Klubbinfo
Lagnavn: Hull City Association Football Club
Kallenavn: The Tigers
Stiftet: 1904
Hjemmebane: KCOM Stadium (25,450)
Eier: Assem Allam
Manager: Nigel Adkins
Tabellplassering forrige sesong: 18. plass
Tabelltips forrige sesong: 12. plass
Årets spiller forrige sesong: Allan McGregor

Vurdert av: Eirik Aase

I fjor rykket Hull City ned fra Premier League. Som alle andre klubber som tar steget ned til Championship hadde Hull et stort håp om å sikre seg retur til øverste nivå på første forsøk. Dessverre for Hull-fansen skulle klubben vise seg å være et klart eksempel på hva man ikke må gjøre når man skal forsøke å omstille seg etter et nedrykk.

Selv om man tar bort den sportslige nedturen Hull opplevde i 2016/17 sesongen i Premier League, var det allerede en fæl stemning rundt klubben. Supporterne har i lang tid vært i krig med klubbens eier, Assem Allam, og det har man både kunnet høre og se underveis i tigrenes kamper. Blant annet i februar i år hvor en kamp mot Sheffield United måtte stanses noen minutter på grunn av tennisballer som ble kastet på banen.

Derfor var det ikke så rart at Hull gjorde så mange merkelige valg gjennom fjorårets sommerferie. Først startet de med en meget spennende ansettelse da Leonid Slutsky ble ny hovedtrener på KCOM Staidum, men så kom de mange nedturene. Viktige brikker som Tom Huddlestone, Ahmed Elmohamady, Andrew Robertson og Sam Clucas ble alle solgt én etter én. Riktignok valgte Hull å bruke litt penger på erstattere, men man kan vel si at de ikke plukket den ferskeste og mest velsmakende frukten på overgangsmarkedet. At de i tillegg gjorde signeringene sine sent i vinduet ødela mye for tigrenes sesongoppkjøring.

Når sesongen ble sparket i gang varierte Hull som en jo-jo i prestasjonene. De gikk fra knusende seiere det ene øyeblikket, til ydmykende tap i det neste. Det eneste som var sikkert var at de var jevnt over dårlige. Resultatene var svake, og fra slutten av oktober og frem til februar vant de bare én kamp i ligaen. I løpet av denne perioden fikk blant annet Leonid Slutsky sparken, noe som må kunne sies å ha vært en litt tøff beslutning med tanke på at han knapt fikk en sesongoppkjøring med laget grunnet de sene overgangene og mange salgene.

Nigel Adkins kom inn for å rette opp skuta i desember, men han fikk ingen god start som Hull-sjef. Tigrene vant nemlig bare én av hans ti første ligakamper, men mye snudde da en juvel fra Liverpool ble hentet på lån i slutten av januar. Harry Wilson løftet laget flere hakk med sin direkte stil, strålende overblikk og herlige avslutninger. Med han på banen vant Hull kamper igjen, og til slutt viste det seg å være nok til å unngå et andre strake nedrykk.

Nå er Harry Wilson borte fra klubben, men kanskje kan en normal sesongoppkjøring være det som skal til for at Hull City kan få en god sesong igjen. Nettopp den svake sesongoppkjøringen ødela nemlig fryktelig mye for tigrene forrige sesong.

Trener 

“Who needs Mourinho, we’ve got our physio” sang Scunthorpe United-fansen om Nigel Adkins da han var manager på Glanford Park. Adkins utdannet seg nemlig som fysioterapeut ved universitetet i Salford, og jobbet derfor som fysio for Scunthorpe før han tok over som midlertidig manager etter Brian Laws. Ti år tidligere hadde han vunnet den walisiske ligaen to ganger på rad som spillende-manager for Bangor City.

Allerede i sin første sesong med the Irons rykket han opp til Championship fra League One. Dette var første gangen på over førti år at de skulle spille på nest øverste nivå. De rykket ned fra Championship i den påfølgende sesongen, men rykket opp igjen på første forsøk. Denne gangen klarte Adkins unngå nedrykk, og ved starten av sesongen 2010/11 takket han ja til å bli ny Southampton-manager.

Storklubben fra sørkysten lå på denne tiden i League One, men Adkins sikret opprykk til Championship allerede i sin debutsesong. Dette var tredje gangen på fem sesonger at han rykket opp fra League One. I den påfølgende sesongen gjorde de som Norwich City nylig hadde gjort da de gikk rett opp til Premier League på første forsøk. Adkins fikk sparken fra Southampton i januar 2013, ettersom klubbens eiere heller ville ha Mauricio Pochettino som ny manager.

Noen måneder senere fikk han jobben som ny manager i Reading etter at de hadde sparket Brian McDermott. Han klarte ikke redde klubben fra nedrykk til Championship på tampen av sesongen, men det kunne man heller ikke forvente. I den neste sesongen var det forventet at Reading skulle være med i toppen, men allerede i desember var The Royals ti poeng bak play-off plass. Derfor måtte Adkins pakke tingene sine og forlate Madejski Stadium under ett år etter at han ankom klubben.

Hans neste jobb kom sommeren 2015 da han ble ansatt som ny manager i Sheffield United. Der ble det heller ingen suksess for Adkins. The Blades endte på en 11. plass i League One sesongen 2015/16, noe som var deres svakeste tabellplassering siden 1983. Ikke overraskende ble Adkins sparket etter sesongslutt, og da gikk han arbeidsledig frem til Hull City tok kontakt halvannet år senere.

Spillestil

Nigel Adkins er en mann som ofte har mye å si om formasjoner og spillestil. Da han tok over som Hull City-sjef var han opptatt av å snakke ned betydningen av formasjoner. Han påpekte at det finnes mange variasjoner av 4-3-3, og at ting endrer seg ofte mye underveis i kampene. Adkins snakket om at han ville ha et aggressivt lag som flyttet ballen hurtig fremover på banen, men som samtidig kunne holde på ballen og slite ut motstanderne når det skulle være behov for det.

Etter et halvt år på KCOM Stadium med Adkins i sjefsstolen må man kunne si å ha sett litt av det han snakket om da han tok over jobben, men samtidig er det mye som må jobbes med. Adkins har foretrukket en 4-2-3-1 formasjon hvor spesielt Jarrod Bowen, Kamil Grosicki og Harry Wilson har fått lov til å skinne fra vingposisjonene. De får mye støtte fra backene som ofte tar løp fremover på banen og dermed gir vingene muligheten til å skjære innover i banen.

Selv om Adkins fikk gjort underverker med forsvarsspillet sammenlignet med det Hull viste under Leonid Slutsky, synes jeg likevel han har en stor jobb foran seg på det området. Nettopp evnen til å organisere et bra forsvar er noe av det som har skuffet meg mest med Adkins de siste årene, og det viste seg å bli hans bane både i Reading og Sheffield United.

Keeperplass

David Marshall ble sett på som Championships beste målvakt for et par sesonger siden. Han var helt enorm da Cardiff City rykket opp til Premier League, og på øverste nivå fortsatte han storspillet. Ryktene vil ha det til at waliserne avslo bud på £10m for hans tjenester, noe som var fryktelig mye penger for en eldre målvakt på den tiden. Etter nedrykket til Championship har han vært litt plaget med skader og varierende prestasjoner. Han forlot Cardiff for en relativt høy sum for to år siden, men han har ikke akkurat blitt en stor hit på KCOM Stadium. Nå som Allan McGregor har forlatt klubben har Marshall fått beskjed om at han kommer til å være førstevalg når sesongen sparkes i gang. Kanskje kan han da endelig leve opp til forventningene.

På benken vil nok George Long ta plass. Den 24 år gamle burvokteren har blitt hentet fra Sheffield United i sommer etter at han forrige sesong leverte en god sesong mellom stengene da han var på lån hos AFC Wimbledon. Long er nok ikke helt Championship-nivå akkurat nå, men vil fungere som en brukbar backup bak Marshall. Ungguttene Callum Burton og Will Mannion trodde nok en stund at de skulle kjempe om plassen på benken, men nå som Long er på plass ser det ut som om de må vente enda litt lengre før de blir involvert i kamper på førstelaget.

Forsvaret

Nesten hele forsvarsrekken til Hull City fra forrige sesong har blitt byttet ut foran den kommende sesongen. Ola Aina og Michael Hector har returnert til sine respektive klubber, mens Michael Dawson og Max Clark har funnet seg nye arbeidsgivere. På stopperplass denne sesongen vil vi likevel fortsatt få se Ondrej Mazuch i Hull-drakten.  Han ble hentet fra Sparta Praha i fjor sommer. Mazuch har landskamper for Tsjekkia og har tidligere spilt for klubber som Anderlecht og Dnipro. I 2015 var han med på å nå hele veien frem til Europa League-finalen hvor Dnipro gikk tapende av banen. Med sin tøffe spillestil og robuste kropp kan han gi flere spisser juling denne sesongen også. Det samme kan Angus MacDonald som kom til klubben fra Barnsley i vinter. Han ble hentet inn som erstatter for Alfie Mawson på Oakwell og forsvant litt i skyggen av Marc Roberts i starten. Etter hvert viste han seg som en meget habil stopper som er god til å posisjonere seg i feltet og som rager høyt i duellene.

På stopperplass får Masuch og MacDonald konkurranse fra to nye spillere som har blitt hentet i sommer. Reece Burke har blitt hentet permanent fra West Ham United og er en spiller som det er ventet store ting fra i tiden fremover. Han har hatt diverse låneopphold i League One og Championship de siste sesongene, og har ikke gjort seg bort på dette nivået. Nå er håpet til Hull-fansen at Burke skal blomstre i Championship nå som han har blitt hentet på permanent basis. Nederlenderen Jordy de Wijs er derimot et mer ukjent navn for min del, men som også skal prøve å få spilletid på stopperplass hos Hull. Han ble hentet fra PSV og var forrige sesong på lån hos Excelsior som spiller på øverste nivå i Nederland. Der gjorde han visstnok en helt grei sesong og imponerte blant annet med sin duellstyrke.

På høyrebacken var det to leiesoldater fra Chelsea i Ola Aina og Fikayo Tomori som fikk spilletid forrige sesong. Nå har man hentet inn to nye spillere som skal bekle den posisjonen, hvor den ene faktisk kommer på lån fra nettopp Chelsea. Da snakker jeg selvsagt om Todd Kane som i en alder av 24 år fortsatt ikke har spilt en kamp for sin egen klubb. De siste årene har Kane vekslet mellom utlånsperioder i diverse klubber i både England og Nederland, samtidig som han har slitt litt med skader. I sesongen 2013/14 gjorde Kane en flott jobb for Blackburn Rovers i Championship, og viste da at han ikke har problemer med å mestre dette nivået. Det spørs likevel hvor mye spilletid han får så lenge konkurrenten er Eric Lichaj. Amerikaneren ble hentet fra Nottingham Forest i sommer og er en spiller jeg har sansen for. Han kan spille på begge backer, men er primært høyreback. Han er tøff å møte bakover på banen, men har også bedret seg i det offensive spillet. I januar scoret han to mål da Forest vant 4-2 over Arsenal i FA Cupen, og etter kampen ble det mye humor i sosiale medier da Lichaj fortalte at kona hadde lovet ham en ny hund dersom han scoret hat-trick i 2018.

På venstrebacken ble Stephen Kingsley hentet i fjor sommer, men han holdt ikke mer enn fem kamper før han pådro seg en skade som holdt han ute over halve sesongen. Han fikk et par kamper på tampen av sesongen også, men vil likevel nærmest kunne sees på som en ny signering når årets sesong sparkes i gang. Kingsley har en del kamper for Swansea i Premier League på CVen og vil nok bli en viktig brikke i forsvarsrekken til Hull denne sesongen. Max Clark som spilte flest kamper i den posisjonen forrige sesong har forlatt klubben til fordel for nederlandsk fotball. I skrivende stund jobbes det med å få hentet inn en utfordrer for Kingsley, men det har ikke kommet på plass enda.

Midtbanen

Kan Markus Henriksen bli Hull Citys store spiller den kommende sesongen? La oss håpe det. Han startet forrige sesong på svakt vis og fikk mye tyn fra egne supportere utover høsten i fjor. Heldigvis snudde det i siste halvdel av sesongen hvor Henriksen nærmest så ut som en helt annen spiller. Han leverte absolutt varene på banen, og nå håper jeg han starter den nye sesongen på samme vis som han avsluttet forrige sesong. Den norske landslagsspilleren har blitt 25 år gammel og har nå vært i klubben i to år. Med tøffe arbeidsjern som Sebastian Larsson og David Meyler borte fra klubben, blir nordmannen nødt til å ta enda større ansvar denne sesongen.

En av mine favoritter i Championship er Jackson Irvine. Han fikk meg til å heve øyenbrynene flere ganger da han kom til Burton Albion, og senere leverte han en helt utrolig sesong for The Brewers. I fjor sommer fikk tigrene sikret seg den australske landslagsspilleren på det jeg synes var billigsalg, og han har allerede blitt populær blant Hull-fansen. Måten han fører med seg ballen på er deilig å se på, samtidig som han har en flott evne til å time løpene inn i boksen. Forrige sesong ble han brukt i flere forskjellige posisjoner, og det blir nok litt av det samme denne sesongen. I mine øyne er han helt klart best i en offensiv rolle sentralt på midtbanen, men der har tigrene flere spillere som kan levere varene.

Én av de spillerne er spanjolen Jon Toral. Han ble hentet i fjor sommer etter å ikke ha spilt en eneste kamp for Arsenal selv om han tilbrakte seks år på Emirates Stadium. Toral er kjent for mange som følger Championship på grunn av hans gode sesonger for både Brentford og Birmingham City, og er en av spillerne i Championship som virkelig vet hva som skal til for å spille i en såkalt 10er rolle. Han hadde en skuffende debutsesong for Hull som også ble ødelagt av en del skader, og man kan absolutt forvente mer fra spanjolen denne sesongen. Større bidrag håper jeg også vi får fra Kevin Stewart. Han gikk gradene i Tottenham Hotspurs akademi før han ble hentet av Liverpool tilbake i 2014. I fjor sommer gikk turen videre til Humberside for en ganske heftig sum, selv om han egentlig ikke hadde fått vist seg noe særlig frem i Premier League. Skader og dårlige prestasjoner har vært stikkordet for Stewart i Hull-drakten, og han blir nødt til å heve spillet sitt betraktelig for at han ikke skal bli stående igjen som en gedigen flopp på KCOM Stadium.

Evandro mistet nesten hele forrige sesong på grunn av skader, men skal nå under sesongoppkjøringen ha vært i sin beste form så langt i sin Hull-karriere ifølge Nigel Adkins. Derfor kan man håpe at den 31 år gamle brasilianeren kan komme med større bidrag den kommende sesongen. Det kommer nok ikke James Weir til å gjøre. En kneskade har ført til at den tidligere Manchester United-spilleren kommer til å gå glipp av første halvdel av sesongen. Daniel Batty er derimot en spiller som kan seile frem som årets stjerneskudd for The Tigers. 20-åringen høster lovord fra sjefen Nigel Adkins og supporterne er spente på å se hva han kan få til.

Det var på vingene vi fant de beste spillerne til Hull City forrige sesong med Harry Wilson, Jarrod Bowen og Kamil Grosicki som de farligste spillerne foran motstanderens mål. Nå har Wilson returnert fra sin låneavtale, men både Bowen og Grosicki er fortsatt i klubben. Sistnevnte var med Polen under sommerens verdensmesterskap i Russland, men der ble det lite å juble for. 30-åringen har nå 60 kamper for Polen og viste forrige sesong at han tidvis kan holde skyhøyt Championship-nivå. Med sin enorme skuddfot ga han flere målvakter øresus, samtidig som han har en meget habil innleggsfot. Det eneste negative med Grosicki er at han varierer litt for mye i prestasjonene.

Jarrod Bowen ble sesongens store positive overraskelse hos tigrene forrige sesong. Han så frisk ut allerede under sesongoppkjøringen, men jeg hadde aldri trodd at han skulle ta Championship med storm på så overbevisende vis som han faktisk gjorde. Hele 14 ligamål ble det for 21 år gamle Bowen som nå har blitt en juvel som Hull bør passe godt på. Med sin herlige skuddfot, driv med ballen og gode tekniske ferdigheter er jeg ikke i tvil om at han kan bli en gullgruve for Nigel Adkins & Co. Likevel håper jeg mest av alt at han fortsetter i klubben så lenge som mulig, slik at han kan glede Hull-fansen i flere sesonger fremover. Denne sesongen har David Milinkovic blitt hentet fra Genoa i italiensk fotball. Han er født og oppvokst i Frankrike, er halvt serbisk, og gjorde sine saker meget bra hos den skotske klubben Hearts forrige sesong.

Angrepet

Abel Hernandez hadde ikke mange kamper for Hull City det siste året på grunn av hans skade, men var likevel den spissen som scoret flest mål for Hull forrige sesong. Nå har han forlatt klubben, noe som gjør at det nok en gang blir et stort ansvar på de gjenværende spissenes skuldre. Fraizer Campbell var supertalentet som aldri helt levde opp til forventningene, men som samtidig har klart å holde det gående på høyt nivå. Han slet med å få rikelig med tillit hos Crystal Palace i Premier League og tok derfor turen til Hull i fjor sommer. Forrige sesong imponerte han med sin innsats på topp, men det foran mål ble det ikke levert så mye.

Nouha Dicko hoppet av eventyret på Molineux i fjor sommer for å spille for Hull City. Den kjappe 26-åringen har nå lagt bak seg flere sesonger i både League One og Championship, og man sitter med følelsen av at han faktisk kan være god nok til å komme seg høyt opp på toppscorerlisten i Championship når han får ting til å fungere. Dessverre har det ikke fungert så bra for han på Humberside så langt, men se ikke bort fra at vi får se en bedre utgave av Dicko når sesongen sparkes i gang igjen i august.

Will Keane har nå vært i klubben i snart to år, men har bare fått spille en håndfull kamper. Det skyldes rett og slette store skadeproblemer. Spissen som gikk gradene i akademiet til Manchester United ble lenge spådd en stor og lysende karriere, men dersom han ikke klarer holde seg unna skader snart, spørs det hvor lenge han kan holde på som fotballspiller. Han er frisk nå foran den nye sesongen, men selv under sommerens treningskamper har det skjedd at han har måttet forlate banen på grunn av skade. Jeg krysser fingrene for at Keane holder seg frisk denne sesongen, men føler meg ikke trygg på at det kommer til å skje.

Overgangsoversikt:

Inn:
Eric Lichaj (Nottingham Forest), Reece Burke (West Ham United), David Milinkovic (Genoa), Jordy De Wijs (PSV), George Long (Sheffield United), Todd Kane (Lån fra Chelsea)

Ut:
David Meyler (Reading), Michael Dawson (Nottingham Forest), Allan McGregor (Rangers), Sebastian Larsson (AIK), Abel Hernandez, Greg Olley, Greg Luer, Josh Clackstone (Frigitt), Max Clark (Vitesse)

Treningskamper: 
10. juli: Maritimo – Hull City 1-1 (Campbell)
13. juli: Braga – Hull City 4-1 (Riston)
21. juli: Rochdale – Hull City 1-0
24. juli: Hull City – Newcastle United
28. juli: Barnsley – Hull City

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Har flere kvalitetsspillere på midtbanen som kan gjøre store ting fremover på banen.
+ Har fått en skikkelig sesongoppkjøring. I fjor ble sommeren preget av mye rot og usikkerhet vedrørende spillere som var på vei ut, samtidig som det tok tid å få hentet nye spillere.
+ Som med alle lag som rykker ned fra Premier League hadde Hull City urealistisk høye forventninger forrige sesong. Denne sesongen har man innsett hvor vanskelig det kan være i Championship, og det tror jeg kan virke positivt for dette Hull-laget.  

Minus:
– Mistet flere av de viktige spillerne som faktisk leverte for klubben forrige sesong.
– Nigel Adkins. Tidligere hadde jeg sansen for Adkins, men de siste årene har han skuffet meg. Jeg har ikke troen på at han er den riktige til å lede dette Hull-laget til toppen av tabellen.
– Nykomponert forsvarsrekke som det ikke lukter svidd av. Midtbane som mangler litt når det kommer til kriging og defensiv jobb, samt angrepsspillere som man ikke garanterer mål. 

Vurdering:
Ser man på navnene man finner i denne Hull City-troppen kan man fort få troen på at de kan gjøre det bra i årets Championship. Spillere som blant andre Jackson Irvine, Jarrod Bowen og Kamil Grosicki kunne alle gjort en meget bra jobb i toppen av tabellen, men det er for mye som ikke stemmer på KCOM Stadium etter min mening.

For det første har jeg ikke lenger troen på at Nigel Adkins kan få ting til å fungere i Championship. For flere år siden utførte han mirakler ved sidelinjen, men etterpå har han skuffet meg stort. Måten både Reading og Sheffield United fremstod i forsvar under Adkins ledelse var skumle greier, og jeg følte man kunne se antydninger til det samme med Hull i vår. Jeg blir positivt overrasket dersom Adkins fortsatt er Hull-sjef når sesongen er over.

Selv om det finnes gode spillere og bra dekning i alle lagdeler, mener jeg man mangler det lille ekstra på topp og en skikkelig midtbanekriger sentralt på midtbanen. I forsvar er de for det meste godt dekket opp, men kvaliteten på forsvarsspillerne er ikke bedre enn at jeg fint kan se for meg at de kan blande seg inn i en bunnstrid.

Med en annen manager og et par signeringer kunne jeg fort ha plassert dette Hull-laget høyt i tabelltipset, men basert på det jeg kan vurdere akkurat nå, ender jeg dessverre opp med å plassere tigrene langt nede på tabellen.

Tabelltips: 21. plass