny midtstopper, ettersom Jake Buxton muligens ikke var god nok til å være fast på stopperplass dersom Derby hadde planer om å rykke opp. Sjeldent har jeg tatt mer feil, for Buxton leverte en helt forrykende sesong, og fikk en velfortjent plass på årets lag da Championship Norge plukket ut de beste spillerne i hver posisjon etter sesongslutt. Han kom opp på førstelaget til Mansfield Town etter å ha spilt ungdomsfotball for klubben. Allerede da han var 21 år gammel ble han utnevnt som ny kaptein i klubben, og han var muligens den yngste kapteinen i hele Football League i sesongen 2006/07. Da Mansfield Town rykket ut ned til Conference i 2008, forlot han Field Mill ettersom han ønsket å fortsette i Football League. Etter et mislykket prøvespill i Crewe Alexandra, ble han nødt til å spille i Conference likevel. Turen videre gikk nemlig til Burton Albion, men etter storspill i debutsesongen med The Brewers, rykket de opp til League Two. Buxton ble kåret til årets spiller i klubben etter sesongslutt, og hans imponerende prestasjoner førte til at Nigel Clough hentet han til Pride Park. Clough var mannen som hentet Buxton til Burton Albion også, men ble ansatt som ny Derby-sjef et halvt år i forveien. I sin første sesong på Pride Park fikk han en del spilletid, men i sin andre sesong ble det dessverre knapt spilletid grunnet skader. Da Jason Shackell ble solgt til Burnley for to år siden, fikk han en glimrende mulighet til å sikre seg en fast plass i midtforsvaret. På høsten slet han litt med skader og suspensjoner, og hadde tøff konkurranse om plassen ved siden av Richard Keogh i midtforsvaret. Etterhvert klarte han kjempe seg til den ene plassen, og forrige sesong var han førstevalg sammen med Keogh. Buxton er overraskende god i luften til å faktisk ikke være så høy sammenlignet med andre stoppere i ligaen, og ble kåret til årets spiller i klubben etter forrige sesong.

Richard Keogh er en midtstopper jeg lenge har hatt stor sans for. Han har levert stødig og solid forsvarsspill i Championship i fire strake sesonger, og det med to forskjellige klubber. Han gikk gradene i akademiet til Stoke City, men fikk aldri prøve seg på førstelaget. Han var blant annet på lån hos Vikingur i Island i løpet av tiden i Stoke, og da han innså at han ikke hadde noen fremtid på Britannia Stadium, gikk turen videre til Bristol City. Der fikk han sitt gjennombrudd på seniornivå i sesongen 2006/07, hvor han med imponerende prestasjoner på Ashton Gate i League One, spilte en viktig rolle da Bristol City rykket opp til Championship. Han ble kåret til årets unge spiller i klubben, men i den påfølgende sesongen ble han lånt ut til tre forskjellige klubber i League One. Den neste sommeren skiftet han beite til Carlisle United, og der var han fast på stopperplass i to sesonger, hvor han fikk prisen for årets spiller i klubben den ene sesongen. Da valgte Coventry City å endelig gi Keogh sjansen i Championship, og det angret de ikke på. Han gikk kun glipp av én ligakamp de to neste sesongene, og ble kåret til årets spiller i klubben i begge sesongene. Dessverre endte det med nedrykk til League One for to år siden, men han fikk fortsette i Championship ettersom Derby County var interessert i hans tjenester. Der ble han umiddelbar et fast innslag på førstelaget, og var én av bare to utespillere i Championship som spilte samtlige minutter den sesongen. Etter sesongslutt ble han kåret til årets spiller av klubben, spillerne og supporterne. Keogh hadde dermed vunnet prisen for årets spiller i fire sesonger på rad, for tre forskjellige klubber. Forrige sesong måtte han gi tapt for sin stopperkollega, men det sier litt om hvor bra midtstopperne til Derby faktisk er.

Forrige sesong var de heldige som unngikk skader på midtstopperne sine, men det spørs om de er like heldige denne sesongen. Skulle det derimot skje at Buxton eller Keogh må ta seg en pause, er det flere spillere som er klare for å steppe inn. Zak Whitbread ble hentet gratis fra Leicester City da hans kontrakt med revene gikk ut denne sommeren. Han var på lån i Derby forrige sesong, men fikk bare fire kamper i ligaen. Han scoret i debuten da de spilte uavgjort 4-4 mot Ipswich Town i fjor høst. Den amerikanske stopperen er oppvokst i England, men bodde et par år i Singapore da hans far trente landslaget deres. Whitbread har gått gradene i akademiet til Liverpool, men ble aldri funnet god nok for førstelaget der. Nå har han blitt 30 år gammel, og det ser ut som om han er innstilt på en ny sesong med benkeslit. Mark O’Brien ble oppdaget av Derby da han spilte for Cherry Orchard tilbake i 2008. Nå har han blitt 21 år gammel, og forrige sesong fikk han ikke et eneste minutt i Championship. Han har slitt en del med skader, men kanskje kan han få litt spilletid denne sesongen. Når man snakker om skader er man nødt til å nevne stakkars Shaun Barker. Den 31 år gamle midtstopperen har vært i Derby siden 2009, og før det fikk han rikelig med førstelagsfotball hos både Blackpool og Rotherham United. Han var fast inventar på laget til Derby i sine to første sesonger, men i en kamp mot Nottingham Forest på slutten av sesongen 2011/12 pådro han seg en alvorlig kneskade. Siden den gang har han blitt operert fire ganger, og ikke rørt en ball. Han jobber knallhardt for å komme tilbake igjen, men det er fortsatt lenge igjen til det i så fall skjer. Han har fortsatt en lang vei å gå enda, men for en dag det blir for Barker hvis han noensinne returnerer på Pride Park.

På venstrebacken var Craig Forsyth meget imponerende forrige sesong. Han solgte nok ikke mange trøyer da han ble hentet permanent til klubben i fjor sommer, men han har virkelig overbevist med sitt stødige forsvarsspill og fantastiske offensive løp. Venstrebacken har fire målgivende pasninger og to scoringer, og sier aldri nei til å bli med fremover på banen. Etter å ha vært på lån hos Derby i fjor vår, ble han hentet permanent fra Watford etter sesongslutt. Til tross for at han nå er 25 år gammel, hadde han aldri spilt mer enn 33 ligakamper i løpet av en sesong før. Det var derfor litt overraskende at han skulle bli en så stor suksess på venstrebacken forrige sesong. Han startet samtlige ligakamper, og ble bare byttet ut én gang. Forsyth var nok helt klart en av spillerne i Championship som overrasket mest ut ifra forventningene man hadde til han på forhånd. På høyrebacken var Andre Wisdom på lån fra Liverpool. Etter å ha vist noen offensive kvaliteter i sine første kamper på Pride Park, ble han etterhvert brukt mer i en slags defensiv rolle på høyrebacken. Derfor la man ikke like mye merke til han, som det man gjorde med Forsyth på motsatt side. Wisdom leverte bra prestasjoner, og denne sesongen har han blitt leid ut til West Bromwich Albion i Premier League. Derfor hadde Derby et stort behov for å forsterke på høyrebacken denne sommeren, og valget de havnet på er jeg veldig fornøyd med. Den 21 år gamle høyrebacken Cyrus Christie kan fort vise seg å passe perfekt inn i et ungt Derby-lag, og de tre siste sesongene har han fått over hundre kamper på førstelaget til Coventry City. Det blir interessant å se om Christie kan takle nivåforskjellen fra League One til Championship, samtidig som han må opp et par hakk i forhold til forrige sesong. Han overbeviste nemlig ikke Coventry-fansen noe særlig i deres andre strake sesong i League One. Grunnen til at jeg er fornøyd med Christie på backen til Derby, er fordi han virker veldig spennende fremover på banen, og backer som tilfører angrepsspillet en ny dimensjon er alltid morsomt. Han er rask og god med ballen i føttene, og det blir interessant å se hans herlige raid fremover på høyresiden til Derby denne sesongen.

Skulle man få skader på noen av deres førstevalg på backplassene, har de et par spillere som kan steppe inn om nødvendig. Evigunge Lee Naylor har blitt hentet inn gratis etter at hans avtale med Accrington Stanley gikk ut etter forrige sesong. Venstrebacken har en lang og god karriere å se tilbake på, med blant annet rundt tre hundre ligakamper for Wolverhampton Wanderers. I 2003 var han blant annet med på å rykke opp til Premier League med ulvene, og kanskje kan han få være med på å gjøre det igjen tolv år senere. Kieron Freeman er 22 år gammel, og i hele sommer har det versert rykter om at han kunne komme til å forlate klubben enten permanent eller på lån. I skrivende stund er han fortsatt i klubben, og med tanke på mangelen på backup på høyrebacken dersom Christie blir skadet, tror jeg fort han kan måtte bli værende på Pride Park denne sesongen. Forrige sesong var han på lån hos både Notts County og Sheffield United, samtidig som han fikk fem kamper fra start i Championship for Derby i fjor høst da Nigel Clough fortsatt var manager.

Midtbane:
Steve McClaren har utrolig mye bra krydder på midtbanen, og rosinen i pølsen er definitivt supertalentet Will Hughes. Han ble født i Surrey, men flyttet tidlig til Derbyshire. Han kan derfor betraktes som en lokal unggutt, som allerede har fått en stor plass i Derby-supporternes hjerter. Han har snart rundet hundre kamper for The Rams, noe som er ganske utrolig ettersom han spilte i den lille ungdomsklubben Mickleover Jubilee så sent som i 2011. Han var først og fremst tiltenkt en rolle på klubbens ungdomslag, men etter å ha imponert stort på U18-laget i den prestisjetunge FA Youth Cup og etterhvert på reservelaget, gikk det ikke lang tid før Hughes sitt navn var på alles lepper. I november 2011 fikk han debutere for førstelaget da Derby tapte 3-2 borte mot Peterborough United. På tampen av den sesongen fikk han et par kamper til da Nigel Clough heller ønsket å bruke en lokal unggutt på midtbanen, enn Paul Green som nektet å skrive under på ny kontrakt. Etter det har ikke Hughes sett seg tilbake, og de to siste sesongene har han vært så og si fast i startoppstillingen til førstelaget. Med sine fantastiske pasninger, herlige touch og utmerkede overblikk er han en fryd å se på, og det er sjeldent man ser han gjøre dumme valg med ball i beina. Han har innrømmet at han ser opp til Xavi og Andres Iniesta når det kommer til spillestil, noe som er lett å se igjen på Hughes når han spiller fotball. I sommer skrev han under på en ny kontrakt med Derby som strekker seg til 2018, men jeg føler meg overbevist om at Hughes kommer til å spille i Premier League allerede i 2015, enten med eller uten Derby County. Med tanke på at han er Liverpool-supporter, skal man ikke se bort fra at han er det neste engelske talentet som kommer inn dørene på Anfield.

Selv om Hughes er det store stjerneskuddet på dette Derby-laget, er det en annen mann på midtbanen som i skrivende stund presterer enda bedre. Han heter Craig Bryson, og forrige sesong var han helt enorm. Den fantastiske midtbanekrigeren jobber hardt bakover på banen, og gir ikke motstanderen mye fred, men det var først og fremst hans offensive bidrag som imponerte mest. Han har en unik evne til å treffe med løpene sine inn i boksen, har en herlig skuddfot, og serverer pasninger så deilige at man nesten blir litt opphisset av å se på. Som spillertype liker jeg godt å sammenligne han med Frank Lampard, og totalt endte han opp med seksten mål og tretten målgivende pasninger forrige sesong. Ganske utrolig med tanke på at den 27 år gamle skotske midtbanespilleren aldri før hadde scoret mer enn seks ligamål i løpet av en sesong. George Thorne var på lån hos Derby forrige sesong, og imponerte med sin herlige ballbehandling, rolige spillestil, og sine gode ferdigheter når det kommer til å vinne tilbake ballen. Gjennom hele sommeren har Derby forhandlet med West Bromwich Albion om en permanent overgang for Thorne. Etter lang tid gikk endelig handelen i boks, men like etterpå pådro han seg en skade som holder han ute i rundt ni måneder. Det spørs om vi kommer til å få se noe særlig til Thorne på midtbanen til Derby denne sesongen. John Eustace er en 34 år gammel midtbanekriger som er god å ha med i troppen. Hans rutine og erfaring er uvurderlig, og forrige sesong startet han over halvparten av Derbys kamper. Han ble hentet fra Watford i fjor sommer, og har i tillegg spilt fotball på nest øverste nivå for Coventry City og Stoke City. Hans kontrakt med Derby går ut etter denne sesongen, og han hadde nok satt pris på å krone sesongen med opprykk til Premier League.

Jeff Hendrick er en spiller jeg har stor sans for, og som på slutten av forrige sesong viste litt av hva som bor i han. Hendrick ble hentet til Derbys akademi tilbake i 2008, og har bare vært i Derby siden den gang. Han har nå blitt 22 år gammel, og har allerede passert over hundre ligakamper for The Rams. Både i sesongene 2011/12 og 2012/13 var han fast på midtbanen til Derby, men på starten av forrige sesong pådro han seg en skade som holdt han ute i rundt tre måneder. Til tross for at Derby imponerte stort på det tidspunktet hvor Hendrick returnerte fra skade, klarte han skaffe seg en plass på førstelaget igjen. Han var fast i startoppstillingen fra slutten av februar, og kommer nok til å være det når sesongen starter opp igjen også. Han spilte begge semifinalene i playoffen, og spilte hele kampen da de tapte mot QPR i finalen. Han er en meget målfarlig midtbanespiller, noe hans fire mål på de seks siste kampene forrige sesong viste. Han debuterte på det irske landslaget for halvannet år siden, og har nå kommet opp i syv landskamper. Paul Coutts er 26 år gammel, og har vært i Derby i to år siden han ble hentet fra Preston North End. I sin første sesong på Pride Park var han fast i startoppstillingen, og gikk bare glipp av to ligakamper. Dessverre ble forrige sesong ødelagt av en kneskål ut av ledd, og fortsatt er han ikke helt klar igjen etter den skaden. Omar Mascarell har blitt hentet inn på et sesonglangt lån fra Real Madrid. Han var fast på reservelaget til den spanske storklubben forrige sesong, der han scoret seks mål og fikk hele tretten gule kort. Det blir spennende å se om den 20 år gamle sentrale midtbanespilleren som har ungdomslandskamper for Spania kan bli en suksess på Pride Park. I sommer har Derby også hentet inn to talentfulle midtbanespillere i Ivan Calero og Alban Bunjaku. De kommer fra henholdsvis Atletico Madrid og Sevilla, og er først og fremst tiltenkt en plass på ungdomslaget til Derby.

Spissen Johnny Russell ble brukt en del på kanten forrige sesong, men der finnes det to andre meget gode spillere. Simon Dawkins ble i fjor høst hentet på lån til Derby fra Tottenham Hotspur. Han hadde da først imponert på prøvespill, og gjort sakene sine bra der. På banen imponerte han med sin hurtighet, balanse og smidighet, og hadde han vært en bedre avslutter ville han hatt mange flere enn de fire målene han fikk forrige sesong. Han kan drible seg gjennom de fleste forsvar, og er akkurat den typen signering som jeg har sansen for. Han ble hentet permanent til klubben i januar, og hvis han fortsetter utviklingen fra forrige sesong, kan han være et skikkelig gullkjøp av The Rams. I sesongen 2011/12 tilbrakte Dawkins én sesong i San Jose Earthquakes i Major League Soccer. Jamie Ward er en annen herlig ving som var imponerende forrige sesong. Han startet over tretti kamper for The Rams, og scoret syv mål. Han slår noen imponerende dødballer, samtidig som han er veldig energisk og direkte i spillestilen. Hans oppofrende spill skaper ofte problemer for motstanderens backer, og Ward vil nok spille en viktig rolle denne sesongen også. Kanskje kan han kopiere sitt imponerende scoringssnitt fra sesongen 2012/13, da han scoret 12 mål på 25 kamper i ligaen.

Angrep:
Det er strengt tatt bare én mann det handler om på topp hos Derby County. Han heter det samme som vokalisten i Coldplay, men i motsetning til å lage hits, har han selv blitt en gigantisk hit på Pride Park. Chris Martin ble hentet permanent til klubben etter et låneopphold på Pride Park i fjor vår. Det ble bare to scoringer på tretten kamper under låneoppholdet, og forventningene var derfor ikke alt for store foran den kommende sesongen. Avgjørelsen om å hente han permanent til tross for manglende scoringer, har nok ikke Derby-styret angret på. Allerede i andre serierunde viste han seg frem da han scoret to mål da The Rams tok en sterk borteseier mot Brighton & Hove Albion. Deretter gikk det litt trått for den sterke spissen, men det tok fyr igjen da Steve McClaren kom inn som manager. I desember scoret han syv mål, og deriblant en hat trick mot Blackpool. Han fortsatte den fine formen utover våren, og endte til slutt på 5.plass på toppscorerlisten med tjue mål i ligaen. Det var ikke bare som målscorer han imponerte i sin første fulle sesong på Pride Park, han inntok også servitørrollen ved flere anledninger. Takket være sin imponerende styrke og gode teknikk, klarte han lure frem hele åtte målgivende pasninger i ligaen. Martin startet karrieren i Norfolk hos Norwich City, hvor han ble en del av klubben allerede da han var 10 år gammel. Etter å ha kjempet seg gjennom akademiet til kanarifuglene, fikk han sin debut på førstelaget da han var 18 år gammel. Halvannet år senere fikk han sitt gjennombrudd på førstelaget til Norwich da de spilte i League One. Med Paul Lambert som manager rykket de opp til Championship, og Martin scoret sytten mål i jubelsesongen. Han var relativt fast i starten av den påfølgende sesongen i Championship, men gikk dessverre glipp av store deler av vårsesongen på grunn av skader. Det ble bare fire mål i ligaen på han den sesongen, og etter det fikk han sjeldent muligheten på førstelaget. Etter utlån hos Crystal Palace og Swindon Town, ble han som nevnt hentet på lån til Derby. Nå er han superspissen på et Derby-lag som er blant favorittene til å rykke opp til Premier League. Det er ikke bare på banen Martin har funnet på mye rart gjennom karrieren, ettersom han under sin tid i Norwich City presterte å bli utestengt fra hele 68 puber i Suffolk da han var 19 år gammel.

Leon Best skal konkurrere med Martin på topp hos Derby etter at han ble hentet på et sesonglangt lån fra Blackburn Rovers. For mange vil det kanskje virke litt merkelig at opprykksfavorittene Derby County låner inn en spiss fra en ligarival, men det skyldes at Best var skjøvet helt ut i kulden hos Lancashire-klubben. Der har de et stort fokus på god stemning i troppen, og av en eller annen grunn mente Rovers-sjefen Gary Bowyer at Leon Best ikke bidro til det. Forrige sesong klemte han til med en flott scoring helt på tampen av sesongåpningen for Blackburn Rovers, og tilfeldigvis kom den scoringen mot nettopp Derby County på Pride Park. Tidligere har Best spilt for Coventry City og Newcastle United, og mange husker han nok best for sin tid i Nordøst-England. Han fikk ikke mange kamper i Premier League for The Magpies, men leverte likevel et respektabelt scoringssnitt i de to fulle sesongene han tilbrakte på St James’ Park. I vår var han på lån hos Sheffield Wednesday og der scoret han fem mål på tretten ligakamper. Det blir spennende å se om spissen som ser ut som om han er skilt ved fødselen med musikkartisten Drake kan få det til på Pride Park. Connor Sammon var lagets store innbytter forrige sesong. Han startet bare tre kamper i ligaen for The Rams, men fikk likevel med seg spilletid i de aller fleste av deres kamper. Det ble dog bare to scoringer på den tidligere Wigan-spissen, og det spørs om ikke Sammon burde funnet seg en ny klubb for å få fart på karrieren igjen. Det spennende spisstalentet Mason Bennett har nå blitt 18 år gammel, og skrev under på en fireårskontrakt med Derby i sommer. Han har vært et supertalent i flere år nå, men klarer ikke få gjennombruddet på førstelaget. Han debuterte på reservelaget da han var 14 år gammel, og var akkurat fylt 15 år da han fikk sine første minutter for førstelaget. Forrige sesong startet han bare én kamp, og det er ventet at han blir leid ut i sommer. Den siste angrepsspilleren som bør nevnes er Johnny Russell, selv om han for det meste ble brukt på kanten forrige sesong. Med stor hurtighet, hard jobbing og brukbare avslutninger gjennomførte han en fin debutsesong på Pride Park. Han ble hentet fra Dundee United i fjor sommer, og har kontrakt med Derby frem til 2017. Det ble ni ligamål på han forrige sesong, og jeg forventer at Russell klarer vippe over på tosifret antall scoringer i den kommende sesongen.

Trener:
Et lite stykke ut i forrige sesong ble Nigel Clough overraskende fjernet som manager på Pride Park, og inn kom Steve McClaren som ny sjef. Han hadde tidligere spilt fotball for The Rams og han tilbrakte flere år i klubben som assistent manager på 90-tallet. McClaren er født og oppvokst i York, og brukte oppveksten til å eksperimentere med flere idretter. Etterhvert ble det klart at det var fotball han viste størst talent i, og da han var 15 år gammel var han både kaptein på skolelaget, samtidig som han var med på å representere Yorkshire i landsdekkende konkurranser. Tre år senere da han var 18 år gammel ble han hentet av Hull City. Der varierte han mellom spill på tredje og fjerde øverste nivå, før turen gikk videre til Derby County i 1985. I løpet av tre sesonger med The Rams fikk han bare 25 kamper, og gikk i tillegg på lån til Lincoln City en periode. Etter tre år med lite spilletid gikk turen til Bristol, hvor han skulle spille for Bristol City. Der fikk han rikelig med tid på gressmatten, og de to neste sesongene spilte han 61 kamper for The Robins. I 1989 foretok han sin siste overgang som spiller da han ble hentet av Oxford United. Etter tre år med forholdsvis lite spilletid i universitetsbyen, ble han tvunget til å legge opp på grunn av en skade. Han fortsatte likevel hos The Us, og gikk fra å være spiller til å bli en del av støtteapparatet. Der var han trener for junior- og reservelag i tre sesonger før han ble hentet til Derby County av Jim Smith. Han fikk jobben som assistent manager sammen med Smith, og sammen ledet de The Rams til opprykk til Premier League i deres første sesong på Baseball Ground. I de kommende sesongene oppnådde de flere respektable tabellplasseringer i øverste divisjon, og de fikk blant annet være med på å innvie Pride Park som klubbens nye lekegrind. I 1999 forlot han Derby-jobben for å erstatte Brian Kidd som assistent manager i Manchester United. Selv om Alex Ferguson hadde god kontroll på hvem McClaren var, hadde ikke Uniteds styreformann gjort en like god research-jobb. Han klarte nemlig å omtale McClaren som Steve McClaridge da han skulle bli presentert til media. Etter bare noen måneder i jobben på Old Trafford, var han med på å vinne The Treble, og i de to neste sesongene ble det to nye ligatitler. Samtidig fikk han også jobb som assistent manager på det engelske landslaget, og etter 2000/01-sesongen bestemte han seg for å endelig hoppe ut i manageryrket.

Hans første jobb som hovedtrener fikk han i Middlesbrough. De fikk tak i den ettertraktede assistent manageren som visstnok hadde flere tilbud fra Premier League å velge mellom. I sin første sesong på Riverside Stadium ledet han Boro helt til semifinalen i FA Cupen og havnet midt på tabellen i ligaen. I sesongen 2003/04 vant han sitt første trofé som sjef da Boro slo Bolton Wanderers 2-1 i ligacupfinalen. Dette førte til spill i Europa og der bet de godt fra seg. De gikk hele veien til åttendelsfinalen før de ble slått ut av Sporting Lisboa. I ligaen imponerte de kanskje enda mer da de sikret seg en fantastisk 7.plass, som ga de enda en mulighet i Europa. Denne gangen gjorde de det enda bedre på kontinentet, men i ligaen skuffet de. En periode så de ut til å styre mot bunnstrid, men de klarte til slutt havne på en svak 14.plass. I UEFA Cupen gikk de hele veien til finalen, men der ble de knust hele 4-0 av Sevilla. Dette var McClarens siste kamp som Boro-sjef, for etter sommeren skulle han ta over det engelske landslaget. Det ble ingen stor opptur for McClaren. Etter en svak kvalifisering, hadde England likevel muligheten til å sikre seg billett til Østerrike og Sveits med seier i sin siste kamp mot Kroatia. Dessverre tapte de 3-2 på Wembley i et forferdelig vær, og du har nok sikkert sett bilde av en fortapt McClaren som gjemmer seg under paraplyen på sidelinjen. Etter den kampen fikk han kallenavnet “Wally with a Brolly”. Dette var første gang siden VM i 1994 at England ikke klarte kvalifisere seg til et stort mesterskap, og første gang på 24 år at de ikke klarte kvalifisere seg til et europamesterskap. Dagen etter tapet mot Kroatia holdt FA et krisemøte hvor de kom frem til at McClaren måtte fjernes som England-sjef.

Litt over et halvt år senere takket han ja til å bli ny sjef i den nederlandske klubben FC Twente. I sin første sesong i tresko-landet ledet han klubben til en flott 2.plass i ligaen og endte opp som tapende finalist i cupen. I Europa avanserte de til neste runde av UEFA Cupen etter å ha slått blant annet Schalke04 og Racing Santander. De røk ut mot Marseille i første utslagsrunde, men alt i alt var det en meget bra sesong. I hans andre sesong i Nederland ble de nok en gang slått ut i første utslagsrunde i Europa, men i hjemlig serie ble det en utrolig jubelsesong. FC Twente hadde aldri noensinne vunnet Eredivisie, men til tross for tøff konkurranse fra lag som Ajax, AZ Alkmaar, Feyenoord og PSV Eindhoven, klarte de sikre sitt første seriemesterskap i 2010. McClaren stakk av med prisen for årets manager i nederlandsk fotball etter bragden, og tok den med seg på flyttelasset til Tyskland. Han hadde nemlig valgt å forlate den ferske seriemesteren til fordel for Wolfsburg i Bundesliga. Der fikk han en elendig start med tre strake tap, deriblant et utrolig nederlag mot Mainz hvor de gikk fra å lede 3-0 til å tape 4-3. Utover i sesongen bedret ikke resultatene seg noe særlig, noe som førte til at McClaren mistet jobben som Wolfsburg-sjef i februar 2011. I den påfølgende sommeren returnerte han hjem til engelsk fotball for å lede hardsatsende Nottingham Forest til Premier League, men slik gikk det definitivt ikke. Etter bare åtte poeng på de ti første kampene valgte McClaren å gå av som Forest-sjef. Noen måneder senere returnerte han til FC Twente igjen. Der ledet han laget til en litt skuffende 6.plass i løpet av siste halvdel av sesongen, før han på grunn av press fra fansen og dårlige resultater ble nødt til å si opp som sjef midtveis i den neste sesongen. Han ga da uttrykk for at han ikke ønsket å stå i veien for utviklingen til et lag som sto hans hjerte såpass nært.  I fjor sommer takket han ja til å bli en del av QPRs støtteapparat i påvente av en ny managerjobb. Den jobben fikk han hos Derby County bare to måneder senere, og hvordan det gikk har dere allerede lest. Det store spørsmålet nå er om han klarer lede Derby til suksess slik han gjorde i sin første periode hos FC Twente, eller om en ny fiasko gjemmer seg bak hjørnet.

Overganger:
De viktigste signeringene Derby har gjort i sommer, har de gjort innad i klubben. Jake Buxton, Will Hughes, Craig Forsyth, Jeff Hendrick og Craig Bryson har alle fått nye avtaler, og derfor skal Derby satse videre på de spillerne som nesten tok steget opp til Premier League forrige sesong. Man har ikke mistet noen spillere av betydning, selv om Adam Legzdins gjerne kan bli nevnt som en god reservekeeper. Inn har man gjort en klok signering på høyrebacken hvor Adam Wisdom var på lån forrige sesong. I stedet for Liverpool-spilleren skal Cyrus Christie være førstevalg på høyrebacken denne sesongen. George Thorne imponerte stort forrige sesong, og ble hentet permanent i sommer. I tillegg til disse, har man fått på plass flere spillere som vil gjøre troppen bredere. Et meget fornuftig overgangsvindu for Derby County.

Overgangsoversikt:
Inn: Jonathan Mitchell (Newcastle United), Alban Bunjaku (Sevilla), Zak Whitbread (Leicester City),Cyrus Christie (Coventry), Ivan Calero (Atletico Madrid), George Thorne (West Bromwich Albion),Leon Best (Lån fra Blackburn Rovers), Omar Mascarell (Lån fra Real Madrid)
Ut: Adam Legzdins, James Bailey, Ross Atikins, James O’Connor, Valentin Gjokaj, Michael Hoganson, Callum Ball (Kontrakt utløpt)

Treningskamper:
3.juli: Matlock Town – Derby County 0-1 (Forsyth)
5.juli: Ilkeston F.C. – Derby County 0-0
8.juli: Nuneaton Town – Derby County 1-2 (Ward, Bennett)
19.juli: Notts County – Derby County 1-3 (Martin x3)
22.juli: Zenith St.Petersburg – Derby County 2-0
25.juli: Slavija Sarajevo – Derby County 0-1 (Bryson)
29.juli: Burton Albion – Derby County 0-1 (Hendrick)
2.august: Derby County – Glasgow Rangers 2-0 (Martin)

Styrker/Svakheter:
Pluss:
+ Steve McClaren. Meget dyktig og rutinert manager. Har opplevd både medgang og motgang, men siden han kom til Derby County har The Rams bare blitt bedre og bedre. 
+ Craig Bryson er kanskje ligaens beste midtbanespiller, og leverer nærmest scoringer på bestilling fra sin midtbaneposisjon.
+ Har det største talentet i Championship i sin midtbanejuvel Will Hughes.
Minus:
– Litt dårlig dekning i enkelte posisjoner. Var heldig som unngikk skadeproblemer i forsvarsrekken forrige sesong. 
– Spilte uten store forventninger forrige sesong. Nå er de blant favorittene allerede før sesongen begynner.
– Litt dårligere dekning og bredde i troppen enn enkelte av deres konkurrenter i toppen av tabellen.

Vurdering:
Da har vi altså kommet til laget som blir tippet helt på toppen av tabellen. Derby County var en middelhavsfarer med et spennende og ungt mannskap frem til Steve McClaren tok over som sjef i fjor høst. Siden den gang har Derby imponert mer for hver runde som går, og de spiller en herlig fotball som det er lett å bli glad i. De fokuserer på ballbesittende fotball, og prøver å ta overgangsmulighetene de gangene de dukker opp. Takket være en slags 4-3-3 formasjon rev de i stykker flere forsvar forrige sesong, og scoret faktisk flest mål i hele Championship. Foran denne sesongen har de jobbet hardt med å forlenge kontraktene til nøkkelspillerne i klubben, og passet på at ingen har forsvunnet. Inn har man hentet en lovende høyreback, og det var strengt tatt bare den posisjonen de trengte å forsterke. De har hentet inn et par ekstra spillere som kan fungere bra som backup, og det er liten tvil om at de ønsker å satse videre på de spillerne som imponerte forrige sesong. Jeg er en stor supporter av kontinuitet både på trener og spillersiden, og i flere sesonger på rad har man sett at mange av lagene som rykker opp klarer det uten å hente inn traktorlass med spillere. I Steve McClaren har de en dyktig manager som har lært mye fra jobber utenfor landegrensene. Han har gitt Derby-spillerne troen på at de kan rykke opp, og samtidig fått til en fantastisk stemning innad i laget. De har flere spillere som kan score mål, og spesielt midtbanespilleren Craig Bryson er i en egen klasse i den kategorien. Forrige sesong ble det 16 mål i ligaen for Bryson, noe som er helt utrolig imponerende med tanke på at han spiller sentralt på midtbanen. Nigel Clough skal ha en del av æren for at det finnes mange spennende talenter i dette Derby-laget. Det største talentet er Will Hughes, og til tross for at han bare er 19 år, er han allerede en viktig brikke på dette laget. Det er ikke lett å finne svakheter med laget som jeg tror rykker opp til Premier League, men forventningspresset skal man ikke undervurdere. Watford var en av favorittene til å rykke opp forrige sesong etter å ha imponert i sesongen 2012/13, hvor de i likhet med Derby røk i finalen på Wembley. Til tross for det var de aldri i nærheten av å kjempe om opprykk forrige sesong. Dersom McClaren klarer holde spillerne fokusert, og bygge videre på de flotte prestasjonene fra forrige sesong, er jeg overbevist om at Derby kommer til å spille i Premier League neste år.

Spådom: 1.plass