Klubbinfo
Lagnavn: Cardiff City
Kallenavn: The Bluebirds
Stiftet: 1899
Hjemmebane: Cardiff City Stadium (33,280)
Eier: Vincent Tan
Manager: Neil Warnock
Tabellplassering i fjor: 12.plass
Tabelltips forrige sesong: 17. plass
Årets spiller forrige sesong: Aron Gunnarsson

Vurdert av: Eirik Aase

I fjor sommer var det en del optimisme å spore rundt Cardiff City Stadium, uten at jeg helt kunne forstå hvorfor. De hadde ansatt Paul Trollope som ny manager, og han skulle ta med seg ideer fra sin jobb i støtteapparatet til Wales. Waliserne hadde hatt stor suksess under europamesterskapet i fotball, men likevel så jeg ingen grunn til at Trollope skulle bli noen suksess for blåtrøyene. Faktisk følte jeg meg ganske sikker på at det ikke ville fungere for Trollope, noe jeg ga uttrykk for på sosiale medier.

Har aldri vært skikkelig overbevist av Cardiffs nye hovedtrener Paul Trollope. Tipper han ryker innen desember. Håper jeg tar feil.

— Eirik Aase (@eirikaase) May 18, 2016

Selv om jeg bommer med fryktelig mange spådommer, viste det seg at denne skulle være riktig. Cardiff startet sesongen på elendig vis med bare to seire på de elleve første kampene. I tillegg røk de ut fra ligacupen etter å ha møtt Bristol Rovers. Da de i starten av oktober endte opp med å tape 0-2 borte mot Burton Albion, var det ingen tvil om hva som kom til å skje. Trollope fikk sparken og inn ble ringreven Neil Warnock hentet.

Warnock hadde aldri vunnet noen pris dersom han hadde stilt opp i en konkurranse over best likte managere i engelsk fotball, men han er likevel veldig underholdene. Han snakker rett fra levra og har en imponerende CV å vise til. Den 68 år gamle manageren fikk umiddelbart sving på sakene og plukket opp syv poeng på de tre neste kampene. Utover høsten slet han med å dra i land trepoengere, men etter årsskiftet løsnet det. Cardiff imponerte stort i både januar og februar, mens de var et solid lag på tampen av sesongen.

Hadde sesongen startet da Warnock ble ansatt som Cardiff-sjef, ville waliserne endt få poeng bak play-off. De var samtidig ett av lagene med færrest baklengsmål i denne perioden. I sommer har Warnock fått på plass flere spennende signeringer, og derfor er optimismen endelig tilbake igjen på Cardiff City Stadium. I motsetning til i fjor sommer, kan jeg denne gangen forstå hvorfor Cardiff-fansen gleder seg til sesongstart.

Trener 

Neil Warnock har blitt selve definisjonen på en opprykksekspert. Han har totalt syv opprykk med seks forskjellige klubber. Han startet sin managerkarriere i Gainsborough Trinity, før han tok jobber i Burton Albion og Scarborough. Sistnevnte ble under Warnocks ledelse det første laget til å rykke direkte opp til ligasystemet. Etter det gikk turen videre til Notts County, her ledet han Nottingham-klubben fra nivå 3 i engelsk fotball, til øverste divisjon. Der rykket han dessverre ned igjen og fikk sparken i den påfølgende sesongen. Da tok han over Huddersfield hvor han selvfølgelig rykket opp til nest øverste divisjon. Etter to sesonger i Yorkshire-klubben gikk han overraskende til Plymouth. De hadde akkurat rykket ned til nivå fire, men Warnock fikset som vanlig opprykk i sin første sesong. Midtveis i sin andre sesong hos The Pilgrims fikk han sparken.

Etter korte opphold i Bury og Oldham var det Sheffield United som gjorde en genistrek ved å hente Warnock til Bramall Lane. I 2003 presterte han å ta The Blades til semifinale i både ligacup og FA-cup, samt playoff-finale. Det ble tap i alle de nevnte kampene, men det var likevel en svært imponerende prestasjon. I 2005/06 sesongen rykket United opp til Premier League etter å ha kommet på andreplass i Championship. Etter å ha rykket ned igjen i deres første sesong på øverste nivå valgte Warnock å prøve seg i Crystal Palace. Der ledet han ørnene til semifinale i play-off i sin første sesong, før han to sesonger senere gikk av på grunn av usikkerhet i klubben.

Etter det gikk turen til en annen London-klubb, nemlig Queens Park Rangers. I sin første fulle sesong på Loftus Road ble det en suveren seier i Championship. De ledet ligaen så å si hele sesongen, og endelig skulle det bli Premier League-spill for QPR igjen. Etter halvspilt sesong på øverste nivå fikk Warnock fyken fra QPR ettersom deres nye eier Tony Fernandes ønsket å hente inn en annen manager. Mange følte nok at dette var litt ufortjent mot Warnock, da mange mente han ikke hadde prestert så dårlig at han fortjente å få sparken.

Etter det fulgte forholdsvis mislykkede opphold i både Leeds United og Crystal Palace, før han fant frem tryllestaven da Rotherham United trengte hjelp våren 2016. The Millers så helt fortapte ut i bunnen av tabellen, men takket være elleve kamper på rad uten tap klarte Warnock få rødtrøyene opp på trygg grunn. Warnock var ønsket med videre etter sesongslutt, men valgte å takke nei. En avgjørelse som jeg tror skyldes det faktum at Warnock ønsker å kjempe om opprykk til Premier League en gang til, og det ville han ikke fått hos The Millers.

I fjor høst fikk han jobben som Cardiff-sjef, og nå har han muligheten til å gå for det som i så fall nok vil bli et siste opprykk i hans managerkarriere.

Spillestil

Med Neil Warnock ved sidelinjen vet man hva man får. Han vil ha aggressive spillere som spiller med hjertet utenpå drakten. Dersom han ikke får viljen sin, kan det fort gå hardt ut over sine egne spillere. Det gjør derfor vondt å møte lag som ledes av Warnock og Cardiff er intet unntak. Det var en grunn til at de var vanskelige å slå forrige sesong etter at han ankom klubben, og det kommer de til å være denne sesongen også. Selv et lag som Rotherham ble nærmest umulig å slå da han var der i fjor, og det sier litt om hva slags evne Warnock har til å fyre opp sine spillere.

Selv om han foretrekker en fysisk fotball, er det ikke lange baller frem mot et oppspillspunkt som er Warnocks spillestil. Han ønsker en direkte og rask fotball, hvor man har et spesielt fokus på å utnytte vingene. Grunnet deres aggressive stil har mange gjenvinninger, og da går ballen raskt fremover på banen. De skaper mange sjanser og angriper med flere spillere, samtidig som de er flinke til å utnytte sine offensive dødballer. Warnock kan bruke flere forskjellige formasjoner, alt etter hva slags spillere han har til rådighet. Forrige sesong brukte han for det meste en vanlig forsvarsfirer, men sommerens treningskamper har gitt oss et hint om at han kan komme til å bruke en trebackslinje denne sesongen.

Keeperplass

Med Allan McGregor tilbake hos Hull City måtte Neil Warnock raskt ut på keeperjakt i sommer. På sine handleturer har han fått på plass både Neil Etheridge og Lee Camp. Sistnevnte må nok sees på som det klare førstevalget mellom stengene når sesongen sparkes i gang. Han har nå blitt 32 år gammel og har vel omtrent med Championship-erfaring enn noen annen spiller på dette nivået. Camp har voktet buret for Derby County, Nottingham Forest og AFC Bournemouth. De siste sesongene var han et klart førstevalg hos Rotherham United. Camp hadde en høy status blant fansen til Rotherham, men gikk glipp av halvparten av forrige sesong på grunn av en skade.

Neil Etheridge har blitt hentet fra Walsall i sommer. Han har gått gradene i akademiene til Fulham og Chelsea, samtidig som han har over femti landskamper for Fillipinene. De to siste sesongene har han vært førstekeeper for The Saddlers og gjort en fin figur der. Det blir interessant å se om han kan bli førstevalg fremfor Camp denne sesongen, eller om han må ta til takke med å spille annenfiolin. Etheridge vil nok uansett få muligheten til å starte sesongen mellom stengene for waliserne, ettersom Camp fortsatt ikke er spilleklar etter skaden. I tillegg til de to nevnte målvaktene har man også Brian Murphy i bakhånd.

Forsvaret

Det er ikke mange lag i Championship som kan vise til mer kvalitet på stopperplass enn Cardiff City. Derfor er det ikke så rart at Neil Warnock er ut til å vurdere en trebackslinje denne sesongen. Bruno Ecuele Manga er i mine øyne en av de mest undervurderte stopperne i Championship, og jeg var sikker på at han skulle forlate klubben i sommer. Istedenfor skrev han under på en ny kontrakt og kommer til å bli en viktig brikke på dette Cardiff-laget det neste året. Ecuele Manga er sterk i duellene, timer taklingene bra og er flink til å lese spillet.

Sean Morrison har tatt over kapteinsbindet på Cardiff City Stadium og skrev nylig under på ny kontrakt. Noen husker han kanskje fra den tiden hvor han brukte sosiale medier til å kåre den beste frokostblandingen, noe som igjen førte til at han valgte å feire scoringene sine ved å late som om han spiste frokostblanding. På grunn av sin duellstyrke og lange kropp, er han en enorm trussel på offensive dødballer. Forrige sesong spilte han omtrent alt av kamper og stod for både fire scoringer og fem målgivende pasninger.

Matthew Connolly ble kåret til årets spiller i klubben etter sesongen 2015/16. Hans styrke i luftrommet og hans rolige igangsettinger er det høy klasse over, selv om man kan trygt si at han hadde en betraktelig svakere sesong det siste året. Connolly ble for øvrig brukt en del på høyrebacken. Sol Bamba er et eventyr av en spiller, og ikke alltid for de riktige grunnene. Han er en løs kanon på banen, men er samtidig en spillertype som kan ende opp som kampens store profil dersom han har dagen. Bamba ble hentet i januar, men jeg trodde hans Cardiff-karriere skulle bli kortvarig etter at han eksploderte i et oppgjør mot Ipswich Town. Warnock lot det passere og derfor er han fortsatt med i walisernes planer.

På høyrebacken håper man at Callum Paterson skal komme med store bidrag denne sesongen. Han ble hentet fra den skotske klubben Hearts i sommer, men kommer til å gå glipp av store deler av sesongstarten på grunn av en kneskade som har holdt han ute av spill det siste halvåret. Derfor vil nok Lee Peltier og Jazz Richards kjempe om den plassen når sesongen sparkes i gang. Begge spilte i den rollen forrige sesong, selv om Richards fungerer like bra på venstresiden. Peltier gikk gradene i Liverpools akademi og har faktisk en Champions League-kamp for rødtrøyene. Greg Halford kan brukes omtrent overalt på banen, mens Matthew Connolly gjorde en jobb på backen forrige sesong.

På venstresiden har waliserne en av de bedre venstrebackene i ligaen. Joe Bennett ankom klubben i fjor sommer og var én av få gode ting som skjedde under Paul Trollopes ledelse. Venstrebacken har etter hvert fått rikelig med erfaring fra Championship med flere klubber. Noen husker han nok best fra sin tid med Aston Villa i Premier League. Declan John fikk mye tillit i Premier League under Ole Gunnar Solskjærs ledelse, men har slitt etter det. Han har landskamper for Wales, men de siste sesongene har det blitt låneopphold i League One og få kamper for The Bluebirds. John ser ut til å være ferdig i Cardiff, og sannsynligvis vil det stå mellom Bennett og Richards når det gjelder venstrebacken.

Midtbanen

Islendingen Aron Gunnarsson tok med seg formen fra fjorårets europamesterskap inn i den nye Championship-sesongen. Den tidligere Coventry City-spilleren er nå inne i sin syvende sesong som Cardiff-spiller, og sjeldent har han sett bedre ut. Med sin energiske spillestil var han en viktig kriger på midten for blåtrøyene, og etter sesongslutt ble han fortjent kåret til årets spiller i klubben. Forrige sesong hadde han for det meste Joe Ralls ved siden av seg. Han er en spiller som jeg fikk sansen for under hans tid i Yeovil Town tilbake i sesongen 2013/14. Ralls er god med ballen i føttene, er meget treffsikker med pasningene og har et bra skudd. Det ble seks mål fra Ralls forrige sesong, men jeg må innrømme at jeg hadde forventet enda bedre prestasjoner fra den kanten.

Peter Whittingham er borte fra klubben. Han er en Cardiff-legende som har stått bak det meste av kreativitet hos blåtrøyene de siste ti årene. Nå har Lee Tomlin fått det ærefulle oppdraget om å få fansen til å glemme Whittingham. Den kreative playmakeren ble hentet for en forholdsvis høy sum fra Bristol City i sommer, og har litt å leve opp til med tanke på at han skuffet litt på Ashton Gate. Tomlin kan brukes overalt fremover på banen, men er etter min mening klart best i en rolle like bak spissen. Loic Damour er en annen spiller som kan bekle en rolle sentralt på banen. Han er nå 26 år gammel og kommer fra fransk fotball. Damour har en haug med kamper på aldersbestemt nivå for Frankrike, men har foreløpig ikke klart å leve opp til forventningene. Kanskje han kan klare det i Wales.

På vingene har man mye fart og mye teknikk. Kadeem Harris var en mann som de fleste hadde gitt opp, men som fikk fart på karrieren igjen med Neil Warnock på plass. Han viste flere ganger at han kan være et uromoment på dette nivået og endte opp med fire scoringer forrige sesong. I sommer virket det en stund som om han ville forlate klubben da hans kontrakt gikk ut, men han valgte til slutt å fortsette i Cardiff-drakten. Junior Hoilett kjenner nok de fleste til nå. Stortalentet som fikk sitt gjennombrudd i Premier League med Blackburn Rovers, men som etter hvert forsvant fra radaren da han var hos Queens Park Rangers. Hoilett ble Warnocks første signering som Cardiff-sjef og kom omtrent samtidig til klubben. Den canadiske landslagsspilleren er meget god med ballen i føttene, og er den typen ving som kan få ting til å skje helt på egenhånd.

Anthony Pilkington fikk for det meste spilletid helt fremme på banen, men kan også brukes både på vingene og i en slags offensiv midtbanerolle. Han ble hentet fra Norwich City i 2014, men debutsesongen på Cardiff City Stadium ble preget av skader og uforutsette hendelser. Hans direkte stil og gode skuddfot gjør han til en morsom spiller å se i aksjon. I sommer har man blitt bedre kjent med Nathaniel Mendez-Laing som har kommet fra Rochdale. Den kjappe vingen ga backer mareritt og visste hvor målet stod i League One. Basert på hva han har vist under sommerens sesongoppkjøring med Cardiff, ser jeg ikke bort fra at han vil gjøre det samme i Championship.

Spillere som Stuart O´Keefe og Craig Noone skal være på vei bort fra klubben, mens jeg er usikker på hvor store bidrag Mark Kennedy og Mark Harris kan komme med. Kennedy var meget bra for Plymouth Argyle i vår, men det er stor forskjell på League Two og Championship.

Angrepet

En av Championships mest spennende spisser spiller for Cardiff City og er dansk. Kenneth Zohore kom til klubben på en smule kontroversiell måte. Zohore ble først hentet til K.V. Kortrijk i Belgia før han ble umiddelbart lånt ut til Cardiff City. Etter sesongslutt ble han hentet permanent til Cardiff uten å spille en kamp for den belgiske klubben. Grunnen til at overgangen var kontroversiell var det faktum at begge klubbene ble eid av Vincent Tan, samtidig som Cardiff hadde overgangsforbud på det tidspunktet. Overgangen ble uansett aldri stoppet av Football League, og blåtrøyene har nå en meget dyktig spiss i troppen.

Zohore storspilte i sin første fulle sesong for Cardiff. Han startet bare 24 kamper, men scoret likevel 12 mål. Han er sterk og vond å møte i duellen, samtidig som han har gode tekniske ferdigheter. Avslutningene og hurtigheten er det heller ingenting å si på. Han fremstår som en ganske så komplett spiss, og det har gjort han til en meget ettertraktet spiller i sommer. Han scoret blant annet to mål for Danmark i sommerens U21-mesterskap og vil nok nå lengre enn Championship i sin karriere. Han er tross alt bare 23 år gammel.

I sommer har waliserne sikret seg en av mine favoritter i Danny Ward. En spiss som jeg syntes har vært undervurdert i flere sesonger. De to siste sesongene har han storspilt for et svakt Rotherham United-lag, men nå skal han endelig få muligheten til å spille for et lag som sannsynligvis ikke kommer til å rote nede i bunnstriden. Ward er rask, god med ballen i føttene og har et vanvittig skudd. Ofte har han blitt misbrukt ute på vingen i sin karriere, men etter min mening er han klart best som spiss. Rhys Healey har vært i klubben siden 2013, men fikk sitt gjennombrudd først i forrige sesong. Dessverre pådro han seg en skade i vinter som holder han ute et stykke inn i den nye sesongen. Fredric Gounongbe ble hentet i fjor sommer, men slet i sin debutsesong. Ibrahima Meite jobbet seg opp fra lavere divisjoner, men jeg klarer ikke se for meg han som en fremtidig Championship-spiss.

Overganger

Det har vært en god sommer på overgangsmarkedet for Cardiff City. Selvsagt gjør det vondt å miste legenden Peter Whittingham, men kanskje er dette bra for både klubb og spiller. Inn har man fått målfarlige kreative spillere som Nathaniel Mendez-Laing og Lee Tomlin, mens Neil Warnock har fått på plass spillere han har hatt tidligere som han vet kommer til å fungere. Da tenker jeg først og fremst på Lee Camp og Danny Ward. Kort oppsummert synes jeg waliserne har hatt en god sommer på overgangsmarkedet og føler ikke at de har noen posisjoner de må få inn nytt blod i. I så fall måtte det vært en ny spiss.

Overgangsoversikt:

Inn:
Callum Paterson (Hearts), Lee Camp (Rotherham), Neil Etheridge (Walsall), Nathaniel Mendez-Laing (Rochdale), Danny Ward (Rotherham), Lee Tomlin (Bristol City), Loic Damour (Bourg-en-Bresse)

Ut:
Semi Ajayi, Jamie Bird, Jordan Blaise,  Luke O´Reilly, Deji Oshilaja, Robbie Patten, Macauley Southam, Theo Wharton, Rickie Lambert (Alle frigitt), Peter Whittingham (Blackburn Rovers), Adam Le Fondre (Bolton Wanderers), Emyr Huws (Ipswich), Tom Adeyemi (Ipswich), Idrissa Saadi (Strasbourg)

Treningskamper: 
17.juli: AFC Tavistock – Cardiff City 2-7 (Mendez-Laing x2, Saadi x2, Zohore x2, Ralls)
19.juli: Bodmin Town – Cardiff City 1-3 (Damour x2, Zohore)
21.juli: Plymouth Argyle – Cardiff City 0-1 (Zohore)
25.juli: Shrewsbury Town – Cardiff City 2-1 (Mendez-Laing)
28.juli: Cardiff City – Livingstone 4-0 (Ward x2, Manga, Hoilett)

Styrker/Svakheter

Pluss:
+ Med Neil Warnock som manager vet man at Cardiff City blir et vondt lag å møte.
+ Har en haug med kreative offensive spillere, samt en av ligaens beste spisser i Kenneth Zohore.
+ God dekning i alle posisjoner. Er rustet mot skader og gir fleksibilitet med tanke på formasjoner.

Minus:
– Store forventninger. Med en gang man blir optimistiske i Cardiff, ender man opp med å snakke om opprykk. Det skal fryktelig mye til for å rykke opp, men likevel virker det som om man nærmest forventer at Cardiff skal være med i toppen.
– Keeperplassen. Det lukter ikke opprykk av Lee Camp og Neil Etheridge i mål.
– Selv om de har god dekning, mangler det litt på kvaliteten i Cardiff-troppen sammenlignet med de andre lagene som blir spådd en tilværelse i toppen.      

Vurdering:

Jeg sitter med en mye mer positiv følelse på Cardiff Citys vegne denne sommeren, enn hva jeg gjorde forrige sesong. De har en tøff manager som i hvert fall kommer til å gjøre Cardiff til et vondt lag å møte, men jeg er ikke sikker på om han har det som skal til lenger for å lede blåtrøyene til en opprykkskamp.

Waliserne har en stor og god tropp, med herlig dekning i alle posisjoner. Det gjør at de kan komme seg gjennom sesongen på en god måte selv om de skulle få skadeproblemer. Med Kenneth Zohore har de en X-faktor på topp, mens forsvaret er solid.

Jeg ser for meg at Cardiff får en sesong midt på tabellen. Jeg tror ikke de vil være i nærheten av nedrykk, men samtidig blir jeg overrasket om de blander seg inn helt i toppen av tabellen. Med litt flyt vil de nok likevel være med i kampen om play-off. Problemer for Cardiff er at det er mange lag som havner inn under den kategorien, og derfor plasserer jeg The Bluebirds helt nede på en 13. plass.

Tabelltips: 13. plass