Skrevet av: Eirik Aase

 

Sesongen er nå ferdigspilt i Championship, og det er dermed på tide å se tilbake på hvordan det gikk i det som viste seg å være en meget innholdsrik sesong. Watford, AFC Bournemouth og Norwich City tok turen opp til Premier League, mens Wigan Athletic, Millwall og Blackpool måtte ta den tunge turen ned til League One. Jeg har sett nærmere på samtlige lags prestasjoner, og forsøkt å vurdere deres sesong på en skala fra 1 til 6. Håper dere setter pris på denne vurderingen, og si gjerne i fra dersom du er uenig i terningkastet jeg har gitt ditt favorittlag.

 

Statistikker og annet galskap fra sesongen 2014/15:

Antall managerbytter: 19

Antall klubber som byttet manager: 15

Toppscorer: Daryl Murphy 27 mål

Flest målgivende: Matt Ritchie 17 målgivende

Yngste spiller: Karlan Grant 16 år og 303 dager (Charlton Athletic)

Eldste spiller: Gabor Kiraly 38 år og 256 dager (Fulham)

Flest bortesupportere i snitt per kamp: Leeds United – 2,755

Årets filming: Adryan (Leeds United)

______________________________________________________________________

Vurdering av lagene i Championship sesongen 2014/15
– Trykk på laget for å komme til vurderingen.

Terningkast 6: AFC Bournemouth, Brentford
Terningkast 5: Birmingham City, Ipswich Town, Middlesbrough, Norwich City, Watford
Terningkast 4: Charlton Athletic, Derby County, Wolverhampton Wanderers
Terningkast 3: Blackburn Rovers, Huddersfield Town, Leeds United, Rotherham United, Sheffield Wednesday
Terningkast 2: Bolton Wanderers, Brighton & Hove Albion, Cardiff City, Fulham, Millwall, Nottingham Forest, Reading
Terningkast 1: Blackpool, Wigan Athletic

______________________________________________________________________

Birmingham City

Tabelltips: 20. plass

Plassering: 10. plass

Vurdering: Det startet litt som forventet for Birmingham City denne sesongen. Uten særlig med penger å bruke, og stor usikkerhet rundt klubbens eiere, var det vanskelig å se for seg at Lee Clark skulle klare ta Birmingham oppover på tabellen denne sesongen. Forrige sesong reddet de seg på fra nedrykk på mirakuløst vis i siste serierunde, og hadde Clark sittet som manager ut denne sesongen ville Birmingham mest sannsynlig spilt i League One til høsten. Heldigvis for Birmingham-fansen ble Clark sparket i slutten av oktober, og inn kom den tidligere Burton Albion-sjefen Gary Rowett. På det tidspunktet lå blåtrøyene nest sist på tabellen, men det skulle snu fort. Under Rowetts ledelse tapte Birmingham bare 3 av deres 16 neste kamper i ligaen, og plutselig ble det snakket om play-off på St Andrews. En formdupp på nyåret satte en stopper for de drømmene, men det er liten tvil om at Rowett kan være svært fornøyd med den jobben han gjorde denne sesongen. Siden Rowett tok over som manager på St Andrews er det bare syv lag i Championship som har vært bedre enn Birmingham. Det lover meget godt foran neste sesong.

Nøkkelspillere: Clayton Donaldson og David Cotterill

Toppscorer: Clayton Donaldson (15 mål)

Flest målgivende pasninger: David Cotterill (8 Målgivende pasninger)

Terningkast: 5

_______________________________________________________________________________

Blackburn Rovers

Tabelltips: 9. plass

Plassering: 9. plass

Vurdering: Selv om en plass på øvre halvdel ikke er spesielt dårlig i en såpass tøff liga som Championship, er det likevel god grunn til å være skuffet for Rovers-fansen. Denne sesongen var sannsynligvis Lancashire-klubbens beste mulighet til å rykke opp til Premier League, og det kommer til å bli langt tøffere i de kommende sesongene. Forrige sommer kunne de både holde på stjernespillerne og sikre seg nye gode spillere, mens de denne sommeren sannsynligvis både mister et par av sine beste spillere, samtidig som de har blitt ilagt et overgangsforbud. Problemet til Rovers denne sesongen har vært deres elendige forsvarsspill. Målene har som regel rent inn i begge ender av banen når Rovers spiller, og det ser ikke ut som om manager Gary Bowyer vet hvordan han skal gjøre den tidligere Premier League-mesteren solid bakover på banen. Fremover på banen leverte både Jordan Rhodes og Rudy Gestede 20 mål hver, og man kan jo bare tenke seg hvor dårlig denne sesongen kunne vært uten de to superspissene. Det positive for Rovers-fansen foran sommerferien er at de avsluttet sesongen med bare 3 tap på de 17 siste ligakampene. Bare fem lag i Championship var bedre enn de blåhvite i løpet av den perioden.

Nøkkelspillere: Rudy Gestede

Toppscorer: Jordan Rhodes (21 mål)

Flest målgivende pasninger: Craig Conway (10 målgivende pasninger)

Terningkast: 3

_______________________________________________________________________________

Blackpool

Tabelltips: 24. plass

Plassering: 24. plass

Vurdering: Det kunne ikke gå annet enn rett vest for Blackpool denne sesongen. Bare én liten uke før sesongstart hadde Blackpool ikke nok spillere til å stille fullt lag. Treningskampene ble for det meste avlyst, og turneen i Spania måtte også avlyses. Manager Jose Riga la aldri skjul på hvor uenig han og eierne var om alt fra spillerrekruttering og drift av klubben, samtidig som Blackpool-fansen arrangerte protester foran hver eneste kamp. De startet sesongen med fem strake tap og vant bare én kamp frem til desember. Etter Jose Riga ble sparket og Lee Clark kom inn som erstatter, ble det et par seire i desember og januar. Det hjalp likevel lite på optimismen, og til slutt avsluttet de sesongen med 18 kamper på rad uten seier. Nedrykket ble tidlig bekreftet og det er kanskje ikke så rart når man ender opp med å bruke rundt 50 spillere gjennom hele sesongen, og ikke spesielt mange av de var i nærheten av å holde nivået. Nå skal Blackpool spille i League One og i skrivende stund har de bare 10 spillere i troppen. Det blir med andre ord en lignende sommer som i fjor, og det vil ikke overraske meg om Blackpool vil slite i bunnen av League One neste sesong.

Nøkkelspiller: Jamie O’Hara

Toppscorer: Steve Davies (5 mål)

Flest målgivende pasninger: Jamie O´Hara (8 målgivende pasninger)

Terningkast: 1

____________________________________________________________________________

Bolton Wanderers

Tabelltips: 16. plass

Plassering: 18. plass

Vurdering: Til tross for at Dougie Freedman over lang tid ikke hadde vist store tegn på at han hadde det som måtte til for å føre Bolton Wanderers oppover på tabellen, fikk han likevel fornyet tillit foran denne sesongen. Det var ikke noe smart valg av ledelsen, for etter de elleve første rundene hadde The Trotters bare vunnet én kamp. Da klarte ikke ledelsen sitte å se på lenger, noe som førte til at Freedman ble nødt til å forlate klubben i starten av oktober. Tidligere Celtic-sjef Neil Lennon kom inn som erstatter, og med han på sidelinjen fikk de seg en umiddelbar opptur. Bare to av de tolv neste kampene endte med tap, og han gjorde umiddelbart om Macron Stadium til et fort. Under Lennons ledelse har Bolton bare tapt tre hjemmekamper i ligaen, og nøkkelen foran neste sesong blir å forbedre seg på bortebane. Bare én av de ti siste bortekampene endte med seier. Denne dårlige formen på fremmed gress, kombinert med en del svake resultater på hjemmebane ødela mye for Bolton utover våren. Derfor endte de til slutt opp på en kjedelig 18. plass. Det er likevel god grunn til å være optimistisk foran neste sesong, ettersom Lennon fort kan vise seg å være en klok ansettelse når han får lov til å sette sitt preg på laget, samtidig som han får tilbake viktige spillere fra skade.

Nøkkelspiller: Tim Ream

Toppscorer: Adam Le Fondre (8 mål)

Flest målgivende pasninger: Liam Feeney (5 målgivende pasninger)

Terningkast: 2

______________________________________________________________________________

AFC Bournemouth

Tabelltips: 12. plass

Plassering: 1. plass

Vurdering: Hvor skal man begynne? AFC Bournemouth spilte seg inn i de fleste fotballhjerter allerede i sin første sesong tilbake i Championship, men denne sesongen ble de bare bedre og bedre. Det naive og tidvis klønete forsvarsspillet fra forrige sesong var lukt vekk dette året, mens den offensive samhandlingen fungerte enda bedre enn tidligere. Angrepsspillet til Bournemouth som inkluderer hele laget er en fryd å se på, og det blir interessant å se hva de kan finne på når de skal spille mot noen av verdens beste spillere i Premier League. Bournemouth har vært med i toppen hele sesongen, og det har strengt tatt aldri sett ut som om de ikke skulle være med i toppen fram til siste spark på ballen ble tatt. De hadde sin årlige formdupp på starten av året, men med en gang den var gjennomført, leverte de varene som vanlig igjen. Matt Ritchie var i en klasse for seg selv på høyresiden, mens spillere som Simon Francis, Steve Cook, Harry Arter og Callum Wilson var fantastiske gjennom hele sesongen. Bournemouth sikret seg ligatittelen i siste serierunde, og jeg har stor tro på at Eddie Howe kan holde The Cherries oppe i Premier League neste sesong.

Nøkkelspillere: Matt Ritchie og Harry Arter.

Toppscorer: Callum Wilson (20 mål)

Målgivende pasninger: Matt Ritchie (17 målgivende pasninger)

Terningkast: 6

________________________________________________________________________________

Brentford

Tabelltips: 21. plass

Plassering: 5. plass

Vurdering: I mine øyne er Brentford den store positive overraskelsen denne sesongen. De fleste visste at Bournemouth hadde potensialet til å få en supersesong, men det var nok ikke mange som så for seg at Brentford skulle blande seg inn helt i toppen av tabellen. Manager Mark Warburton ledet The Bees på en eksemplarisk måte gjennom hele sesongen, og ved hjelp av herlig direkte festfotball fikk de i hvert fall en plass i mitt hjerte denne sesongen. Det er mange lag som forsøker å finne lykken ved hjelp av en direkte stil i denne ligaen, og oftest ender det opp med veldig kjedelig fotball. Det er ikke tilfellet med Brentford som helst liker å holde ballen langs bakken, og det er noe de mestrer takket være en hel gjeng med meget tekniske midtbanespillere. På topp taklet Andre Gray overgangen fra Conference på en god måte, mens Alex Pritchard viste tydelig at han hører hjemme på et høyere nivå enn Championship. Warburton mener at Pritchard kommer til å spille for England etter hvert, og jeg kan ikke si meg uenig. Brentford holdt koken i toppen gjennom hele sesongen, og havnet etter hvert på en flott 5. plass. De avsluttet sesongen på en fin måte, til tross for at det tidlig i vår ble klart at Warburton ikke skulle lede Brentford etter sesongen. I play-off ble Middlesbrough for sterke, men det er utvilsomt mye spennende på gang på Griffin Park. Neste sesong kan sannsynligvis ikke komme fort nok for de trofaste Brentford-supporterne.

Nøkkelspiller: Alex Pritchard

Toppscorer: Andre Gray (17 mål)

Flest målgivende: Alan Judge (13 målgivende pasninger)

Terningkast: 6

_____________________________________________________________________________

Brighton & Hove Albion

Tabelltips: 13. plass

Plassering: 20. plass

Vurdering: Bare et elendig Wigan Athletic gjør at ikke Brighton & Hove Albion blir stående som sesongens store skuffelse i Championship. På denne tiden i fjor røk de i semifinalen i play-off til Premier League, men denne sesongen har nedrykk til League One sett mer realistisk ut enn opprykk til Premier League. Den tidligere Liverpool-kjempen Sami Hyypiä tok over etter Oscar Garcia, og troen var stor på at han skulle få til noe spesielt på sørkysten. Det ble ingen enkel start for finnen etter at nøkkelspillerne Matthew Upson og Leonardo Ulloa ble solgt, uten at det ble hentet inn noen skikkelige erstattere. Når sesongen etter hvert startet ble det aldri noe særlig å juble for. Hyypiä så ut til å gå for en spillestil som han ikke var helt komfortabel med selv, og det viste igjen på prestasjonene og resultatene. Frem til jul vant Brighton bare tre ligakamper, og på det tidspunktet lå de på nedrykk med fire poeng opp til trygg plass. Hyypiä valgte da å forlate klubben, og inn kom Chris Hughton som ny sjef. Den tidligere Norwich-manageren fikk en bra start på Brighton-karrieren, og på starten av det nye året sikret han nok poeng til at The Seagulls holdt seg unna trøbbel i bunnen. Det var viktig ettersom Brighton bare tok to poeng på de syv siste kampene. Det eneste positive for Brighton denne sesongen er at de ikke rykket ned til League One. Nå etterlyser supporterne spillerkjøp til sommeren, og hvis ikke det skjer kan det bli en ny tung sesong på Falmer Stadium.

Nøkkelspiller: Lewis Dunk

Toppscorer: Joao Teixieira (6 mål)

Flest målgivende: Adrian Colunga (4 målgivende pasninger)

Terningkast: 2

________________________________________________________________________________

Cardiff City

Tabelltips: 4. plass

Plassering: 11. plass

Vurdering: Det var knyttet enorm spenning til Cardiff City denne sesongen, og da spesielt her i Norge. Ved sesongstart hadde waliserne Ole Gunnar Solskjær som manager, mens man fant Magnus Wolff Eikrem, Mats Møller Dæhli og Jo Inge Berget i spillertroppen. Dessverre for den norske kvartetten og Cardiff-supporterne ble det ikke mye å juble for denne sesongen. Etter bare syv serierunder måtte Solskjær forlate klubben, og noen måneder senere hadde alle de andre nordmennene forsvunnet fra klubben av ymse grunner. På tidspunktet Solskjær mistet jobben lå Cardiff på en 17. plass med åtte poeng. Inn som erstatter kom tidligere Leyton Orient-sjef Russell Slade, og han fikk en bra start på jobben. Waliserne tapte bare to av de åtte første ligakampene under Slades ledelse, men så sa det stopp. Fra og med begynnelsen av desember og frem til slutten av februar vant Cardiff bare én ligakamp, og plutselig kom det rykter om at Slades jobb var i fare. Vincent Tan hadde likevel troen på sin nye manager, og ga Slade sin fulle støtte. Utover våren forbedret Cardiff seg gradvis, men uten å imponere noe særlig. Til slutt endte de opp på en 11. plass på tabellen, og nå blir det spennende å se hva som vil skje i sommer. Ifølge kilder nær klubben vil det bli brukt en del penger på å styrke spillerstallen før neste sesong. Da kan det kanskje være duket for nye oppturer for Cardiff-fansen igjen, for denne sesongen var det strengt tatt bare endring av draktfargen som fikk waliserne til å juble.

Nøkkelspiller: Bruno Ecuele Manga

Toppscorer: Kenwyne Jones (11 mål)

Flest målgivende: Peter Whittingham (8 målgivende pasninger)

Terningkast: 2

_____________________________________________________________________________

Charlton Athletic

Tabelltips: 23.plass

Plassering: 12. plass

Vurdering: I fjor sommer hadde jeg ikke spesielt stor tro på Charlton Athletic. De hadde en spillerstall som det på ingen måter luktet øvre halvdel av, samtidig som deres manager Bob Peeters ikke så ut til å være riktig mann til å lede Charlton oppover på tabellen. Derfor ble jeg veldig overrasket da The Addicks startet sesongen med elleve kamper på rad i ligaen uten tap. Peeters hadde gjort Charlton til et vanskelig lag å slå, men utover høsten vippet ikke lenger marginene Charltons vei. Fra oktober til februar vant de knapt en eneste fotballkamp, og det førte til at Peeters måtte forlate klubben. På det tidspunktet så Charlton ut som en dumpekandidat, men den israelske manageren Guy Luzon klarte gjøre noe med det. Ved hjelp av sin direkte og forholdsvis enkle spillestil imponerte The Addicks stort, og fra midten av februar og frem til sesongslutt var London-klubben blant de beste lagene i Championship. Sesongen endte til slutt med en kjedelig plass midt på tabellen, men den gode avslutningen gir Charlton-fansen mye å glede seg over foran den nye sesongen.

Nøkkelspillere: Jordan Cousins og Johann Berg Gudmundsson

Toppscorer: Igor Vetokele (11 mål)

Flest målgivende: Igor Vetokele (5 målgivende pasninger)

Terningkast: 4

________________________________________________________________________________

Derby County

Tabelltips: 1. plass

Plassering: 8. plass

Vurdering: Derby Countys kollaps denne våren blir stående som sesongens store spørsmålstegn. Hvordan i alle dager er det mulig at en opprykksfavoritt som har sett bunnsolide ut gjennom de første to tredjedelene av sesongen, plutselig blir seende ut som et bunnlag når det gjelder som mest? Det er spørsmålet alle stiller seg, men som få har svaret på. Skader er naturligvis en av grunnene til denne nedturen, ettersom de en periode manglet flere viktige offensive brikker. Når spillerne etterhvert returnerte fra skade virket det som om selvtilliten og moralen fra tidligere i sesongen var borte, og da ble det vanskelig å vinne fotballkamper. I første halvdel av sesongen fortsatte Derby i samme spor som de avsluttet forrige sesong. De fremsto som et klart bedre lag enn de fleste motstanderne i Championship, og spillertroppen Steve McClaren hadde til rådighet virket uhyre sterk. I slutten av februar lå de på toppen av tabellen med fem poeng ned til play-off plass, og på det tidspunktet var jeg fullstendig overbevist om at The Rams kom til å rykke opp til Premier League. Dessverre for Derby-fansen ble det bare to seire på de tretten siste kampene, og i siste serierunde ble de dyttet ut av play-off plassene og ned på en 8. plass. En bra sesong hadde blitt ødelagt av en utrolig formsvikt, og som en følge av dette fikk Steve McClaren sparken etter sesongslutt. Det blir utrolig spennende å se hvor veien går videre nå for hvittrøyene fra East Midlands.

Nøkkelspillere: Chris Martin og Will Hughes

Toppscorer: Chris Martin (18 mål)

Flest målgivende: Jeff Hendrick (9 målgivende pasninger)

Terningkast: 4

__________________________________________________________________________

Fulham

Tabelltips: 6. plass

Plassering: 17. plass

Vurdering: Jeg var kanskje litt naiv da jeg spådde en play-off plass for Fulham før sesongen. Etter nedrykket fra Premier League kvittet de seg nesten med alt som het rutine og erfaring, og valgte heller å satse på et veldig ungt og lovende mannskap. Slike utskiftninger kan ofte skape en del problemer, men med tanke på hvor gode en del av de gjenværende spillerne var, kombinert med signeringen av Ross McCormack, ga meg troen på at Fulham likevel kunne gjennomføre en god sesong. Dessverre for Fulham-fansen gikk det ikke slik i det hele tatt. Felix Magath ledet laget ved sesongstart, og sjeldent har en manager startet sesongen svakere enn det tyskeren gjorde med Fulham. Etter syv serierunder sto London-klubben med ett fattig poeng, og hele 18 baklengsmål. Fulham valgte derfor å sparke Magath, og inn som midlertidig sjef kom Kit Symons. Han fikk umiddelbart en bra start, og de gode resultatene sørget for at han etterhvert ble tildelt jobben på permanent basis. Dessverre for Fulham stoppet det litt opp etter jul, og i siste halvdel av sesongen minnet Fulham mer om et bunnlag, enn et lag som hadde ambisjoner om å kjempe i toppen av tabellen. Symons tviholdt på en diamantformasjon som nesten aldri ga resultater, og som førte til at supporterne ble frustrerte. En brukbar avslutning på sesongen sørget for at Fulham holdt seg unna nedrykksstrid helt på tampen, men likevel er det litt overraskende at Symons ser ut til å fortsatt ha tillit som sjef på Craven Cottage. Det første punktet på hans liste over ting å gjøre i sommer, bør være å hente inn noen dyktige kantspillere.

Nøkkelspiller: Ross McCormack

Toppscorer: Ross McCormack (17 mål)

Flest målgivende: Ross McCormack (9 målgivende pasninger)

Terningkast: 2

_____________________________________________________________________________

Huddersfield Town

Tabelltips: 17. plass

Plassering: 16. plass

Vurdering: Mark Robins ledet Huddersfield Town gjennom hele sesongoppkjøringen, men etter 0-4 hjemme mot AFC Bournemouth i sesongåpningen ble han enig med klubben om å gi seg som Terriers-sjef. En såpass rask managerendring kombinert med at flere nøkkelspillere som Oliver Norwood og Adam Clayton ble solgt, kunne fort ha resultert i en forferdelig sesong for Yorkshire-klubben. Det gjorde det ikke, og det skal deres nåværende manager Chris Powell ha en del av æren for. Han sørget for at Huddersfield vant kamper jevnt gjennom sesongen, slik at de hele tiden holdt seg på avstand fra den grufulle bunnstriden. Selv om de ikke sto i fare for å rykke ned mot slutten av sesongen, må det sies at de på ingen måter overbeviste utover våren. Bare tre av de sytten siste ligakampene endte med seier, og man sitter litt med følelsen av at Powell muligens ikke er den rette mannen til å lede Huddersfield mot nye høyder. Noe av det største problemet til The Terriers denne sesongen var deres svake forsvarsspill. Powell vekslet mellom både tre og fire mann i forsvarsrekken, men klarte ikke helt få den stabiliteten og roen i de bakre rekker som det han nok gjerne hadde ønsket seg. Kort oppsummert var det alt annet enn en imponerende sesong av de blå og hvite, men med tanke på stallen som Powell hadde til rådighet kan man ikke være for kritisk.

Nøkkelspiller: Jacob Butterfield

Toppscorer: Nakhi Wells (11 mål)

Flest målgivende: Jacob Butterfield (8 målgivende pasninger)

Terningkast: 3

________________________________________________________________________________

Ipswich Town

Tabelltips: 7. plass

Plassering: 6. plass

Vurdering: Helt siden Mick McCarthy ble ansatt som ny manager på Portman Road har Ipswich Town sett ut som et solid topplag i Championship. Forrige sesong var McCarthys første hele sesong som Ipswich-sjef, og i løpet av det året var de stabilt gode gjennom hele sesongen. Den gangen holdt det ikke helt til play-off, men denne sesongen løftet Ipswich seg enda et par hakk. Med et mannskap som knapt koster mer enn en pizza på Dolly Dimples klarte McCarthy holde traktorguttene helt i toppen av tabellen nesten hele sesongen. Bakover på banen var de svært solide med et stopperpar bestående av Christophe Berra og Tommy Smith, mens fremover på banen handlet det meste om én mann. Daryl Murphy var lenge i skyggen til David McGoldrick, men denne sesongen var det ingen angrepsspillere som var bedre enn den tidligere Sunderland-spissen. Han ble toppscorer med 27 mål, og skal ha en stor del av æren for at Ipswich lenge var med i kampen om direkte opprykk til Premier League. Fra januar til mars ble det en del tap for blåtrøyene, og det førte de fra toppen av tabellen og ned til en kamp om å sikre seg play-off. Den jobben fikset de med knappest mulig margin, og fikk dermed møte erkerival Norwich City i play-off semifinale. Der ble det et skuffende 2-4 tap sammenlagt, noe som betyr at Ipswich må ta en ny sesong i Championship. Nå blir det interessant å se om McCarthy kan ta Ipswich det siste skrittet videre, eller om de vil stagnere neste sesong.

Nøkkelspiller: Daryl Murphy

Toppscorer: Daryl Murphy (27 mål)

Flest målgivende: Paul Anderson (7 målgivende pasninger)

Terningkast: 5

__________________________________________________________________________

Leeds United

Tabelltips: 15. plass

Plassering: 15. plass

Vurdering: Det var som vanlig knyttet stor spenning til Leeds United denne sesongen. Massimo Cellino hadde kommet inn som eier, og han snakket stort om ambisjonene om å gjøre Leeds til en Premier League-klubb igjen. På spillerfronten ble det hentet inn en haug med forholdsvis ukjente spillere, som man ikke kunne være helt sikker på hvordan ville få det til i Championship. Uprøvde spillere er alltid spennende, men Cellino skjøt seg litt i foten da han valgte å ansette ukjente Dave Hockaday som ny hovedtrener. Den tidligere Forest Green-sjefen var på ingen måter klar eller god nok for dette nivået, og etter bare seks kamper måtte han forlate Elland Road. Akademisjef Neil Redfearn tok over som midlertidig hovedtrener, og han klemte til med noen imponerende resultater, som for eksempel 3-1 borte mot AFC Bournemouth. Likevel valgte Cellino å gi jobben til Darko Milanic, istedenfor Redfearn. Den slovenske sjefen holdt bare 32 dager i managerstolen hos Leeds, og på den tiden vant han ikke en eneste kamp. Denne gangen fikk endelig Redfearn jobben på permanent basis, og under hans ledelse fikk The Peacocks en stor opptur utover våren. Leeds gikk fra å ligge ett poeng over nedrykk ved årsskiftet, til å ha en 17 poengs luke til nedrykk i midten av mars. Da ble plutselig assistenttrener Steve Thompson suspendert bak Redfearns rygg, og deretter fulgte fem tap på rad. Sesongen endte til slutt med en skuffende plass midt på tabellen, og etter sesongslutt ble Uwe Rösler ansatt som ny hovedtrener, til tross for at det ikke hadde kommet noen offisiell melding om at Redfearn hadde mistet jobben sin. Sirkus Leeds leverte med andre ord varene gjennom hele sesongen, men kanskje kan de neste sesong skape overskrifter på grunn av det som skjer på banen, istedenfor alt tullet som foregår bak lukkede dører.

Nøkkelspiller: Alex Mowatt

Toppscorer: Mirco Antenucci (10 mål)

Flest målgivende: Soulaymane Doukara og Stephen Warnock (3 målgivende pasninger)

Terningkast: 3

____________________________________________________________________________

Middlesbrough

Tabelltips: 14. plass

Plassering: 4. plass

Vurdering: Jeg kan ikke gjøre annet enn å innrømme at jeg ikke ga Aitor Karanka nok respekt for den jobben han la ned for å få kontroll på forsvaret til Boro forrige sesong. For meg fremsto Boro under Karanka som et lag som hadde et alt for stort fokus på den defensive biten, og derfor trodde jeg de skulle få det tøft med å blande seg inn i toppen denne sesongen. Heldigvis for Boro-fansen tok jeg grundig feil, og istedenfor å bare fokusere på det defensive, klarte de videreutvikle angrepsspillet gjennom sommerferien i fjor. Det solide forsvarsspillet og de dyktige offensive spillerne viste seg å bli en meget bra kombinasjon, og til tross for et par feilskjær helt i starten av sesongen, gikk det ikke lenge før vi så at Boro var et lag man måtte regne med i toppen. De offensive spillerne Patrick Bamford, Lee Tomlin, Kike og Albert Adomah var såpass gode fremover på banen at Boro kunne stå igjen med opptil seks mann mens de var i angrep. Da er det ikke så merkelig at rødtrøyene slapp inn desidert færrest scoringer i Championship denne sesongen. Fra begynnelsen av september og frem til slutten av februar tapte Boro bare to(!) kamper, og på det tidspunktet holdt jeg Boro som opprykksfavoritt. Dessverre for Boro ble det et par smeller på tampen av sesongen som førte til at de måtte ut i play-off. Der feide de først over Brentford, før det ble et sviende nederlag i finalen mot Norwich City. Nå får Karanka den tøffe jobben med å riste av seg det skuffende finaletapet. Det er en oppgave mange har slitt med tidligere.

Nøkkelspillere: Daniel Ayala og Grant Leadbitter

Toppscorer: Patrick Bamford (17 mål)

Flest målgivende: Lee Tomlin (10 målgivende pasninger)

Terningkast: 5

_________________________________________________________________________________

Millwall

Tabelltips: 22. plass

Plassering: 22.plass

Vurdering: Etter fem sesonger på nest øverste nivå i engelsk fotball måtte Millwall ta den tunge turen ned til League One i vår. Det var langt fra noen overraskelse før sesongstart, ettersom Millwall hadde et av de svakeste mannskapene på papiret før første spark på ballen var unnagjort i august. Det var vanskelig å se hvem som skulle stå frem og redde klubben med scoringer fremover på banen, og det var vanskelige å se for seg forsvaret holde stand mot de kvalitetsspissene som man finner i Championship. London-klubben startet sesongen på fint vis med ti poeng på de fem første kampene, men etter det gikk det bare nedover med løvene. Fra begynnelsen av september og frem til månedsskiftet januar/februar vant de bare to kamper, og allerede på det tidspunktet lå Millwall meget dårlig an i bunnen av tabellen. I begynnelsen av februar fikk de seg en liten opptur med imponerende seire mot Nottingham Forest og Birmingham City, men så kom en ny nedtur. De ni neste kampene passerte uten en eneste seier, og det så hele tiden mørkt ut for Ian Holloway & Co. Mot slutten av sesongen ble sitatmaskinen fra Bristol erstattet av klubblegenden Neil Harris, men heller ikke han kunne redde Millwall fra nedrykk. Til slutt endte Millwall på nedrykk med fem poeng opp til trygg plass, til tross for at Rotherham på plassen over streken hadde blitt fratatt tre poeng. Da sier det seg selv at nedrykket ikke akkurat var ufortjent.

Nøkkelspiller: Shaun Williams

Toppscorer: Lee Gregory (9 mål)

Flest målgivende: Scott McDonald (4 målgivende pasninger)

Terningkast: 2

____________________________________________________________________________

Norwich City

Tabelltips: 2. plass

Plassering: 3. plass

Vurdering: Det er vanskelig å vurdere sesongen til Norwich under ett. De startet sesongen med Neil Adams som manager, men resultatene under hans ledelse var ikke mer enn brukbare. De lå ikke helt i toppen, men avstanden til de beste lagene var ikke urovekkende stor den tiden Adams var sjef. Han valgte likevel å gi seg på begynnelsen av året etter et skuffende nederlag i FA Cupen mot Preston North End. Fansen var fornøyd med den avgjørelsen, ettersom man ikke helt følte at Adams fikk ut det beste av det som i mine øyne var den sterkeste troppen i hele Championship denne sesongen. Inn kom den unge og forholdsvis uerfarne manageren Alex Neil fra Hamilton Academial i Skottland, og siden han kom til klubben har det bare gått én vei for The Canaries. Under Neils ledelse tapte gultrøyene bare tre kamper resten av sesongen. De vant blant annet mot erkerival Ipswich Town i serien, og endte til slutt opp på en 3. plass med bare tre poeng opp til direkte opprykk. I play-offen fikk de to nye møter med sin erkerival, og det endte med avansement til finalen etter 4-2 sammenlagt. I finalen ble Middlesbrough slått 2-0 takket være en super åpning på kampen, og neste sesong skal Neil lede sitt Norwich i Premier League. Til tross for at sesongen endte med opprykk, klarer ikke Norwich kapre en 6er på terningen. De ustabile prestasjonene i første halvdel av sesongen, kombinert med den sterke troppen de har hatt denne sesongen, gjør at jeg ikke strekker meg lenger enn en 5er. Når det er sagt har jeg stor tro på at Norwich kan klare holde seg oppe i Premier League neste sesong.

Nøkkelspiller: Bradley Johnson

Toppscorer: Cameron Jerome (20 mål)

Flest målgivende: Nathan Redmond (13 målgivende pasninger)

Terningkast: 5

__________________________________________________________________________________

Nottingham Forest

Tabelltips: 8. plass

Plassering: 14. plass

Vurdering: Det begynner å bli en vane at Nottingham Forest ruster kraftig opp foran den nye sesongen, og nærmest bobler over av optimisme før det første sparket på ballen er tatt. Slik var det definitivt i år også med fantastiske spillere som Chris Burke, Michail Antonio og Britt Assombalonga på plass før sesongstart. Da Forest i tillegg startet sesongen med elleve kamper på rad uten tap, virket det som om noen av supporterne allerede hadde begynt å planlegge den kommende sesongen i Premier League. Dessverre for skogvokterne gikk det nok en gang slik det pleier å gjøre med Forest. De møtte veggen totalt utover i sesongen, og fra midten av september og frem til midten av januar vant Forest bare to kamper. Denne elendige perioden førte til at Forest ble liggende hele ti poeng bak play-off allerede i januar, og i begynnelsen av februar fikk manager Stuart Pearce sparken. Bare noen timer senere ble Dougie Freedman ansatt som ny sjef, men til tross for en umiddelbar opptur under sin nye sjef, ble det en skuffende avslutning på sesongen med åtte kamper på rad uten seier. Forest endte til slutt helt nede på en 14. plass på tabellen, og det er langt fra godt nok. Det store spørsmålet nå er om Dougie Freedman har det som skal til for å få Forest opp til Premier League igjen. Det kan fort bli vanskelig med tanke på overgangsforbudet de for øyeblikket innehar, men dersom de skulle få tilbake Andy Reid og Chris Cohen fra skader til den nye sesongen, vil de på mange måter fremstå som to nye nøkkelsigneringer med tanke på hvor lenge de har vært ute med skade. Uansett er det som vanlig spennende tider i vente for Forest.

Nøkkelspiller: Michail Antonio

Toppscorer: Michail Antonio (14 mål)

Flest målgivende: Michail Antonio (12 målgivende pasninger)

Terningkast: 2

______________________________________________________________________________

Reading

Tabelltips: 11. plass

Plassering: 19. plass

Vurdering: Forrige sesong holdt jeg Reading som en av opprykksfavorittene i Championship, men under Nigel Adkins ledelse så de aldri ut som noe mer enn en middelhavsfarer. Adkins fikk likevel starte årets sesong som Reading-sjef, men misnøyen bredde seg utover høsten. Reading klarte aldri være stabilt gode i første halvdel av sesongen, og forsvarsspillet til The Royals under Adkins ledelse var ikke særlig imponerende. Spillerne så ikke ut til å vite hvor de skulle være, og da rant ofte målene inn i feil ende av banen. Det hele toppet seg i desember da Reading tapte hele 1-6 borte mot Birmingham City, og da måtte Adkins gi seg som manager. Inn som erstatter kom den tidligere West Brom-sjefen Steve Clarke, og han fikk umiddelbart litt skikk på forsvarsspillet. Dessverre gikk det utover den offensive samhandlingen i laget, og dermed ble også den andre halvdelen av sesongen skuffende for Reading-fansen. Det ble en lang sesong i bunnen av tabellen, men heldigvis klarte de holde seg på god avstand fra de tre nederste plassene. Selv om det ble en begredelig sesong i ligaen, fikk Reading likevel en del å juble for i cupen. Der spilte de seg helt frem til semifinale på Wembley, hvor de endte opp med å tape mot Arsenal etter ekstraomganger. Det er vanskelig å være for kritisk med Reading ettersom et eierskifte førte til Adkins ikke fikk gjort unna sommerens overganger tidlig, samtidig mistet de to av deres beste spillere i Sean Morrison og Adam Le Fondre. Clarke har nå jobbet lenge med den defensive organiseringen, og dersom han klarer få litt mer kontroll på det som skjer fremover på banen, kan det plutselig gå bra for Reading neste sesong.

Nøkkelspiller: Adam Federici og Michael Hector

Toppscorer: Glenn Murray og Simon Cox (8 mål)

Flest målgivende: Jordan Obita (7 målgivende pasninger)

Terningkast: 2

______________________________________________________________________________

Rotherham United

Tabelltips: 19. plass

Plassering: 21. plass

Vurdering: Rotherham United rykket opp til Championship via play-off, og det var vanskelig å vite hva man kunne forvente av den upopulære manageren Steve Evans og hans Yorkshire-klubb. Under sommerens overgangsvindu hentet Rotherham inn en ny spiller annenhver dag (Det føltes i hvert fall slik), og det virket som om de ville ha dobbel dekning med jevngode spillere i alle posisjoner. En fin tanke, men noe som sjeldent funker i praksis. Etterhvert og utover i sesongen ble det hentet inn en haug med spillere på lån fra diverse klubber, og totalt brukte Rotherham United hele 42 spillere gjennom årets sesong. Ikke overraskende ble det derfor varierende prestasjoner fra The Millers gjennom hele sesongen, og det var vanskelig å vite hva man kunne forvente når de gikk på banen. De lå hele tiden like over nedrykksstreken, og det virket lenge sannsynlig at rødtrøyene kom til å blande seg inn i bunnstriden ved sesongslutt. Det scenarioet virket enda mer sannsynlig da Rotherham fikk tildelt en poengstraff på 3 poeng etter å ha brukt en ikkeberettiget spiller, men til tross for poengtrekk klarte de holde seg med fem poengs margin. Steve Evans ble så glad for å holde seg at han stilte opp i sombrero og sandaler under sesongavslutningen på Elland Road. Rotherham har nå klart målet om å holde seg i første sesong, og nå får vi se om de klarer bygge videre og ta nye skritt, eller om de vil få problemer med den tøffe andresesongen som enkelte nyopprykkede lag sliter med.

Nøkkelspiller: Richie Smallwood

Toppscorer: Matt Derbyshire (9 mål)

Flest målgivende: Ben Pringle (7 målgivende pasninger)

Terningkast: 3

_____________________________________________________________________________

Sheffield Wednesday

Tabelltips: 18. plass

Plassering: 13. plass

Vurdering: Jeg tror ikke noen Sheffield Wednesday-supportere blir fornærmet dersom jeg kårer deres favorittlag til å være sesongens gråe mus i Championship. Det virket som om Stuart Gray hadde valgt å fokusere såpass mye på forsvarsspill gjennom sommerferien i fjor, at de nærmest hadde glemt at fotball handler om å score mål også. Spesielt på hjemmebane ble det veldig tydelig, og man kan ikke si at Wednesday-supporterne har fått valuta for pengene dersom de kjøpte sesongkort denne sesongen. På 23 kamper på Hillsborough scoret uglene bare 16(!) ganger. Det gir et snitt på 0.7 mål per hjemmekamp. Når de samtidig hadde en fantastisk keeper og et solid forsvarsspill, ble det ikke scoret mange mål på Hillsborough denne sesongen. Det positive for Wednesday var at deres gode forsvarsspill sørget for at de plukket poeng jevnt og trutt gjennom sesongen, og det så aldri ut som om Wedensday skulle ende på noe annet enn en kjedelig plass midt på tabellen. Ved sesongslutt havnet de på en 13. plass med 18 poeng opp til play-off og 19 poeng ned til nedrykk. Mye mer midt på tabellen enn det, er det vanskelig å komme. Mot slutten av sesongen virket det som om de tok foten av gasspedalen, og bare to av de ti siste kampene ga tre poeng. Selv om årets sesong ikke ga mye å juble for, er det spennende tider i vente for The Owls. Glenn Roeder har kommet inn for å hjelpe Stuart Gray, og klarer de finne en løsning på de offensive problemene, kan 2016 bli et meget bra år for guttene fra stålbyen.

Nøkkelspiller: Keiren Westwood

Toppscorer: Chris Maguire og Atdhe Nuhiu (8 mål)

Flest målgivende: Jaques Maghoma (7 målgivende pasninger)

Terningkast: 3

_________________________________________________________________________________

Watford

Tabelltips: 10. plass

Plassering: 2. plass

Vurdering: Etter store utskiftninger og utbygging av stadion klarte endelig Watford rykke opp til Premier League under Pozzo-familiens ledelse. Over tid har de gjennom sine søsterklubber Granada og Udinese satt sammen et fantastisk lag som helt klart har vært gode nok for å rykke opp. I første sesong etter at Pozzo-familien kjøpte klubben røk Watford i play-off finale mot Crystal Palace. I den påfølgende sesongen kom nedturen etter finaletapet, noe som førte til at Gianfranco Zola ga seg som sjef på Vicarage Road. Inn kom Beppe Sannino, og han så ut til å kunne få ut mye bra av dette Watford-laget. Han startet også denne sesongen som sjef for The Hornets, men etter bare fem kamper valgte han å gi seg. Det til tross for at Watford på det tidspunktet lå på en andreplass på tabellen. Sannino skulle visstnok ha havnet på kant med spillerne, og i tiden fremover skulle man få se et managersirkus uten like på Vicarage Road. Spanjolen Oscar Garcia tok over etter Sannino, men etter bare en liten måned måtte han gi seg på grunn av dårlig helse. Billy McKinlay overtok da sjefsstolen, men der fikk han bare sitte i en liten uke før Slavisa Jokanovic fikk jobben i begynnelsen av oktober. Watford hadde dermed hatt fire forskjellige hovedtrenere i løpet av en måneds tid. Alle utskiftningene på sidelinjen så ikke ut til å påvirke laget noe særlig på banen, og med unntak av en elendig periode i november, hentet Watford poeng jevnt og trutt. Den store svakheten til Watford var likevel at de ofte hadde veldig ustabile prestasjoner. De kunne vinne en tøff bortekamp, for å så gå på trynet mot et svakt lag i den neste. Utover våren klarte endelig Jokanovic gjøre noe med de svingende prestasjonene, og fra midten av januar og frem til sesongslutt hadde The Hornets solide 15-3-3. Det var nok til å sikre seg en av de to plassene som ga direkte opprykk til Premier League, til tross for at de hadde dårlige 3-4-7 mot de åtte beste lagene i Championship denne sesongen. Med tanke på det speidernettverket Watford har til rådighet, kombinert med gode økonomiske muskler, tror jeg det fort kan gå lenge til vi får se Watford i Championship igjen.

Nøkkelspiller: Troy Deeney

Toppscorer: Troy Deeney (21 mål)

Flest målgivende: Troy Deeney (9 målgivende pasninger)

Terningkast: 5

_______________________________________________________________________________

Wigan Athletic

Tabelltips: 3. plass

Plassering: 23. plass

Vurdering: Hvert år er det minst ett lag i Championship som overpresterer enormt eller går helt på trynet. Forrige sesong var det Burnley som overrasket alle ved å rykke opp, til tross for at de av mange ble spådd en plass helt i bunnen av tabellen. Denne sesongen er det definitivt Wigan Athletic som har overrasket mest, men dessverre ikke på en positiv måte. For ett år siden ledet Uwe Rösler sitt Wigan-lag til semifinale i FA Cupen, og play-off plass i ligaen. Formen var fantastisk, og jeg holdt The Latics som favoritt av de fire lagene som skulle spille play-off. Dessverre for Wigan-fansen ble det tap mot QPR i semifinalen, men det var likevel ingen grunn til å henge med hodet. Wigan brukte nemlig den kommende sommeren til å forsterke laget med spillere som Don Cowie, Emyr Huws, Oriol Riera, Adam Forshaw, William Kvist og Andy Delort. Selv om viktige James McArthur forlot klubben, var det likevel ingen tvil om at Wigan hadde et av ligaens beste lag på papiret. Til tross for det gode mannskapet og den gode vårsesongen stemte likevel ingenting for Rösler utover høsten. I begynnelsen av november fikk tyskeren sparken etter bare én seier på de tolv siste kampene, og på det tidspunktet lå Wigan på nedrykksplass. Inn ble Malky Mackay hentet, og da forventet alle at ting skulle snu umiddelbart. Det gjorde det ikke, og etter 172 dager fikk Mackay sparken etter å bare ha kapret 19 av 72 mulige poeng, samtidig som Wigan ikke hadde vunnet en eneste hjemmekamp under Mackays ledelse. Tidligere kaptein Gary Caldwell tok over klubben ut sesongen, men han klarte heller ikke styre Wigan unna nedrykk til League One. Det var kanskje ikke så rart at sesongen endte med nedrykk for The Latics med tanke på at de gikk åtte måneder uten en eneste hjemmeseier. Caldwell har fått jobben med å lede Wigan opp til Championship igjen, og det virker som om de har planer om å satse friskt for å klare det. Kanskje vil det ikke gå lenge før vi får se de blå og hvite tilbake på nest øverste nivå i engelsk fotball.

Nøkkelspiller: James McClean

Toppscorer: James McClean (6 mål)

Flest målgivende: James McClean (6 målgivende pasninger)

Terningkast: 1

____________________________________________________________________________

Wolverhampton Wanderers

Tabelltips: 5. plass

Plassering: 7. plass

Vurdering: Jeg hadde store forventninger til Wolverhampton Wanderers denne sesongen, og derfor var jeg litt skuffet over at de ikke klarte blande seg inn blant de seks beste ved sesongslutt. Forrige sesong herjet de i League One hvor de rev i stykker alt de møtte på av motstand, og det gjorde de ved hjelp av ballbesittende og underholdene fotball. Denne sesongen skulle de bygge videre på det, men det virket som om de etter en fin start på sesongen ble “funnet ut av” av de andre lagene i Championship. Wolves slet plutselig veldig, og de gikk på flere stygge blemmer i november. Wolves fremsto som litt naive i spillet sitt, manglet tempo på topp, mens midtbanen ikke presterte på sitt vante nivå. Manager Kenny Jackett gjorde da et par nødvendige endringer, og plutselig var Wolves tilbake på vinnersporet igjen. I desember og januar tapte de knapt en kamp, mens de ut sesongen leverte stabilt gode prestasjoner og sikret seg dermed nok poeng til å være med i kampen om play-off. Spesielt troikaen Benik Afobe, Nouha Dicko og Bakary Sako viste seg frem fra sin aller beste side utover våren, og dersom du har hørt sangen som Wolves-fansen sang til sine tre juveler, har du den sannsynligvis fortsatt på hjernen. Afobe ble hentet fra Arsenal i januar, etter at han hadde imponert stort for MK Dons i første halvdel av sesongen. Storspillet tok han med seg videre til Wolves, og i løpet av de få månedene han har vært på Molineux, har han scoret hele 13 mål. Det var likevel akkurat ikke nok til å sikre seg play-off, ettersom Wolves endte på den bitre syvendeplassen med fire plussmål færre enn Ipswich Town som havnet på 6.plass. Nå venter en spennende sommer for Wolves, og det virker som om de har planer om å satse ganske kraftig foran den nye sesongen. Det bør de nesten gjøre også, ettersom Bakary Sako forlater klubben i sommer.

Nøkkelspiller: Bakary Sako

Toppscorer: Bakary Sako (15 mål)

Flest målgivende: Kevin McDonald (11 målgivende pasninger)

Terningkast: 4